Du er hjemme nå

by Per Petterson

Det er ikke lett i dag å forklare hvorfor jeg trudde det var mulig, å romme så mye kjærlighet. Jeg kunne gjort ting annerledes, selvfølgelig, tenkt annerledes, men det var ikke lett den gangen å holde alle ting sammen og på samme tid skille dem fra hverandre, i en så stor sirkel av liv, i de få månedene; på en måte som en hel epoke, på en annen måte bare noen øyeblikk, men det er vanskelig å skulle si at jeg angrer, fordi det burde ha vært mulig. Og hvis noen spør, hva ville du ha sagt, hvis det var kona di det gjaldt, og ikke deg. Da ville jeg ha svart: Det er ikke det jeg snakker om.

Er det mulig å gjøre opp for en urett man begikk for så lenge siden? Og i så fall: Hvem gjør man det for - den andre, eller seg sjøl? Per Petterson kan som ingen annen beskrive mannlig ensomhet, skyldfølelse og eksistensiell fortvilelse. I denne romanen gjør han det igjen, og det er vondt, bevegende og vidunderlig pettersonsk.

Genres: Fiction

208 pages, Hardcover

First published September 26, 2025

About the author

Petterson knew from the age of 18 that he wanted to be a writer, but didn't embark on this career for many years - his debut book, the short story collection Aske i munnen, sand i skoa, (Ashes in the Mouth, Sand in the Shoes) was published 17 years later, when Petterson was 35. Previously he had worked for years in a factory as an unskilled labourer, as his parents had done before him, and had also trained as a librarian, and worked as a bookseller.
In 1990, the year following the publication of his first novel, Pettersen's family was struck by tragedy - his mother, father, brother and nephew were killed in a fire onboard a ferry.
His third novel Til Sibir (To Siberia) was nominated for The Nordic Council's Literature Prize, and his fourth novel I kjølvannet (In the Wake), which is a young man's story of losing his family in the Scandinavian Star ferry disaster in 1990, won the Brage Prize for 2000.
His breakthrough, however, was Ut og stjæle hester (Out Stealing Horses) which was awarded two top literary prizes in Norway - the The Norwegian Critics Prize for Literature and the Booksellers’ Best Book of the Year Award.

http://us.macmillan.com/author/perpet...

Reviews

[Marte]

Denne Kasper på 70 år angrer på diverse urett han har utsatt de ulike kvinnfolka i hans liv for… At Pettersson kan skrive, er det virkelig ingen tvil om, men jeg tror rett og slett ikke plottet i denne romanen traff meg noe særlig. Det er jo universelle greier som kjærligheten og anger i monitor, men handlinga engasjerte meg ikke slik jeg kanskje hadde håpa på.

Mest interessant i boka er vennskapet mellom Kasper og Einar, og skildringene av østlandets landskap som hovedkarakteren vandrer eller kjører rundt i daglig (jeg bør tydeligvis ta meg turen til Øyeren!). Sistnevnte er jo i klassisk Per P-stil, det mestrer han særdeles godt. Oppsummert: godt språk, helt ålreit handling. Gleder meg til å se han på Litteraturhuset!

[Kjersti Eline · Rating 2 out of 5]

Jeg liker noen av beskrivelsene her, men klarte ikke å leve meg ordentlig inn i handlingen. Jeg er også lei av å lese om utroskap. Fine øyeblikk, men de varte ikke lenge nok.

[Anki · Rating 4 out of 5]

Han skriver godt, og jeg synes det fenger. Utroskap, kjærlighet og arbeidere i et miljø jeg kjenner godt.

[Peter · Rating 4 out of 5]

Per Petterson er blevet en ældre herre, og de mange år er ikke gået ubemærket hen over ham. Faktisk “læner” han sig helt bevidst ind i både den erfaring og den nådesløse konsekvens meget levet liv kræver og giver. I bogen “Du er hjemme nu” ser han tilbage på sin/Kaspers ungdom og den vanskelige situationer det er, at elske to kvinder samtidig. Hvad har det betydet for dem, og ikke mindst for fortællingens hovedperson. Det kommer der mange kloge betragtninger ud af, men efterlader også en del “hvide pletter”, hvor man som læser spørger sig selv: Jo, men hvad skete der så. Petterson formår mere end så mange andre forfattere, at blotlægge et liv med “ups and downs” og en sammenhæng i tingene, der er både vederkvægende og urovækkende. Man må ikke forvente forkromede løsninger eller letkøbt livsvisdom, Petterson fortæller det bare, som det var, og det er faktisk ganske både underholdende - i en lowkey - tone, og originalt. Man tror på Petterson - og hvorfor skulle man ikke også det.

[Håkon Lillehagen · Rating 4 out of 5]

Tenk at gubber også kan være utro. De bare liker ikke prate om det.

[Marian · Rating 4 out of 5]

Åh, del fem av denne boka, jeg ble så grepet! Før det kjente jeg på en del frustrasjon over hovedkarakteren Kasper. Men Petterson skriver jo så godt! De mange presise setninger som får fram hvordan Kasper ser klart, men først når tiden har gitt ham avstand til hendelsene. Når det er for seint.

[Ingrid Lensol · Rating 2 out of 5]

Don't get me wrong, jeg elsker Per Petterson. Bare ikke denne boka.

[Jørn Lybech · Rating 4 out of 5]

Faktisk præsterer hovedpersonen i romanen at svigte både konen Inger, elskerinden Signe, børnene og sig selv. Og nu sidder han så 30 år efter og reflekterer over smerten. Lille men stor roman! Flot sprog. Lidt traurig dog!

[Inga Delbekk · Rating 3 out of 5]

Fine betraktninger om livet men tror mann 60 er målgruppen mer enn meg

[Ingvil · Rating 3 out of 5]

Jeg liker måten han skriver på, men denne boken er ikke min favoritt. En samling minner men den røde tråden mangler litt. Hvor er historien?

[Marius Emanuelsen · Rating 4 out of 5]

Hvis PP hadde visst hvordan man komponerte en roman, eller hatt en redaktør som visste det, ville dette vært en femmer. Når prosaen hans først fester taket, er det et godt sted å være. Jeg runder opp, av den grunn.

[Hans Orning · Rating 5 out of 5]

Per Petterson gjør en trist og glad på samme tid. Denne mannen, som er en nært beslektet variant av alle Pettersons menn, gjør ting som er dumme og menneskelige. Hva er det som gjør at man blir så grepet av ham og dem? Melankolien utvilsomt, kanskje det menneskelige ved å gjøre valg som er ugjenkallelige. PP er en emosjonell intellektuell - det går hos ham opp i en høyere enhet.

[Siri Kårhus · Rating 3 out of 5]

Per Pettersons evne til å skildre øyeblikket griper meg. Med et jordnært og enkelt språk skaper han utvidede øyeblikk som trekker meg rett inn i universet han beskriver. Det hverdagslige blir betydningsfullt, og små handlinger får en tyngde som fester seg.
Jeg fascineres også av Pettersons evne til å skildre kjærlighet. Det er særlig den uventede kjærligheten som beveger meg. Som bussjåføren som varsomt vekker Kasper på siste holdeplass. Som undersøker hvor Kasper bor. Som besluttsomt kjører Kasper hjem i bussen. Og som får endret ruteplanen, slik at Kasper heretter blir kjørt helt hjem.
Den samme omsorgen finnes hos Inger, selv i et samliv som også rommer svik og utroskap. Men Pettersons karakterer oppfattes ikke som ensidig gode eller onde. De er mennesker som prøver å navigere i livet med de ressursene og begrensningene de har.
Romanen minner oss om at vi hele tiden tar valg, store som små, og at disse valgene former livene våre og menneskene vi blir. Vi må leve med konsekvensene av dem, og kanskje er forsoning viktigere enn forklaring. Forhåpentligvis har vi gjort så godt vi kunne. Til slutt handler det om å finne ro i det som ble, og lande i en form for aksept.
Kanskje er det nettopp dette romanens tittel uttrykker; en erkjennelse av at letingen er over. At man kan si til seg selv "Du er hjemme nå".

[Tess (books.with.tess) · Rating 4 out of 5]

Denne boka vil for alltid ha en litt mer spesiell plass i hjertet mitt enn andre bøker, siden den foregår på nøyaktig samme sted som jeg bor. Den samme bussen på omslaget husker jeg såvidt selv fra barndommen, så denne er helt HELT spesiell! Steder, kaféer, kiosker, kjøpesentre, blokker…alle steder jeg kjenner så godt til selv.
Historien er sår og vakker, mitt første møte med Petterson faktisk. Prosaen er noe annerledes enn det jeg vanligvis leser og liker, men denne historien sitter godt i ❤️ vakkert..!

[Ina Klaussen · Rating 2 out of 5]

Nja, ikke helt min kopp te. Denne kommer til å være permanent glemt om, la meg tippe - 2 og en halv dag. Synd, for han skriver jo egentlig godt. Men handlingen går for sakte, kommer ikke nok inn på hovedkarakterene til at det blir engasjerende. Og hvorfor i huleste tillater Signe at gjøken av en mann hun har også elsker bestevenninnen hennes? DET hadde vært et mer interessant plott.

[Hedda Andreassen · Rating 3 out of 5]

Hadde nok ganske høye forventninger til denne boken som dessverre ikke ble innfridd for meg. En bok om anger, sorg og livets kompleksitet. Til tider et rotete språk som gjør at jeg fort faller av. Tålmodighet is key for slutten var veldig fin. 3,5🌟

[Ådne Loennechen Feiring · Rating 3 out of 5]

Endelig forsto jeg hva som er koselig med Egon

[Jane · Rating 5 out of 5]

En virkelig rørende læseoplevelse.

[Reidar Devold · Rating 4 out of 5]

Klassisk Per Petterson, som mann kjenner man umiddelbart igjen universet. Trist bok, men kanskje ikke, det er slik livet er for oss?

[Ann Myhre · Rating 3 out of 5]

Fortelleren, som ligner mye på forfatteren, kjører på et rådyr en mørk november-kveld. Det fører ham ned veien til fortida med Ingrid og Signe, og fram til begravelser og sorg over de tapte.

Per Petterson var god venn med Dag Solstad og en stor beundrer av bøkene hans. Det syns både på den ene og andre måten i boka Du er hjemme nå. De lange nøsta setningene, ideene, fortida, sårheten i mannsrollen, og minnet om en bussjåfør.

Sjøl om jeg beundrer begge de to, og syns at skriveteknisk er det få som kan måle seg med noen av dem (det må bli Jon Fosse i så fall), så syns jeg denne boka blir litt vel tett opp til Solstad, litt vel lik, litt vel mye hommage.
Litt lite original, rett og slett.

Boka blei lånt som lydbok på BookBites.

[Tanmayo]

Bussen på coveret er parkert.

Den blir et symbol for transporten ‘mellom’. Mellom jobb og hjem. Mellom hjem og kjærlighetsredet, mellom konen og elskerinnen. Mellom fortid og nåtid.

Hverdagsdetaljene og transportrutene er veldig detaljert beskrevet. Kasper er nøye med å fortelle hvor han er i landskapet. Og hvor stedet han skal til, ligger i geografien.

En litt vinglete tekst, litt som bussen - fra sted til sted, fra minne til minne. Teksten er både et minnearbeid, ei utgraving av identitet, ei kjærlighetshistorie - og kanskje et forsøk på en ideroman.

Egentlig ei selvsentrert bok, kretsende rundt Kaspers tanker og minner, men uten at det blir kleint. Kona Inger og elskerinnen Signe kommer ikke så mye til ordet som selvstendige karakterer. Det er språkføringen som bærer, ikke de forskjellige historiene. Boka kan leses som en studie i hvordan ideer blir til tekst. For det er gjort innmari bra og helt spesielt og typisk for PP.

[Sjur Selsvik · Rating 3 out of 5]

Bok 24/25 fra 2025:
Sterk sterk 3er. Jeg synes språket er vidunderlig! Til og med naturskildringer og opplevelser med dyr (åpningen), som ofte kjeder meg litt, skrives så godt at jeg dras helt inn. Enkelte av de menneskelige relasjonene bygges også godt opp og er både såre og vakre. En liten favoritt er relasjonen med bussjåføren! Det som trekker noe ned er karakterene Inger og Signe som jeg synes kanskje blir litt endimensjonale og til dels urealistiske. Elsker heller ikke alt av metagrep, romanen kunne fint stått seg uten det.

[Therese · Rating 4 out of 5]

Han skriver altså så utrolig fint. For språket og flyten alene kunne boka handlet om nesten hva som helst. Jeg må lese mer av han!
Jeg synes alle andre karakterer enn Kasper og Signe er veldig interessante. Jeg synes det er veldig fint hvordan erindringene av levd liv er sammenflettet av hverdag og de øyeblikkene vi tar med oss. Det var en fin opplevelse, og noen rørende punkter. Fortelleren er skikkelig godt gjennomført, den er litt seig, men det kler historien og fortelleren.

[Ida]

Den fremstår uansett som mye videre, den perioden, fyldigere, den preger alt jeg husker, alt omkring meg, og gir en egen valør til det vanlige livet, en tilstand jeg hadde en klar følelse av da, og fortsatt har når jeg tenker tilbake. Som en epoke. Og en epoke må ikke nødvendigvis være veldig lang. Det holder at noe skjer som skiller den ut, som forandrer noe. Fra noe til noe annet. Noe epokegjørende.

[Sander · Rating 3 out of 5]

Joda, boka har en del fine og melankolske skildringer. Og Petterson formulerer seg på en usedvanlig vakker måte. Vi blir med hovedpersonen, Kasper, på hans reise gjennom kjærlighet og utroskap. Kjærlighetserklæringer og varme følelser skildres. Gode vennskap og relasjoner trekkes frem gjentatte ganger. Allikevel traff ikke denne boka meg slik som jeg håpte, men det er nok i all hovedsak på grunn av settingen og handlingen som finner sted.

[Mette Løkeland · Rating 4 out of 5]

Fin, lita bok. Kasper som etter å ha køyrt på ein hjort og snakka til det skada dyr, må minnast då han trakka sjelsetjande feil for over tredve år sidan. Når det å elske to kvinner på same tid - både kona Inger og Signe, gjer at han mistar båe to. Han mista dottera også. Når det å ikkje ta eit val gjer at vala vert tatt for deg. Og kva er sanning og kva er fiksjon når den verkelege personen legen Kitty i Kvinnefronten plutseleg dukker opp. Gøy!

[Elise Turkalj · Rating 3 out of 5]

Han skriver altså så utrolig fint. Språket og flyten alene kunne boka handlet om nesten hva som helst.

Jeg synes det er veldig fint hvordan erindringene av levd liv er sammenflettet av hverdag og de øyeblikkene vi tar med oss. Det var en fin opplevelse, og noen rørende punkter. Fortelleren er skikkelig godt gjennomført, den er litt seig, men det kler historien og fortelleren.

[Mirjana (Mirjana_bere) · Rating 4 out of 5]

Tudi najnovejši roman Pera Pettersona je v njegovem tipičnem pripovednem stilu, pa z nekaj malega meta elementov. Upokojen moški (tokrat ni Arvid Jansen, ampak bi prav tako lahko bil), ki se spominja obdobja približno 40 let prej.
Teme so ekstencialne - ljubezen, iskrenost, izjalovljena pričakovanja, samota.

[Arne · Rating 4 out of 5]

Han skriver så godt at det ikke gjør noe at det forsåvidt ikke er så veldig fengende ellers. En bok om en forfatter som skriver en bok? En bok om utroskap? Om kjærlighet? Om vanlige liv. Men uvanlig godt skrevet. Ja, ikke uvanlig til å være Petterson da.

[Ellen Eriksen · Rating 2 out of 5]

Nei, jeg likte ikke denne? Litt kjedelig, pleier å like Petterson godt. Handler om kjærlighet til to kvinner, men jeg får for lite svar og blir aldri tatt med helt til kjernen. Litt streng toer, men sånn skal det være!