What do you think?
Rate this book
Sjelesorg
Fortelleren i denne romanen er diakon og jobber i en kirke i Oslo. Han er ikke kristen, men har valgt yrket fordi han ønsker å være et medmenneske, og fordi nettopp diakonien gir ham mulighet til å møte mennesker i hverdagen. Gjennom en bekjent møter han en mann som han er både tiltrukket og litt frastøtt av. Samtalen mellom dem tar en retning han ikke liker, bort fra det hverdagslige og inn i det eksistensielle. I utgangspunktet ville han ha sex med mannen, kanskje til og med utvikle et forhold, men nå som samtalen har fått preg av sjelesorg, føles det som om han står i fare for å utnytte sin rolle som diakon og dermed bryte med yrkesetikken.
Sjelesorg er en tilsynelatende stillferdig og likevel intenst borende roman som stiller spørsmål om tro, og om hvordan begjær og tiltrekning skal avstemmes mot behovet for å ta ansvar og ha omsorg for andre.
Sjelesorg er en tilsynelatende stillferdig og likevel intenst borende roman som stiller spørsmål om tro, og om hvordan begjær og tiltrekning skal avstemmes mot behovet for å ta ansvar og ha omsorg for andre.
Hardcover
First published September 3, 2025
About the author
Dag Johan Haugerud
9 books30 followersDag Johan Haugerud er en norsk forfatter, filmskaper og bibliotekar.
Han har bibliotekarutdannelse fra Høgskolen i Oslo mellomfag i filmvitenskap fra Stockholm Universitet, teatervitenskap fra Universitetet i Oslo og forfatterstudium fra Høgskolen i Telemark.
Han debuterte som forfatter i 1999 med romanen "Noe med natur". I 2002 utga han romanen "Den som er veldig sterk, må også være veldig snill", som også ble oversatt og utgitt i Frankrike.
I 2011 kom romanen "Hva jeg betyr" som fikk strålende mottagelse og var blant kritikernes favoritter i Aftenposten. "Enkle atonale stykker for barn" er Haugeruds fjerde roman.
Han har bibliotekarutdannelse fra Høgskolen i Oslo mellomfag i filmvitenskap fra Stockholm Universitet, teatervitenskap fra Universitetet i Oslo og forfatterstudium fra Høgskolen i Telemark.
Han debuterte som forfatter i 1999 med romanen "Noe med natur". I 2002 utga han romanen "Den som er veldig sterk, må også være veldig snill", som også ble oversatt og utgitt i Frankrike.
I 2011 kom romanen "Hva jeg betyr" som fikk strålende mottagelse og var blant kritikernes favoritter i Aftenposten. "Enkle atonale stykker for barn" er Haugeruds fjerde roman.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 95 reviews
March 10, 2026
Det føles som om han skriver akkurat som jeg tenker, men jeg klarer jo på ingen måte å tenke like bra som han skriver, så jeg har jo litt å jobbe med ser jeg.
September 3, 2026
Thomas the narrator is a deacon of an Oslo area church. He's a middle-aged gay man and doesn't consider himself a Christian. Whatever he believes, he seeks to a degree or at least ultimately discovers the soul in social work. He negotiates his church’s baby-singing activities, takes some time off to hike, and engages in long deep conversations with volunteers and colleagues. But the novel's primary engine involves Lars, the guy who got away, now getting married to the ridiculously handsome ("super-pen") Sigurd.
I downloaded this excitedly from ebok.no after watching and rewatching the author’s Oslo Trilogy on the Criterion Collection (Sex, Dreams, and Love), totally charmed by the obvious Erik Rohmer influence, the consistent setting, the long conversations, the general steady artful controlled yet naturalistic aesthetic. And it makes sense that the author is primarily known for writing and directing films since there’s a screenplay aspect to this novel despite it seeming not at all spare.
It’s just that the characters are hardly described, they’re disembodied proper nouns for the most part, which makes sense if accustomed to writing screenplays in which actors supply the physical form of the players, their gestures, their way of moving and being in the world. A pony-tailed, short-legged guy of Afghanistan origin is well described toward the end of the book but Lars, at least to my mind, is primarily characterized by his expensive designer jeans. More generously, I suppose since it's a first-person POV the author could be suggesting that the narrator's perception when it comes to other people was somewhat stunted but by the end after the scene with the soaked guy who loves the term "sjelesorg" he's able to see some more, has more perspective, can move on?
Generally this was pretty slow going for me until the final fourth or so. Maybe the language was a different register than Knausgaard and Espedal (the two authors I've read in Norwegian so far)? It seemed simultaneously more casual yet more complicated, maybe employing more colloquialisms in the plentiful conversations.
I felt like it didn’t get going until a bit about Bruce Springsteen’s inherent homosexual appeal, the sort of clever or insightful or unexpected insight that seemed lacking otherwise until that point. Here's the passage in the original suitable for copy/pasting into Google Translate if you feel so moved:
A later character arrives at the church, characterized mostly by being slim and soaked with rain, who saves the novel in a way (knocked it up to four stars -- 3.5 rounded up? -- from a steady consistent three throughout), satisfactorily explicating the title's dual meanings of "Soul Sorrow" and "Pastoral Care," the latter being the novel's official English translation per a page I saw online somewhere.
Also loved the conclusion about warm empathetic people versus cold indifferent people. This novel and his films are essentially essays on this theme or conflict or difference. And how the experience of the novel moves Thomas forward at the end.
Started this in April and just finished in early September, so an ending that calls back to an early character stretched my capacities somewhat. I feel like I need to re-read it to understand how it's structured, and maybe I will do that some day when I can read the language at a much faster clip.
Could see this making an excellent film but only if adapted and directed by the author of course.
If you can’t read Norwegian I’m not sure if there are plans to translate this. Due to the author's films there may be interest in his novels, and I considered trying to translate it at first but ultimately am probably not up to it timewise and still feel like I need more exposure to the language (a trip or two Norway eg) to do it justice. But if interested I’d definitely watch the Oslo Trilogy on the Criterion Collection or Prime Video. They can be watched in any order but the order I watched them in -- Love, Sex, and then Dreams -- was interesting and recommended. I also very much suggest that you read not a word of plot summary before watching them, particularly about Love or Sex. If you’re an Erik Rohmer fan, you’ll probably like these a lot, since they're mostly conversation-based and generally charming. Knausgaard is mentioned for a second in Love, and the writer and star of the recommended Norwegian series Pernille (Pørni), Henriette Steenstrup, makes an appearance too.
I downloaded this excitedly from ebok.no after watching and rewatching the author’s Oslo Trilogy on the Criterion Collection (Sex, Dreams, and Love), totally charmed by the obvious Erik Rohmer influence, the consistent setting, the long conversations, the general steady artful controlled yet naturalistic aesthetic. And it makes sense that the author is primarily known for writing and directing films since there’s a screenplay aspect to this novel despite it seeming not at all spare.
It’s just that the characters are hardly described, they’re disembodied proper nouns for the most part, which makes sense if accustomed to writing screenplays in which actors supply the physical form of the players, their gestures, their way of moving and being in the world. A pony-tailed, short-legged guy of Afghanistan origin is well described toward the end of the book but Lars, at least to my mind, is primarily characterized by his expensive designer jeans. More generously, I suppose since it's a first-person POV the author could be suggesting that the narrator's perception when it comes to other people was somewhat stunted but by the end after the scene with the soaked guy who loves the term "sjelesorg" he's able to see some more, has more perspective, can move on?
Generally this was pretty slow going for me until the final fourth or so. Maybe the language was a different register than Knausgaard and Espedal (the two authors I've read in Norwegian so far)? It seemed simultaneously more casual yet more complicated, maybe employing more colloquialisms in the plentiful conversations.
I felt like it didn’t get going until a bit about Bruce Springsteen’s inherent homosexual appeal, the sort of clever or insightful or unexpected insight that seemed lacking otherwise until that point. Here's the passage in the original suitable for copy/pasting into Google Translate if you feel so moved:
«Det var noe ved Bruce Springsteen, både som person og i musikken hans, som snakket til ham, og han trodde at det handlet om en skeiv holdning, noe det var vanskelig å sette fingeren på, for han kunne ikke finne noen bevis for det, kanskje om han lette i tekstene, men det hadde han ikke gjort, så interessert var han ikke. Men det slo ham likevel, hver gang han så og hørte ham, at om Bruce Springsteen ikke var skeiv selv, så representerte han en virkelighet der skeivhet fantes, man kunne merke det, høre det, se det i blikket hans. Dermed kunne man, om man var homo og lette etter anerkjennelse og respekt og trøst, finne det hos Bruce Springsteen.»
A later character arrives at the church, characterized mostly by being slim and soaked with rain, who saves the novel in a way (knocked it up to four stars -- 3.5 rounded up? -- from a steady consistent three throughout), satisfactorily explicating the title's dual meanings of "Soul Sorrow" and "Pastoral Care," the latter being the novel's official English translation per a page I saw online somewhere.
Also loved the conclusion about warm empathetic people versus cold indifferent people. This novel and his films are essentially essays on this theme or conflict or difference. And how the experience of the novel moves Thomas forward at the end.
Started this in April and just finished in early September, so an ending that calls back to an early character stretched my capacities somewhat. I feel like I need to re-read it to understand how it's structured, and maybe I will do that some day when I can read the language at a much faster clip.
Could see this making an excellent film but only if adapted and directed by the author of course.
If you can’t read Norwegian I’m not sure if there are plans to translate this. Due to the author's films there may be interest in his novels, and I considered trying to translate it at first but ultimately am probably not up to it timewise and still feel like I need more exposure to the language (a trip or two Norway eg) to do it justice. But if interested I’d definitely watch the Oslo Trilogy on the Criterion Collection or Prime Video. They can be watched in any order but the order I watched them in -- Love, Sex, and then Dreams -- was interesting and recommended. I also very much suggest that you read not a word of plot summary before watching them, particularly about Love or Sex. If you’re an Erik Rohmer fan, you’ll probably like these a lot, since they're mostly conversation-based and generally charming. Knausgaard is mentioned for a second in Love, and the writer and star of the recommended Norwegian series Pernille (Pørni), Henriette Steenstrup, makes an appearance too.
January 25, 2026
JEG 💙 DJH
February 10, 2026
Sååå fin miiihh :’-)
April 28, 2026
Så fin! En slags filosofisk beretning om tru, livet, sjalusi, seksualitet og søken etter «sjelen». Trur mange har godt av å låsså denj her.
October 11, 2026
Eg er for tida i karantene i Maderiaklubbens bokval etter å ha misleidd Klubbens medlemer til å lese A Prayer for Owen Meany. Sjelesorg er derfor på ingen måte mi skuld, men ho var likevel leseverd.
Thomas prøver å vere eit godt menneske, men har lagt ut så mange personlege snubletrådar at prosjektet blir komisk. Å velje å bli diakon som skeiv ateist er eit like godt utgangspunkt som ein marimbakonsert på lasteplanet til ein lastebil i fart. Når da Thomas både er erotisk anlagt og veldig prinsippfast, møter vi mange motsetnader i eit menneske som elskar å ta offerrolla.
Sjelesorg er ei kroppsnær bok om det mellommenneskelege og sjela, korleis vi tar inn over oss kvarandre og gir tilbake. Den er både filosofisk og nær-religiøs. Er sjelesorg berre det å hjelpe andre i å komme gjennom sorga, eller handlar det òg om å sørgje for at sjelen har det fint? "[Sjelesorg] er boblande kjærleik og lammande sorg". Eg synest boka kjennest veldig sann i kjenslene, mye er attkjennbart og varmt skildra. Komboen av hårsårt menneske som lett inntar offerrolle, og gjerne peiker på flisa i andres augo, er òg deilig og vond. Ein litt mørkare Jón Kalman Stefánsson med dialog i staden for skildringar.
Haugerud presenterte boka saman med Vigdis Hjorth på Litteraturhuset i Trondheim i september 2026, og Madeiraklubben var sjølvsagt til stades.
Thomas prøver å vere eit godt menneske, men har lagt ut så mange personlege snubletrådar at prosjektet blir komisk. Å velje å bli diakon som skeiv ateist er eit like godt utgangspunkt som ein marimbakonsert på lasteplanet til ein lastebil i fart. Når da Thomas både er erotisk anlagt og veldig prinsippfast, møter vi mange motsetnader i eit menneske som elskar å ta offerrolla.
Sjelesorg er ei kroppsnær bok om det mellommenneskelege og sjela, korleis vi tar inn over oss kvarandre og gir tilbake. Den er både filosofisk og nær-religiøs. Er sjelesorg berre det å hjelpe andre i å komme gjennom sorga, eller handlar det òg om å sørgje for at sjelen har det fint? "[Sjelesorg] er boblande kjærleik og lammande sorg". Eg synest boka kjennest veldig sann i kjenslene, mye er attkjennbart og varmt skildra. Komboen av hårsårt menneske som lett inntar offerrolle, og gjerne peiker på flisa i andres augo, er òg deilig og vond. Ein litt mørkare Jón Kalman Stefánsson med dialog i staden for skildringar.
Haugerud presenterte boka saman med Vigdis Hjorth på Litteraturhuset i Trondheim i september 2026, og Madeiraklubben var sjølvsagt til stades.
October 26, 2025
Sjelesorg av Dag Johan Haugerud er en interessant roman som fikk meg til å gråte av en sekvens der forfatteren skildrer et menneskes følelse av håpløshet. Samtidig var det en annen sekvens noen sider seinere som jeg lo høyt av. Haugerud skriver troverdige dialoger. Jeg synes romanen viser hvordan hovedpersonen Thomas er et menneske som står overfor et dilemma og samtidig bare er et menneske i verden. Romanen er underfundig, varm og humoristisk, jeg satte stor pris på å lese den. Sjelesorg er definitivt en av mine favorittbøker som er utgitt i 2025.
February 5, 2026
Klarer ikke se for meg noe annet enn at de mannlige hovedpersonene i Haugeruds bøker er en blanding av Jan Gunnar Røise og DH selv.
April 6, 2026
Ih, altså, jeg er meget begejstret! Det har jeg også været for Dag Johan Haugeruds filmtrilogi (Sex, Drømme og Kærlighed), som jeg har skamrost i mit nyhedsbrev, Serendipitet.
Denne ganske lille roman er beslægtet med landsmanden Karl-Ove Knausgaard i den omhyggelige beskrivelse af detaljer, både fysiske træk og genstande og tanker og følelser. Men mest kom jeg faktisk til at tænke på den gode Marcel Proust og På sporet af den tabte tid. Jeg-fortælleren beskriver sine tanker og følelser med en detaljering (og (mangel på) selvindsigt), der minder meget om fortælleren hos Proust. Først føler han det ene, og øjeblikket efter føler han det andet. Og senere kan han slet ikke forstå sine egne følelser.
Titlen Sjælesorg henviser til, at fortælleren er diakon i en kirke. Samtidig er han ateist og tillige homoseksuel. Kirkens kvindelige præst er imod homoseksualitet, men lader det tilsyneladende ikke påvirke deres forhold. Fortælleren har store moralske dilemmaer om, hvor grænsen går mellem hans private person og hans funktion som sjælesørger. Også noget større, end man skulle synes, det var nødvendigt.
Hele tiden ser jeg scener fra de tre film for mit indre blik. Ikke fordi handlingerne egentlig minder om hinanden, men fordi personerne gør – på deres afvæbnende, men samtidig lidt irriterende facon.
Bogen anbefales varmt – også som en slags introduktion til filmtrilogien.
Igen en fabelagtig indlæsning af min favorit blandt de mandlige indlæsere: Morten Thunbo.
Og et lille kuriosum: På lydbogscoveret (digitalt, jo) står forlaget angivet som "Gudkind". Hvis det er en lille spøg, der refererer til indholdet, så klapper jeg i mine små hænder.
Denne ganske lille roman er beslægtet med landsmanden Karl-Ove Knausgaard i den omhyggelige beskrivelse af detaljer, både fysiske træk og genstande og tanker og følelser. Men mest kom jeg faktisk til at tænke på den gode Marcel Proust og På sporet af den tabte tid. Jeg-fortælleren beskriver sine tanker og følelser med en detaljering (og (mangel på) selvindsigt), der minder meget om fortælleren hos Proust. Først føler han det ene, og øjeblikket efter føler han det andet. Og senere kan han slet ikke forstå sine egne følelser.
Titlen Sjælesorg henviser til, at fortælleren er diakon i en kirke. Samtidig er han ateist og tillige homoseksuel. Kirkens kvindelige præst er imod homoseksualitet, men lader det tilsyneladende ikke påvirke deres forhold. Fortælleren har store moralske dilemmaer om, hvor grænsen går mellem hans private person og hans funktion som sjælesørger. Også noget større, end man skulle synes, det var nødvendigt.
Hele tiden ser jeg scener fra de tre film for mit indre blik. Ikke fordi handlingerne egentlig minder om hinanden, men fordi personerne gør – på deres afvæbnende, men samtidig lidt irriterende facon.
Bogen anbefales varmt – også som en slags introduktion til filmtrilogien.
Igen en fabelagtig indlæsning af min favorit blandt de mandlige indlæsere: Morten Thunbo.
Og et lille kuriosum: På lydbogscoveret (digitalt, jo) står forlaget angivet som "Gudkind". Hvis det er en lille spøg, der refererer til indholdet, så klapper jeg i mine små hænder.
October 31, 2025
Faen! Så god.
April 3, 2026
Akkurat som i filmene sine foregår også denne boka i et univers hvor smalltalk ikke eksisterer. Alle samtaler blir supereksistensielle og intense med en gang.
September 12, 2026
Humoristisk og dyb. Minder meget om forfatterens film. Kan anbefale<3
June 28, 2026
wow, 4.5 stjerner!!!!!
July 28, 2026
Denne kan anbefales! Dag Johan skriver bøger, som han skriver film (sex, drømme, kærlighed-trilogien fx), altså lig - ifølge mig - virkelig gode dialoger. Hehe. Sjælesorg handler om sorg i sjælden. Og omsorg! Hurtigt læst, nem at lade sig rive med af :))
Read
March 25, 2026Fin og søt. Ofte så fin at i vil lese den høyt for andre. Dag Johan Haugerud må ha brukt så ekstremt mye tid til å bare lytte til andre menneska prate. Han gjengir helt alminnelige samtala på en naturtro måte, men løfte dem til å bli så viktige at man sett pris på dem man har selv. En veldig oppløftende bok!
March 2, 2026
4.5! Denne var fin
July 26, 2026
Alt Dag Johan Haugerud har gitt ut det siste året - fra film, teater og bok - føles ut som en klem for sjelen.
April 5, 2026
Likte denne godt. Noen veldig intense og gode dialoger. Og gode observasjoner. Likte også at det er i Oslo hehe. Var først litt skeptisk til om jeg ville bli revet med av en homofil hovedkarakter som jobber i kirken..
April 2, 2026
Eg e målløs. Ein bok som gir sjelesorg
May 12, 2026
Kunne blitt hans beste film
June 17, 2026
#targetaudience (inni meg bor det en middelaldrende homofil mann)
September 29, 2026
Denne var veldig fin!
October 11, 2026
Den var jo alright, en god sånn inne på en søndag bok
August 19, 2026
Veldig fin, tror den kanskje kan sitte i en stund og bli en favoritt.
August 20, 2026
Jeg eeeeeelsker Dag Johan Haugerud
September 14, 2026
Hadde kanskje litt for høye forventninger. Den er veldig ordtung, og uten kapitler ble den litt tung og ensformig. Likte de siste 30 sidene veldig godt! Spennende tanker fra hovedkarakter! Men litt repetativ. Jeg skjønner at dette er VELDIG i Haugerud sin ånd, og jeg tror kanskje jeg bare har litt for mye maur i rumpa til å klare å kose meg med det gjennom hele. Men når jeg klarte å bare være i teksten, så syns det var veldig mange fine formuleringer og filosofiske tanker!
February 25, 2026
Han skrive så nydelig og langsomt på ein fin og behagelig måte og ikkje ein nå kjede eg meg måte
March 17, 2026
Anbefaling til alle der ute som vil lese en fantastisk bok!
Wow! For en nydelig bok. Det var overaskende mange navn, situasjoner og ting som ble sagt i denne boken, hvor jeg nesten trodde at handlingen var hentet fra mitt eget liv, så man kan kanskje sånn sett si at dette har preget meg til å gi en såpass god tilbakemelding!
Men seriøst! Wow! For en bok!
Wow! For en nydelig bok. Det var overaskende mange navn, situasjoner og ting som ble sagt i denne boken, hvor jeg nesten trodde at handlingen var hentet fra mitt eget liv, så man kan kanskje sånn sett si at dette har preget meg til å gi en såpass god tilbakemelding!
Men seriøst! Wow! For en bok!
Displaying 1 - 30 of 95 reviews