Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger

by Dag Solstad

«Det blir vanskelig, forstår jeg, ja umulig, men jeg får ta det som jeg vanligvis har gjort det det siste året, når jeg har arbeidet skjønnlitterært med tekster basert på min egen hukommelse. Om hva jeg faktisk husker, ja, som dukker opp fra glemselens fortrengte slør, å begynne med begynnelsen, og ta det skritt for skritt, inntil det stanser, og så forklare hvorfor jeg ikke kan fortsette, men avslutter det slik det nå er blitt, i skrivelsens øyeblikk, som er torsdag 28. juli 2022.»

Dag Solstad gikk bort 14. mars 2025. Han etterlot seg manuskriptet til en roman han opprinnelig planla at skulle utgis etter hans død. Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger føyer seg inn i den siste, selvbiografiske fasen i forfatterskapet, og her fortsetter Dag Solstad sin undersøkelse av tid, hukommelse og minnearbeid.

Genres: Novels

Hardcover

First published September 19, 2025

About the author

Dag Solstad was a Norwegian novelist, short-story writer and dramatist whose work has been translated into 20 languages. He wrote nearly 30 books and is the only author to have received the Norwegian Literary Critics' Award three times.
His awards include the Mads Wiel Nygaards Endowment in 1969, the Nordic Council's Literature Prize in 1989, for Roman 1987 and the Brage Prize in 2006 for Armand V. Solstad is among Norway's top-ranked authors of his generation. His early books were considered somewhat controversial, due to their political emphasis (leaning towards the Marxist–Leninist side of the political spectrum).

Reviews

[Johannes Granaas Danielsen · Rating 5 out of 5]

En veldig fin avslutning på det forfatterskapet som betyr aller mest for meg. Kanskje ikke kjempeinteressant for de som ikke er like glad i det, men det er vanskelig for meg å vurdere. Perfekt å lese etter 16.07.41, som jeg må gjøre igjen snart.

[Marte · Rating 5 out of 5]

Dag! Det er nesten med ærefrykt at jeg skriver en anmeldelse av hans aller siste bok. Artikkel? Roman? Selvbiografi? Det spiller ingen rolle, sier han (og jeg, for øvrig)! Et sårt og ærlig verk som på en merkverdig måte binder sammen, og avslutter et stort forfatterskap. Et personlig innblikk i hans barndom, og hans formative år. Mer er det egentlig ikke å si.

Norge har å takke for alle leseropplevelsene denne mannen har gitt oss!

[OM · Rating 4 out of 5]

en verdig avslutning!

[Ellen Toft]

Jeg føler meg en smule merkelig som brukte denne endelige boken som min introduksjon til den beste Dag! Det var en fin opplevelse, gleder meg til å lese hva mer som en gang kriblet i denne mannen sin hånd

[Torjus · Rating 5 out of 5]

Dag Solstads siste roman opererer på mange flere nivåer enn noen annen bok jeg har lest av ham. Det er en fortelling om en barndom, om hvordan Solstad ble maoist, og dermed havna på kursen som seinere skulle bli så avgjørende for ham og hans forfatterskap. Det er også en fortelling om minner, fortrengninger, om en forfatter som enten ikke makter eller våger å konfrontere barndommens vanskeligheter, og om hukommelsen, mer som et lappeteppe enn som et handlingsforløp. «Kroppen forlater sjela» skreiv Solstad i Roman 2019 – en artig vri på ordtaket, men som i denne boka virkelig foregår. Kall det gjerne norsk litteraturs «Black Star» av David Bowie.

Som fan av Dag (og spesielt 16.07.41, en roman jeg regner som en slags forgjenger til denne) syns jeg denne boka er det ultimate punktum, og at den (og dette skriver jeg med full overbevisning om at jeg ikke er det minste forutinntatt) er blant hans aller beste. Jeg kunne skrevet en veldig mye lengre tekst om hvorfor, men det skal jeg spare meg for, så det får bli med å bare nevne en siste ting, og det er at Dag Solstads aller siste ord, i sin aller siste roman, er: «i det uendelige.»

[Isabell El-Melhaoui · Rating 5 out of 5]

Tydeligvis inne i en periode der jeg ikke kan få nok av Solstad. Slukte denne etter å ha våknet altfor tidlig i dag, burde sikkert (som vanlig) ha lest langsommere. Ikke Solstads beste, men en god og rørende oppfølger - kanskje en lang fotnote? - til 16.07.41. Syns boka særlig fant formen sin mot slutten, i det han erklærer kjærligheten sin til Therese Bjørneboe.

[Anne Bredrup · Rating 4 out of 5]

Quote: «Jeg mått bare fortrenge det. Jeg kunne ikke vedkjenne meg det, og derfor måtte det forsvinne fra bevissthet min, bli borte, for alltid.»

[Christine · Rating 3 out of 5]

Siste bok til Dag Solstad, gitt ut etter hans død. Biografi som handler om oppvekst og forhold til foreldre og bror. Rørende beskrivelse av forholdet til faren. Dag Solstad forteller at han ble kommunist i tidlig alder, men jeg savner en nærmere forklaring på dette. Kjærlighetserklæring til ektefelle Therese Bjørneboe. Kun 100 sider og dette begrenser historien.

[Halvdan Orning · Rating 4 out of 5]

Farvel Solstad! Fint å få vite mer om barndommen din, o store dikterhøvding.

[Online Stig · Rating 4 out of 5]

Fin liten bok för fansen

[Anders · Rating 4 out of 5]

Et verdig punktum.

[Sigrun Hodne · Rating 3 out of 5]

Kjekt å ha lest, men ikke på nivå med hans mesterverk fra 1990-tallet …

[Christoffer Janson · Rating 4 out of 5]

En verdig avslutning på forfatterskapet