Sjelesorg

by Dag Johan Haugerud

Fortelleren i denne romanen er diakon og jobber i en kirke i Oslo. Han er ikke kristen, men har valgt yrket fordi han ønsker å være et medmenneske, og fordi nettopp diakonien gir ham mulighet til å møte mennesker i hverdagen. Gjennom en bekjent møter han en mann som han er både tiltrukket og litt frastøtt av. Samtalen mellom dem tar en retning han ikke liker, bort fra det hverdagslige og inn i det eksistensielle. I utgangspunktet ville han ha sex med mannen, kanskje til og med utvikle et forhold, men nå som samtalen har fått preg av sjelesorg, føles det som om han står i fare for å utnytte sin rolle som diakon og dermed bryte med yrkesetikken.

Sjelesorg er en tilsynelatende stillferdig og likevel intenst borende roman som stiller spørsmål om tro, og om hvordan begjær og tiltrekning skal avstemmes mot behovet for å ta ansvar og ha omsorg for andre.

Hardcover

First published September 3, 2025

About the author

Dag Johan Haugerud er en norsk forfatter, filmskaper og bibliotekar.
Han har bibliotekarutdannelse fra Høgskolen i Oslo mellomfag i filmvitenskap fra Stockholm Universitet, teatervitenskap fra Universitetet i Oslo og forfatterstudium fra Høgskolen i Telemark.

Han debuterte som forfatter i 1999 med romanen "Noe med natur". I 2002 utga han romanen "Den som er veldig sterk, må også være veldig snill", som også ble oversatt og utgitt i Frankrike.
I 2011 kom romanen "Hva jeg betyr" som fikk strålende mottagelse og var blant kritikernes favoritter i Aftenposten. "Enkle atonale stykker for barn" er Haugeruds fjerde roman.

Reviews

[Stine · Rating 5 out of 5]

Det føles som om han skriver akkurat som jeg tenker, men jeg klarer jo på ingen måte å tenke like bra som han skriver, så jeg har jo litt å jobbe med ser jeg.

[Ole-Morten Algerøy · Rating 5 out of 5]

Sååå fin miiihh :’-)

[Sausan · Rating 5 out of 5]

JEG 💙 DJH

[Kimothy · Rating 5 out of 5]

Faen! Så god.

[Lars Halvor Andreassen · Rating 4 out of 5]

Klarer ikke se for meg noe annet enn at de mannlige hovedpersonene i Haugeruds bøker er en blanding av Jan Gunnar Røise og DH selv.

[Randi · Rating 4 out of 5]

4.5! Denne var fin

[Maria Hestad]

Fin og søt. Ofte så fin at i vil lese den høyt for andre. Dag Johan Haugerud må ha brukt så ekstremt mye tid til å bare lytte til andre menneska prate. Han gjengir helt alminnelige samtala på en naturtro måte, men løfte dem til å bli så viktige at man sett pris på dem man har selv. En veldig oppløftende bok!

[Aurora Kallevåg · Rating 5 out of 5]

Han skrive så nydelig og langsomt på ein fin og behagelig måte og ikkje ein nå kjede eg meg måte

[Thea Trøen Bjertnes · Rating 5 out of 5]

Sjelesorg av Dag Johan Haugerud er en interessant roman som fikk meg til å gråte av en sekvens der forfatteren skildrer et menneskes følelse av håpløshet. Samtidig var det en annen sekvens noen sider seinere som jeg lo høyt av. Haugerud skriver troverdige dialoger. Jeg synes romanen viser hvordan hovedpersonen Thomas er et menneske som står overfor et dilemma og samtidig bare er et menneske i verden. Romanen er underfundig, varm og humoristisk, jeg satte stor pris på å lese den. Sjelesorg er definitivt en av mine favorittbøker som er utgitt i 2025.

[Rasma Haidri · Rating 3 out of 5]

spoiler

The problem is that this lay clergy guy can’t distinguish a first-date with someone who talks about his troubles at work from an on-the-job encounter with someone who has sought his counsel. So when he feels emotional intimacy with a potential lover he loses his sexual desire. Is that a common problem? No. So what makes it this guy’s problem? I don’t think we know. The story isn’t specific enough to be universal, so it ends up feeling, dare I say superficial? Maybe.

The book blurb says the story is about the need to balance lust and attraction with the responsibility of caring for someone. I think that would be true if the counselor found himself attracted to a person who has come to him with an emotional need, but this is about relationships outside the lay clergy’s job. His problem as I see it is that he is in his head 24/7, analyzing others in relation to himself. To me the book is about how over-thinking lets life pass you by; that when it comes to love you need to balance your rational analysis with some kind of intuitive faith in the unknown outcome of your actions.

I confess I grew impatient with the protagonist, and didn’t empathize with him as other reviewers have. Maybe I read too fast. I kept thinking as I read, “Stop talking to yourself!” Well, in the very end he does take action, but … I guess I’m hard-hearted… it was almost too cute. No, it was nice. It was good. It bookended the book, circled back to the beginning. Potential happy ending.

I like the author. I like the prose. I don’t like the characterization, which is problematic in a character-driven book. I don’t like the title. How can an author who comes up with titles like “Enkle atonale stykker for barn” give away the theme of this novel “Sjelesorg” in its title?

This may be one of those books I reread years later, rate 5, look at my review and wonder what I was going on about.

[Edvard Stenersen · Rating 4 out of 5]

god bok! svakt fire stjerner for meg. minner om filmene hans på de gode måtene, dvs. flott dialog og samspill mellom karakterene, svært rikt indre liv og massevis av fine betraktninger om kjærlighet, religion og annet stort og smått. anbefales om du liker the movies

[Isabell El-Melhaoui · Rating 4 out of 5]

Solid og velskrevet. Typiske Haugerudske karakterer, dialoger og betraktninger, uten at det blir for påtatt inderlig (som jeg feks syns særlig den siste filmen hans ble, men vet ikke om det er en rettferdig sammenligning?). Og diakonen Thomas må jo nesten være F.S’ rake motsetning når det kommer til profesjonsetiske overveielser. Minner meg om presten i Ville fristelser!

[Hanne · Rating 5 out of 5]

ingen forstillelse i teksten. haugerud er god, altså.

[Sjur Selsvik · Rating 5 out of 5]

Fantastisk. Gjennom boken skrives det frem et kobbel interessante karakterer. Alle skrives med en så realistisk tvetydighet. Det er vanskelig å vite om folk er gode eller ei, men likevel kjenner jeg dem. Den har noe av den beste dialogen jeg har sett skrevet og spenningen mellom linjene dirrer. Samtidig klarer den å skrive om tiltrekning, kjærlighet, sorg, tro og det å være menneske uten at noe av det blir platt. Så er det også en utrolig morsom/vittig bok! En bok som blir sittende igjen.

[Mar · Rating 5 out of 5]

Utrolig sår og fin bok! Jeg klarte ikke å la være å sluke denne boka, jeg ble så grepet av hovedpersonen og hans indre refleksjoner. Nå er det ikke til å stikke under en stol at jeg er en Dag Johan Haugerud fan og at opplevelsene min kanskje henger litt sammen med at jeg forventet å like boka. Jeg vet ikke helt hva det er ved måten han skriver på som treffer meg sånn? Jeg tror kanskje det er blandingen av det litt såre og humoristiske, men også at det er så ærlig. Han tar virkelig karakterene sine på alvor, og gjør dem ordentlig menneskelige. Thomas jobber som diakon i en kirke, men han er ikke kristen. Han er homofil, og i løpet av romanen reflekterer han over tidligere, hemmelige forhold han har hatt, samtidig som han nærmer seg Lars som han ikke egentlig kan innlede et forhold til, da samtalene deres har gått innenfor sjelesorg-territoriet. Det er utrolig interessant å være inni hodet til Thomas! Jeg vet ikke hvor mye annet jeg skal si om denne boka annet enn: les den!

[Blåbær · Rating 4 out of 5]

Boken har en enkel form, men er preget av mye dialog. Dette er noe jeg ofte opplever som krevende. Her fungerer imidlertid dialogen svært godt. Vi følger hovedpersonen i samtaler både med mennesker han allerede kjenner, og med mennesker han møter underveis. Haugerud er god på å skildre det hverdagslige på en innsiktsfull måte, og han klarer å gjøre et enkelt møte mellom to mennesker til noe som føles både allment og dypt personlig. Kanskje viktigst av alt fikk samtalene meg flere ganger til å legge fra meg boken og reflektere over mine egne fordommer.

[Ingeborg Meder · Rating 3 out of 5]

det er fortsatt ingen som vet hva en diakon faktisk er. interessante skildringer av utfordringer knyttet til homofili som jeg ikke hadde tenkt på før, samt noen veldig morsomme partier med snert. annet enn det ble det litt overflødig for min del. synes hovedpersonen kunne gitt litt mer faen i de etiske retningslinjene og bare ligget med han mellomlederen i Postnord.

[Tanmayo]

Ei velskrevet bok om hva det vil si å være et godt menneske.

Bokas hovedperson Thomas er glad i menn. Boka diskuterer allmenngyldige tema uansett kjønn - tro, seksualitet, språk. Det handler ikke spesifikt om hva det vil si å være et godt menneske som homofil. Men som menneske. Likevel et spennende grep å la kirkeliv og tro møte homofili, det gir spenst til teksten. Fordi kirken i stor grad definerer hva det vil si å være et godt menneske. Og samfunnet og dets sosiale grenser defineres i stor grad av våre kirkelige verdier. Og da får vi også et språk som påvirker oss. Hovedpersonen reflekterer dypt og godt rundt disse og gjennom gode samtaler underveis. Han undrer seg, stiller spørsmål, går i seg selv.

Boka er åpen, den har ikke en tydelig agenda for homofili/mot kirken, eller vice versa. Likevel er det gjennom en homofil hovedperson og hans baling med egne følelser og tanker at vi inviteres inn i teksten. Det at boka ikke drøfter problematikken teoretisk, løfter temaet bort/opp fra dogmatiske oppfatninger. Derfor tenker jeg at dette er en bok som egner seg godt i lesesirkler. Fordi den viser at man snakke om tema kirke/tro og homofili/seksualitet uten at man trenger å være hverken dogmatisk, kristen eller homofil.

Boka har en helt nydelig slutt! (en slags konklusjon som går ut over alle regler for rett og galt, sant og feil)

[Vegard Hatteland · Rating 5 out of 5]

Stiller mange store spørsmål selv om den begrenser seg rundt småe ting.
Det er mange ting som ikke vil forløse seg i livet til hovedpersonen, og som følger av måten han er på og valgene han tar. Som leser ser man disse tingene, men i bevisstheten karakteren har om seg selv kommer det ikke til syne. Uten at han kommer til noen klar bevissthet om tingene, får han en liten forløsning på slutten, som også tar opp igjen en tråd i fra starten, slik at fortellingen får en fin sirkel.
Misforholdet mellom det som fortelles og det karakteren forstår om seg selv, i sammen med de ulike temaene som belyses og tas opp, gjør at romanen får poetiske kvaliteter.
Slik som i filmene til Haugerud føles ting på den ene siden veldig norske og veldig ordinære. Likevel, med poesien han får ut av det, beveger han seg mesterlig over i et territorie der ting er allment og universelt.

[Nestor B. · Rating 3 out of 5]

Dag Johan Haugerud’s Sjelesorg (Soul Care) is unmistakably his territory: people talking about longing, grief, desire, and, in this case, faith. It is thoughtful, perceptive, and inquisitive, offering plenty of material for reflection.

My objection, however, is that as a novel it never quite comes alive. All the characters speak in exactly the same voice. They may represent different perspectives, but the uniformity flattens them to the point where the book begins to resemble an essay rather than a living narrative. No one emerges as more than a placeholder for dialogue.

Haugerud is a remarkable filmmaker, and one suspects that in film form this material might flourish with actors lending texture and color to the lines. On the page, though, it remains somewhat thin. Intelligent, certainly, but dramatically flat.

[Anna Svisdal · Rating 5 out of 5]

Startet på Sjelesorg i dag. Ble sittende med den til siste side. Historien i seg selv er ikke særskilt oppsiktsvekkende -men absolutt fin nok.

Refleksjonene, problemstillingene, observasjonene og språkdrakten gjorde imidlertid at denne får 5/5 stjerner av meg. Det skeive perspektivet som veves inn ga den også en dybde, noen ekstra farger, som jeg satte veldig pris på. En god bok om det å være menneske.

[Thomas Bastiansen · Rating 4 out of 5]

«Kan du se det for deg? At det finnes ulike nyanser og betydninger av sorg? Og av kjærlighet, forresten. Og jeg har jo allerede skrevet om denne følelsen, blandingen av boblende kjærlighet og lammende sorg, som er en tilstand som absolutt ikke er negativ. Tvert imot, den er både livsbejanende og smertefull. Og du føler deg svært levende.»

Utsøkt roman om det vonde og fine i livet!

[Ola Gamkinn · Rating 5 out of 5]

Anbefaling til alle der ute som vil lese en fantastisk bok!

Wow! For en nydelig bok. Det var overaskende mange navn, situasjoner og ting som ble sagt i denne boken, hvor jeg nesten trodde at handlingen var hentet fra mitt eget liv, så man kan kanskje sånn sett si at dette har preget meg til å gi en såpass god tilbakemelding!

Men seriøst! Wow! For en bok!

[Luca Espseth · Rating 5 out of 5]

Nydelig rett og slett.
Skeiv på en inderlig og hverdagslig måte.

[Ida · Rating 3 out of 5]

Fint utgangspunkt for en historie, men ikke helt min kopp te.

[Håkon Lillehagen · Rating 4 out of 5]

Sex, drømmer, kjærlighet og babysang i lokal menighet på Løkka

[Reyhe · Rating 5 out of 5]

Jajajajaja, dag johan, du er so god!