Frida er moren til Gustav, en fantasifull og kreativ gutt som sliter med å få seg venner. Hun bærer med seg alle hans forventinger og nederlag, og bruker mye av sin tid på å legge til rette for hans sosiale liv.
Da jevngamle Isak flytter inn i naboleiligheten, og ikke bare guttene, men også foreldrene finner tonen, gjør Frida det hun kan for at vennskapet skal bestå.
Gustav er en roman som handler om hvor sammenvevd foreldre og barns følelsesliv kan bli, om en kvinne som lever mer i sitt barns kropp enn sin egen.
Marte Magnusdotter Solem (f. 1978) er vokst opp i Oslo og utdannet skuespiller ved Statens Teaterhøgskole. Hun har gått på Aschehougs forfatterskole. "Jeg har mer jeg vet du vil like" er hennes første bok.
GUSTAV! Da jeg var selvmedlidende i koronaens grep, ba jeg om anbefalinger av fine ting og flere av dere mente jeg burde lese Gustav. Nå har jeg gjort det, uten korona, men med klump i brystet og vondt i magen allikevel. Dette er en ordentlig vond bok. Herregud, jeg får lyst til å sette alt på pause og klemme hovedpersonen Frida, mens ungene og naboene og kollegene og mannen er i frys. Pust med magen, legg deg på gresset, pass på deg selv. Men man kan ikke pause verden og man kan i hvert fall ikke pause andre mennesker. De lever sine egne liv. Dette er en historie om å være mamma, om å ville gjøre alt for barna sine, om å se på utenfra og vite at man nettopp ikke kan gjøre alt for barna sine, og om hvor vondt det gjør. Hele denne boka er vond, og allikevel elska jeg den. Det er godt gjort å stramme det sånn til, helt fra første til siste side. Og det er ingen helter her, alle er bare mennesker, noen ganger vil man klemme dem, andre ganger vil man himle med øya, som tenåringsdatteren, og si: Herregud, slapp av! Men det er ikke så lett, ikke sant, og denne boka viser hvordan det er å ikke ha det så lett. Denne boka er en knytta neve, denne boka er høye skuldre og hjertet i halsen, denne boka er barnet som ikke klarer å bruke orda sine, men som kaster ting i stedet. Denne boka er utrolig god og vond og jeg anbefaler den til absolutt alle. Det er vanskelig å være liten, men det er faen meg vanskelig å være stor også. Livet!
Gjennomført dialogdrevet roman om en gutt med sosiale «utfordringer», mammas eskalerende bekymringer, gjenkjennelige familiesituasjoner. Det kunne blitt en forutsigbar fortelling, som så mange liknende fortellinger. Men denne hever seg høyt, både i oppbygging og form. Anbefales sterkt til alle som er opptatt av familierelasjoner, dilemmaer og god litteratur (som ikke er det Aftenpostens anmelder kaller «kunstprosa»).
Ble slukt av fortellingen og hadde en klump i magen for den var så spennende. Som lærer kjente jeg igjen samspillet mellom guttene og hvor vanskelig det kan være for noen. Utrolig bra bok.