Det har vært stiv kuling i flere døgn. Om nettene er det som om en kjempe tar tak i huset og forsøker å røske det løs fra grunnmuren. Mens vinden piper om hushjørnene, drømmer jeg at jeg holder meg fast i masten på en liten båt som blir kastet rundt i bølgene.
Den snart seksti år gamle samlivsterapeuten Ida har nylig mistet sin mor, som hun har hatt et mildt sagt trøblete forhold til. Nå som moren er død, har hun tatt plass i Idas bryst, ikke i hjertet, men et sted bak kragebeinet, ved skjoldbruskkjertelen. Der ligger hun og vugger, sier ikke så mye, hun bare følger med på det som skjer. En lav og rolig stemme i øret. En stadig påminnelse om døden, som nærmer seg. Og nå har den voksne sønnen brutt all kontakt med henne. Men livet går sin gang likevel, klientene fortsetter å komme, og med dem tidsånden, som Ida kjenner seg mer og mer fremmed overfor.
Nina Lykke (f. 1965) debuterte i 2010 med den kritikerroste novellesamlingen Orgien, og andre fortellinger. Romanen Oppløsningstendenser (2013) fikk strålende anmeldelser og ble kortlistet til P2-lytternes romanpris. I 2016 fikk Lykke sitt store gjennombrudd med romanen Nei og atter nei (2016), som vant Ungdommens kritikerpris og ble en salgssuksess i Sverige og Tyskland så vel som i Norge. Full spredning. En legeroman er Nina Lykkes fjerde bok og for den vant hun Brageprisen 2019.
Not to be confused with Danish-Swedish gender studies scholar Nina Lykke.
Underhållande, den här gången är det barn- och föräldrarelationer som blir synade. Terapeuter verkar också få sig en liten känga. Lykkes svagaste och inte lika rolig som de tidigare.
42 i 2025: En morsom og lettlest bok. Skriver lett og underholdende om en terapeut og mor som sliter med relasjoner i eget liv. Sønnen er noe for seg selv, så det var ganske frustrerende å lese om.
Kanskje litt for karikerte personer i boka, men jeg koste meg med denne uansett.
Dette er en god bok. Solid skrevet, engasjerende persongalleri, osv. Jeg vet ikke helt hvorfor den ikke føltes like bra som de foregående bøkene hennes. Kanskje den ble litt for lik?
Jag älskar ju Lykkes alla böcker, även denna som dock är hennes sämsta. Karaktärerna känns överdrivna och samtidigt finns det en otydlighet i den här berättelsen som å ena sidan samhällskritiskt och förnuftigt ifrågasätter paradigmet: ”Jag är barnet i den här relationen och har därför inget ansvar” å andra sidan är mamman en knepig psykolog som har svårt att vara genuin. Den har dock driv och är spännande helt igenom. Men mer skräckfylld än rolig och mer klumpig än smart. Slutet är kul.
Spennende tema, men jeg synes Lykke karikerer personene for mye. Jeg sliter med å tro på dem. I tillegg er det vel kanskje tredje Lykke bok med fatshaming? Litt usjarmerende. Hun kan bedre enn dette - de andre bøkene hennes er bedre!
Elsker Nina Lykke. En veldig god beskrivelse av tendensen som gjør foreldre til barnas underordnede, masse morsom eksemplifisering av dette, og masse annet som preger et moderne terapirom, som alltid i Nina Lykkes bøker❤️🙏🏻
Ida, kobieta po sześćdziesiątce, jest psycholożką która niedawno straciła matkę. To jednak nie jedyna strata w jej życiu. Kobieta jest po rozwodzie i rozstaniu z kolejnym partnerem, a przede wszystkim cierpi po utracie kontaktu z synem, który go urwał nie pozostawiając żadnego wyjaśnienia. Ida gubi się w domysłach i podejmuje wiele prób, by dowiedzieć się, dlaczego syn zdecydował się na tak radykalny krok. Wciąż doszukuje się winy w sobie, w wychowaniu, w rozwodzie, we własnym zachowaniu. Zresztą syn wciąż obwinia matkę, która według niego go do tak radykalnego rozwiązania zmusiła.
Synes den var litt treg i starten, men at den tok seg opp mot slutten. Interessant å se en familiekonflikt fra morens øyne, og ikke bare fra barnets perspektiv. Anbefales!
To było albo po prostu dobre… albo było rezonatorem moich własnych neuroz. Albo z dużym prawdopodobieństwem było jednym i drugim! Nina Lykke jak zwykle sztosik
Treffende - med godt driv. Pussige og til dels endimensjonale bikarakterer. Historien rommer et etterlengtet opprør med vår tids floskler og talemåter, men mye vidd og gode observasjoner.
Strålende underholdning med akkurat nok alvor og dybde til å være mer enn "bare underholdning" - dvs at i tillegg til humoristiske observasjoner og en god del artige setninger, er det en historie med litt dybde, tematikk med betydning, og flere høyaktuelle temaer. Sentralt som tema står mor, morsrollen, og mors kompliserte forhold til sin egen mor, og nå også sin sønn som har brutt kontakten helt. Nå vil han imidlertid plutselig ha kontakt igjen! og i sann Nina Lykke stil skapes litt ekstra ironi ved å la hovedperson selv være psykolog som jobber spesifikt med relasjoner.
Jeg likte denne mye bedre enn forventet da jeg ikke var like positiv til noen av de forrige bøkene som jeg syntes ble akkurat litt for mye til å føles troverdige eller relaterbare. I denne boka syntes jeg ikke det ble for mye av det gode, humoren er hele tiden tilstede, men den eier ikke hele boka og gjør den ikke til et evig kåseri. Følelsene, fortvilelsen, forvirringen. frustrasjonen er til å ta og føle på, og nettopp pga humoren, føles det aldri ut som "syting og klaging".
Flere dagsaktuelle situasjoner tas på kornet. Generasjonenes ulike synspunkter og roller blir noe vi ler av, men også reflekterer litt rundt. Og det tidløse temaet og den store bekymringen en alle nok føler på, på ett eller annet tidspunkt kommer veldig tydelig frem og skaper noe gjenkjennelig og relaterbart: nemlig om vi er gode nok, gode nok mødre/døtre, bruker vi nok tid med våre nærmeste, er forholdene våre like gode som alle andre vi ser rundt oss, gjør vi dette forholdsgreiene riktig??
Nina Lykke er en mester i å beskrive de vanskelige følelsene til mennesker som er glade i hverandre, men ikke greier å stå hverandre nær, ikke greier å ha det bra sammen, ikke greier å sette ord på det de strever med, avviser hverandre, ikke greier å forklare hva som er så ubehagelig, og ikke greier å forstå hva de gjør som er så galt.
Hun beskriver hvordan mennesker kan velge å bryte med egen familie for å greie å være i en relasjon som krever et annet syn på relasjoner og verden, noe som gjør de to livsverdener gjensidig utelukkende. Og hvor hensynsløs man da kan være.
Hun tar et hardt oppgjør med hva forelskelser og nye partnere kan gjøre med familierelasjoner, i flere generasjoner, uten at alt kommer i fokus, men forblir i bakgrunnen. Hun beskriver følelsesmessig- og økonomisk manipulerende partnere og konsekvenser av å mangle forsvarsverker mot det. Her er eldre- og middelaldrende menneskers syn på de unges uforståelige behov, og sorg over å ikke bli forstått, i generasjon etter generasjon, selv om handlingsrommet er ulikt. Det er sorg over det tapte. Hun viser også mødre som tilgir, og tåler, også det som er smertefullt og vanskelig og uforståelig.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Ei bok som fenga frå første stund. Aktuelle tema som oppdragelse, karrierejag, familie og psykisk helse ligg som eit teppe mellom linjene. Mesterleg skrevet nok ein gong av Nina Lykke
Nina Lykke to autorka, po którą mogę sięgać w ciemno, bo zawsze mnie czymś zaintryguje, wkurzy, zmusi do podważenia własnych opinii (a mam ich dużo na każdy temat, wiadomo) i, CO GORSZA, przyznania racji, że być może niektóre z nich są błędne, krzywdzące albo zbyt subiektywne, by się tak wymądrzać. najgorzej dla ego, najlepiej dla doświadczenia czytelniczego.
bohaterka tej książki jest prawdopodobnie mniej kontrowersyjna, polaryzująca i konfrontacyjna niż kobiety opisywane w jej poprzednich książkach. jej życie zajmuje żałoba - za matką, relacją z synem i tym, co straciła, próbując gonić za osobami, które aktywnie przed nią uciekały. Ida jest w dojrzałym wieku, pracuje jako terapeutka, więc wszyscy, łącznie z nią, oczekują od niej życiowej mądrości, wyrozumiałości i zrozumienia, ale my od pierwszych stron widzimy ją w całej jej słabości, smutku, zagubieniu. nawet, gdy z jej ust padają niezbyt taktowne i odpowiednie słowa, to po pierwszej myśli 'nie no, pani terapeutko, stać panią na lepsze zachowanie!', szybko przychodzi kolejna - bardziej empatyczna, skierowana do bezradnej, samotnej kobiety, która, zwyczajnie i po ludzku, chce dobrze.
to książka o byciu dzieckiem i rodzicem, pułapkach, problemach i trudnościach, jakie wiążą się z tym, gdy dziecko pragnie wolności, oderwania od rodziny jako całości i zdobycia niepodległości. o stawianiu granic dla swojego dobra, ale bez poszanowania drugiej osoby, atakowaniu i ofensywie, gdy potrzebna jest szczera, otwarta rozmowa. ile jesteśmy w stanie zrobić dla dziecka? kiedy można przestać się starać? czy w miłości rodzicielskiej istnieje jakakolwiek granica, duma i godność, której nie poświęcimy? gdzie kończy się bycie asertywnym, a zaczyna zamykanie w hermetycznej bańce?
Lykke potrafi ironizować i naigrywać się z absurdów współczesności, wytykać swoim bohaterom wary i przywary, ale mam wrażenie, że tutaj jest delikatniejsza. nie traci pazura, ale nie wyśmiewa, a przeintelektualizowane relacji między bliskimi, w których rozmówcę traktujemy jak rywala, kreśli jako sytuację bardziej smutną niż śmieszną. jak zawsze trafia idealnie w aktualne dyskusje wokół relacji, indywidualizmu, rodziny. świetna, wspaniała dla mózgu i idealna do dyskusji książka. gdzie są dorośli? kim są dorośli? i czy można się z tego wszystkiego jakoś wypisać?
Alle skjelettene som trykker seg sammen i denne bussen, alle hjertene som slår, alle de livsviktige prosessene som skjer hele tiden, midt i hverdagen, og her står jeg, tett inntil disse fremmede livene og universene, og lurer på hva de skjuler, og hva de angrer på, og hvilke tre ting de ville forandret hvis de kunne. Og hvor skal vi, hvor kommer vi fra, hvor blir det av oss til slutt.
Hvor kommer de fra, alle disse selvfølgelighetene vi plasker rundt i. Hvem har bestemt de.
Som nyfødt beveger man seg ut av en udifferensiert, biologisk masse, og som gammel gjør man seg klar til å synke tilbake igjen, smelte inn i den stammen man en gang ble skilt ut fra.
Nina Lykke har en unik evne til å skildre og beskrive de vanskelige følelsene rundt familiære forhold. Jeg elsker at boken trekker paralleller til tidligere utgivelser uten at det er et must å ha lest de tidligere bøkene. Jeg kjente igjen paret som var i terapi umiddelbart noe som gjør Nei og atter nei særs levende. Synes kanskje boken dro litt langt ut før man kom til kjernen, men historien dro seg veldig bra sammen mot slutten.
Lettlest og underholdende fortelling. Noe humor, men jeg opplevde det ikke som hysterisk morsomt. Lett å leve seg inn i frustrasjonen rundt det å bli konfrontert med et voksent barns oppgjør med en barndom og oppvekst som ble opplevd som vanskelig. Utfordrende når man ikke forstår og ikke ser seg enig.God oppbygging med komplekse relasjoner forelder/barn som går i arv. Særlig relasjonen mor Ida og sønn Sigurd er spennende, og de siste kapitlene ble lest i en fei av den grunn.
Har likt tidligere bøker av Lykke godt, og også i denne boken er det noe med hvordan hun tar noe i samtiden på kornet. Det er ikke lett å være krenket og ikke alltid så lett å forklare eller forstå hvorfor. Synes imidlertid ikke at psykologen Ida virker helt troverdig. Rart hun ikke tar i bruk noen av sine egne verktøy.
Terningkast 4. Da jeg hørte Nina Lykke snakke om boka på et arrangement jeg var på, framsto den mer satirisk enn det jeg oppfattet den som da jeg leste den. Det var mye alvor i samtalene om - og fraværet av - sønnen i boka. En håpløs setting å havne i. Det var også interessant å dykke ned i den type familierelasjoner.
ÄLSKAR den här boken. Så himla bra skriven. Så mycket tankar som mals igenom men utan att det blir tråkigt eller tjatigt. Den här rösten från mamman "bakom nyckelbenet", den kan man känna igen sig i, ekon från föräldrar. Sorgen i att någon väljer bort familjen, utan förklaring varför, så otroligt bra beskrivet. Jag vill läsa mer av Lykke.
For såvidt en velskreven roman av Nina Lykke, om parlivseksperten Ida. Moren døde for noen år siden, og sønnen har kuttet kontakten med henne. Det er noen freske fraspark fra Nina Lykke, om vår tids snowflake-generasjon, velskrevet og alt, men premisset for slutten av boka faller litt for mye igjennom for mitt vedkommende.