Frida er moren til Gustav, en fantasifull og kreativ gutt som sliter med å få seg venner. Hun bærer med seg alle hans forventinger og nederlag, og bruker mye av sin tid på å legge til rette for hans sosiale liv.
Da jevngamle Isak flytter inn i naboleiligheten, og ikke bare guttene, men også foreldrene finner tonen, gjør Frida det hun kan for at vennskapet skal bestå.
Gustav er en roman som handler om hvor sammenvevd foreldre og barns følelsesliv kan bli, om en kvinne som lever mer i sitt barns kropp enn sin egen.
Marte Magnusdotter Solem (f. 1978) er vokst opp i Oslo og utdannet skuespiller ved Statens Teaterhøgskole. Hun har gått på Aschehougs forfatterskole. "Jeg har mer jeg vet du vil like" er hennes første bok.
GUSTAV! Da jeg var selvmedlidende i koronaens grep, ba jeg om anbefalinger av fine ting og flere av dere mente jeg burde lese Gustav. Nå har jeg gjort det, uten korona, men med klump i brystet og vondt i magen allikevel. Dette er en ordentlig vond bok. Herregud, jeg får lyst til å sette alt på pause og klemme hovedpersonen Frida, mens ungene og naboene og kollegene og mannen er i frys. Pust med magen, legg deg på gresset, pass på deg selv. Men man kan ikke pause verden og man kan i hvert fall ikke pause andre mennesker. De lever sine egne liv. Dette er en historie om å være mamma, om å ville gjøre alt for barna sine, om å se på utenfra og vite at man nettopp ikke kan gjøre alt for barna sine, og om hvor vondt det gjør. Hele denne boka er vond, og allikevel elska jeg den. Det er godt gjort å stramme det sånn til, helt fra første til siste side. Og det er ingen helter her, alle er bare mennesker, noen ganger vil man klemme dem, andre ganger vil man himle med øya, som tenåringsdatteren, og si: Herregud, slapp av! Men det er ikke så lett, ikke sant, og denne boka viser hvordan det er å ikke ha det så lett. Denne boka er en knytta neve, denne boka er høye skuldre og hjertet i halsen, denne boka er barnet som ikke klarer å bruke orda sine, men som kaster ting i stedet. Denne boka er utrolig god og vond og jeg anbefaler den til absolutt alle. Det er vanskelig å være liten, men det er faen meg vanskelig å være stor også. Livet!
God, intens. Tidvis i overkant, men kanskje det berre er Frida og Gustav som er litt i overkant. Altså eit veldig godt portrett av to karakterar som ein kan finne biter av seg sjølv i.
Gustav er kreativ med en herlig fantasi og intensitet og et rikt arsenal av historier. Men skolen og samfunnet verdsetter ikke det blant barn lenger. Ikke blant stressa mødre heller, som selvrealiserer seg nærmest, eller går til grunne i kampen for at Gustav skal bli likt, eller bare akseptert. Så hva gjør det med en å ikke bli likt, kontinuerlig korrigert og samtidig merke at en ikke klarer å tilpasse seg flokken. Er det enkeltpersoner som skal tilpasse seg, eller er det samfunnet som må åpne de trange normalitetsidealer?
Virkelig en bok som utfordrer egen oppførsel og oppfatning.
Gjennomført dialogdrevet roman om en gutt med sosiale «utfordringer», mammas eskalerende bekymringer, gjenkjennelige familiesituasjoner. Det kunne blitt en forutsigbar fortelling, som så mange liknende fortellinger. Men denne hever seg høyt, både i oppbygging og form. Anbefales sterkt til alle som er opptatt av familierelasjoner, dilemmaer og god litteratur (som ikke er det Aftenpostens anmelder kaller «kunstprosa»).
En emosjonell berg og dalbane. Vi følger en familie med et utagerende barn, Gustav, gjennom et år. Det er vanskelig å oppsummere boken kort i en anmeldelse her. Men den fungerer som en utrolig god skildring av en familie i ubalanse, med dype daler, men også noen fine høyder. Det kan virke som om Gustavs tilfredshet er vippepunktet for alt, derfor blir boken nesten en spenningsroman: Vil det nye vennskapet vare? Hvor jævlig går Halloween, hva var lyden på rommet? Ispedd dette er det også glimrende dialog som maler frem ubalansen og spenningen. Karakterene er troverdige og du føler sympati for de fleste (kanskje ikke Malin). En ekstra bonus for den levende og gode beskrivelse av mild beruselse på s74/75. Boken er sår, morsom, spennende og ekstremt godt komponert. Sterk, sterk firer.
Klarte ikke å legge den fra meg. Heftig leseopplevelse for en far til tre, det er det ingen tvil om. Kjenner meg igjen i så mye, selv om historien fortelles fra mors synspunkt. Utrolig bra!
Sterk bok som viser mor Frida sin frustrasjon over Gustavs situasjon og hennes vanskeligheter med å regulere egne følelser rundt den.
Er det Gustav eller er det mor som er ‘problemet’ boka belyser? Hva er ‘problemet’ egentlig? - Gustav’s situasjon eller mors følelser? Forfatteren har en litt for tydelig intensjon med temaet i boka, som gjør at den kan oppleves intens. Den kommer i veien for den litterære kvaliteten.
Boka viser hvor innsausa i det fysisk/materielle man kan bli, og hvor enorm effekt det har, hvor styrt man kan bli av det ytre, både tanker, følelser og handlinger, når man ikke klarer å se, eller får hjelp til å se, større og indre sammenhenger i det som skjer. Det ligger en usagt psykologi i teksten som viser dette at hvis et barn har et problem, er det kanskje foreldrene som trenger hjelp. Savner mer og dypere refleksjon og innsikter hos mor rundt dette. I stedet avviser Frida nabo Synne's hint om å lære av hverandre, være speil for hverandre. Boka følger ikke opp dette. Frida søker ikke hjelp, snakker ikke med andre om problemene, frustrasjonene. I stedet viser boka hvor viktig det er for Frida at Gustav og familien faller inn i 'normalen'.
Godt lettlest språk, enkle, hverdagslige ord som passer handlingen. Den dialogbaserte teksten gjør at boka får et driv som forsterker handlingen og som gjør boka vanskelig å legge fra seg. Hvis man ikke er glad i, eller er vant med dialogbaserte tekster, kan boka oppleves slitsom, selv om man føler med mor og Gustav. Boka er ‘kjapp’, urolig og gir inntrykk av at forfatteren ikke tør berøre temaet i dybden. Det er kanskje et bevisst grep for å vise uroen i familien? Uro, både rundt og i mor og Gustav.
De andre personene i boka blir representanter for det mor prøver å få til - fasaden, normaliteten, men også som deler av problemet. Vi blir ikke kjent med de som egne mennesker. De blir istedet ‘brukt’ som verktøy for å gi liv til teksten.
I starten er den så vestkant og jålete øvre middelklasse at jeg får spunk. Men mot slutten må jeg både gråte litt og le høyt. Fortelleren Frida har tre barn - to helt vanlige og et ADHD-barn i midten. Vi følger henne og familien gjennom trekvart år, hvor hun blir tiltakende mer nevrotiske inntil hun noen ganger framstår helt autistisk selv - på en gjenkjennelig måte. Hvem har ikke lyst til noen ganger å si akkurat hva man tenker og føler, om det er aldri så barnslig og desperat. Jeg gjetter at denne boka vil være til trøst og være gjenkjennelig for mange. Den smertefulle følelsen av at hun elsker barnet sitt, men virkelig ikke alltid liker ham, sitter i.
Opprivende og medrivende! Jeg krympet meg av hvor hardt Frida prøver å hjelpe 9-åringen Gustav sosialt, og hvor hjelpeløst det er. En god og balansert bok som tar opp mye - å være annerledes, hvor vanskelig vennskap kan være, mobbing, intenst foreldreskap - men ikke gir fasitsvar eller moralsk pekefinger.
Ble overraskende involvert i denne historien! Intenst å følge Fridas bekymringer for Gustav, det føltes veldig levende! Ble litt svimmel av de lange dialogene hvor det er veldig mye navn som brukes, selv om det jo kan bli intenst når fem (eller flere) mennesker vil høres på samme tid. Alt i alt en veldig god bok!
I starten var det uvant å lese så mye dialog, men boka vokser for hver side. Her er ingen skurker eller helter, bare folk og unger som gjør så godt de kan i vanskelige situasjoner. Mange vil kjenne seg igjen, uansett om du har en Isak eller Gustav. Eller en Jakob :)
Ble slukt av fortellingen og hadde en klump i magen for den var så spennende. Som lærer kjente jeg igjen samspillet mellom guttene og hvor vanskelig det kan være for noen. Utrolig bra bok.
Nydelig bok der man både synes synd på hovedpersonene og samtidig får lyst å riste fornuft inn i dem. Gode skildringer av hvor vanskelig det er å gjøre det som er riktig når man oppdrar barn.