Årets Bragepris-vinner innen kategorien for skjønnlitteratur er ingen andre enn Leander Djønne som vant med sin skrekkroman 𝘈𝘭𝘵 𝘦𝘵! Og ja, jeg kaller denne for en skrekkroman, til tross for at den verken har blitt markedsført som det fra forlaget eller i noen andre kanaler (som jeg vet). For hva er dette om ikke skrekk? Altså dette er noe av det jævligste jeg noensinne har lest.
Så mye blod, gørr, og andre groteskheter får vi ikke kjempe ofte i norske bøker, og jeg elsker Djønne for at han tørr å være så grafisk som han er. Her blir det ikke holdt tilbake på noen beskrivelser, og godt er det, for Djønne er utrolig god på å skrive på en grotesk og skremmende måte. Jeg trengte noen pauser for å prosessere og komme meg gjennom denne.
Det er noe 𝘛𝘩𝘦 𝘚𝘩𝘪𝘯𝘪𝘯𝘨-aktig over hele romanen, med mishandling gått i arv gjennom generasjoner, ville og farlige menn som mister forstanden og vifter med øks, og barn med telepatiske evner. Samtidig er det også noe urnorsk over det hele, både i måten naturen blir beskrevet, hvordan folketro blir brukt og, ikke minst i språket. Jeg er jo alltid litt partisk når det kommer til nynorske bøker, ettersom at jeg syns det er et så fryktelig fint språk, men altså wow.
I en kommentar på Goodreads skriver en leser at, hadde det ikke vært for at boken var skrevet på nynorsk, men heller på bokmål, ville boken: «lett kunnet forveksles med en horror b-film». For noen er dette kanskje noe negativt, for meg er dette noe som virkelig vekker interessen min. Og er jeg enig? Absolutt ikke. Jeg hadde elsket å se denne som film, men den hadde ikke gjort seg godt som b-skrekkfilm (dette kommer fra en som elsker b-skrekkfilmer altså). Her trenger jeg Emilie Blichfeldt eller Ari Aster til å lage en filmatisering!
Leander Djønne, gratulerer! Ikke bare som vinner av Brageprisen, men også med en utrolig god og vellykket skrekkroman. Håper jeg aldri møter på Jerven…
Dette er god, norsk litterær skrekk, og et godt eksempel på at norske lesere vil ha skrekklitteratur!🙌