Det har vært stiv kuling i flere døgn. Om nettene er det som om en kjempe tar tak i huset og forsøker å røske det løs fra grunnmuren. Mens vinden piper om hushjørnene, drømmer jeg at jeg holder meg fast i masten på en liten båt som blir kastet rundt i bølgene.
Den snart seksti år gamle samlivsterapeuten Ida har nylig mistet sin mor, som hun har hatt et mildt sagt trøblete forhold til. Nå som moren er død, har hun tatt plass i Idas bryst, ikke i hjertet, men et sted bak kragebeinet, ved skjoldbruskkjertelen. Der ligger hun og vugger, sier ikke så mye, hun bare følger med på det som skjer. En lav og rolig stemme i øret. En stadig påminnelse om døden, som nærmer seg. Og nå har den voksne sønnen brutt all kontakt med henne. Men livet går sin gang likevel, klientene fortsetter å komme, og med dem tidsånden, som Ida kjenner seg mer og mer fremmed overfor.
Nina Lykke (f. 1965) debuterte i 2010 med den kritikerroste novellesamlingen Orgien, og andre fortellinger. Romanen Oppløsningstendenser (2013) fikk strålende anmeldelser og ble kortlistet til P2-lytternes romanpris. I 2016 fikk Lykke sitt store gjennombrudd med romanen Nei og atter nei (2016), som vant Ungdommens kritikerpris og ble en salgssuksess i Sverige og Tyskland så vel som i Norge. Full spredning. En legeroman er Nina Lykkes fjerde bok og for den vant hun Brageprisen 2019.
Not to be confused with Danish-Swedish gender studies scholar Nina Lykke.
Dette er en god bok. Solid skrevet, engasjerende persongalleri, osv. Jeg vet ikke helt hvorfor den ikke føltes like bra som de foregående bøkene hennes. Kanskje den ble litt for lik?
Spennende tema, men jeg synes Lykke karikerer personene for mye. Jeg sliter med å tro på dem. I tillegg er det vel kanskje tredje Lykke bok med fatshaming? Litt usjarmerende. Hun kan bedre enn dette - de andre bøkene hennes er bedre!
42 i 2025: En morsom og lettlest bok. Skriver lett og underholdende om en terapeut og mor som sliter med relasjoner i eget liv. Sønnen er noe for seg selv, så det var ganske frustrerende å lese om.
Kanskje litt for karikerte personer i boka, men jeg koste meg med denne uansett.
Elsker Nina Lykke. En veldig god beskrivelse av tendensen som gjør foreldre til barnas underordnede, masse morsom eksemplifisering av dette, og masse annet som preger et moderne terapirom, som alltid i Nina Lykkes bøker❤️🙏🏻
Treffende - med godt driv. Pussige og til dels endimensjonale bikarakterer. Historien rommer et etterlengtet opprør med vår tids floskler og talemåter, men mye vidd og gode observasjoner.
Nina Lykke er en mester i å beskrive de vanskelige følelsene til mennesker som er glade i hverandre, men ikke greier å stå hverandre nær, ikke greier å ha det bra sammen, ikke greier å sette ord på det de strever med, avviser hverandre, ikke greier å forklare hva som er så ubehagelig, og ikke greier å forstå hva de gjør som er så galt.
Hun beskriver hvordan mennesker kan velge å bryte med egen familie for å greie å være i en relasjon som krever et annet syn på relasjoner og verden, noe som gjør de to livsverdener gjensidig utelukkende. Og hvor hensynsløs man da kan være.
Hun tar et hardt oppgjør med hva forelskelser og nye partnere kan gjøre med familierelasjoner, i flere generasjoner, uten at alt kommer i fokus, men forblir i bakgrunnen. Hun beskriver følelsesmessig- og økonomisk manipulerende partnere og konsekvenser av å mangle forsvarsverker mot det. Her er eldre- og middelaldrende menneskers syn på de unges uforståelige behov, og sorg over å ikke bli forstått, i generasjon etter generasjon, selv om handlingsrommet er ulikt. Det er sorg over det tapte. Hun viser også mødre som tilgir, og tåler, også det som er smertefullt og vanskelig og uforståelig.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Strålende underholdning med akkurat nok alvor og dybde til å være mer enn "bare underholdning" - dvs at i tillegg til humoristiske observasjoner og en god del artige setninger, er det en historie med litt dybde, tematikk med betydning, og flere høyaktuelle temaer. Sentralt som tema står mor, morsrollen, og mors kompliserte forhold til sin egen mor, og nå også sin sønn som har brutt kontakten helt. Nå vil han imidlertid plutselig ha kontakt igjen! og i sann Nina Lykke stil skapes litt ekstra ironi ved å la hovedperson selv være psykolog som jobber spesifikt med relasjoner.
Jeg likte denne mye bedre enn forventet da jeg ikke var like positiv til noen av de forrige bøkene som jeg syntes ble akkurat litt for mye til å føles troverdige eller relaterbare. I denne boka syntes jeg ikke det ble for mye av det gode, humoren er hele tiden tilstede, men den eier ikke hele boka og gjør den ikke til et evig kåseri. Følelsene, fortvilelsen, forvirringen. frustrasjonen er til å ta og føle på, og nettopp pga humoren, føles det aldri ut som "syting og klaging".
Flere dagsaktuelle situasjoner tas på kornet. Generasjonenes ulike synspunkter og roller blir noe vi ler av, men også reflekterer litt rundt. Og det tidløse temaet og den store bekymringen en alle nok føler på, på ett eller annet tidspunkt kommer veldig tydelig frem og skaper noe gjenkjennelig og relaterbart: nemlig om vi er gode nok, gode nok mødre/døtre, bruker vi nok tid med våre nærmeste, er forholdene våre like gode som alle andre vi ser rundt oss, gjør vi dette forholdsgreiene riktig??
Alle skjelettene som trykker seg sammen i denne bussen, alle hjertene som slår, alle de livsviktige prosessene som skjer hele tiden, midt i hverdagen, og her står jeg, tett inntil disse fremmede livene og universene, og lurer på hva de skjuler, og hva de angrer på, og hvilke tre ting de ville forandret hvis de kunne. Og hvor skal vi, hvor kommer vi fra, hvor blir det av oss til slutt.
Hvor kommer de fra, alle disse selvfølgelighetene vi plasker rundt i. Hvem har bestemt de.
Som nyfødt beveger man seg ut av en udifferensiert, biologisk masse, og som gammel gjør man seg klar til å synke tilbake igjen, smelte inn i den stammen man en gang ble skilt ut fra.
Nina Lykke har en unik evne til å skildre og beskrive de vanskelige følelsene rundt familiære forhold. Jeg elsker at boken trekker paralleller til tidligere utgivelser uten at det er et must å ha lest de tidligere bøkene. Jeg kjente igjen paret som var i terapi umiddelbart noe som gjør Nei og atter nei særs levende. Synes kanskje boken dro litt langt ut før man kom til kjernen, men historien dro seg veldig bra sammen mot slutten.
Har likt tidligere bøker av Lykke godt, og også i denne boken er det noe med hvordan hun tar noe i samtiden på kornet. Det er ikke lett å være krenket og ikke alltid så lett å forklare eller forstå hvorfor. Synes imidlertid ikke at psykologen Ida virker helt troverdig. Rart hun ikke tar i bruk noen av sine egne verktøy.
Terningkast 4. Da jeg hørte Nina Lykke snakke om boka på et arrangement jeg var på, framsto den mer satirisk enn det jeg oppfattet den som da jeg leste den. Det var mye alvor i samtalene om - og fraværet av - sønnen i boka. En håpløs setting å havne i. Det var også interessant å dykke ned i den type familierelasjoner.
Lettbeint og underholdende - litt som å se en sesong friends på en måte? Ikke banebrytende og bakoversveis, men likevel verdt tida når man trenger en pause i hverdagen. Tar tempen på en del greier i både samtida og åssen det er å være menneske i relasjon til andre mennesker. 3,5 ⭐
Ei bok som fenga frå første stund. Aktuelle tema som oppdragelse, karrierejag, familie og psykisk helse ligg som eit teppe mellom linjene. Mesterleg skrevet nok ein gong av Nina Lykke