Johanne den vanvittige

by Sunniva Lye Axelsen

Alle i den lille byen vet hvilket jerngrep Johanne har på Hilmar. Ikke får han gå ut lenger, ikke får han møte vennene på senteret, og julebordet på samme sted kan han bare glemme. Det er sjalusien som fortærer henne. Alle blikkene han får fra byens kvinner. Når skal det ta slutt?

I blokka ikke langt fra senteret bor Philip, som lider av kronisk utmattelse, long covid og handlemani. I etasjen under bor Jesper Eriksen, grinebiter og glad i piller. Sykepleieren Ella sliter også med sitt, for vannet renner inn i kjelleren på det koselige sørlandshuset hun har kjøpt seg, sammen med regningene. Kan Jesper Eriksen og hans tiltagende pillemisbruk være løsningen på pengeproblemene?

Johanne den vanvittige er en skarp satire om vold i nære relasjoner, skrevet med nådeløs fandenivoldskhet. Det er også en roman om en kvinne som til slutt innser at tilnavnet hun har fått, også gir henne noen muligheter, noen vanvittige sådan.

Hardcover

First published August 4, 2025

About the author

Sunniva Lye Axelsen (f. 1980) kommer fra Stavanger og er oppvokst utenfor Kristiansand. Hun debuterte i 2011 med romanen Følge meg alle mine dager og har siden utgitt flere romaner og en novellesamling. Romanen Invictus (2022) ble nominert til Sørlandets litteraturpris. Høsten 2025 er hun aktuell med romanen Johanne den vanvittige.

Reviews

[Kine Albrigtsen]

Hvis jeg ikke hadde lest Invictus først og forstått skrivestilen til Axelsen hadde jeg nok hata denne boka.

Det er på en måte bare en forfatter som har gitt fritt spillrom til samtlige fordommer og dømmende tanker om andre, spesielt de med lav sosioøkonomsik status. Det føles ut som at boka sparker nedover, helt til vi finner flere lag og grunn til å reflektere rundt hvem vi selv er i et lokalsamfunn.

Artig bok som forklares fra mange perspektiver. Det er jo tross alt sånn hver og en av oss oppleves.

Vil ha mer fra Sunniva Lye Axelsen, jeg tror dette kan bli et bra forfatterskap!

[Marte Haga]

velskrevet bok med mange lag som åpner for litt tenkning - både undervegs i lesingen og etterpå. En bok jeg tenker er særs egnet for en bokklubb da mye kan tolkes ulikt, for ikke å nevne hvor forskjellige opplevelser de ulike leserne sannsynligvis vil ha om karakterene

Selv om hennes del som forteller er relativt liten, står Johanne sentralt i boka. Ellers skifter synsvinkelen mellom flere av bygdas øvrige beboere, alle med en viss relevans til Johanne og situasjonen dette handler om. Flere skjebner og historier sys sammen her på en svært elegant måte.

Sentralt som tema står relasjoner og misbruk av ulik art (fysisk, psykisk, verbalt, innbilt versus reelt!)

Denne likte jeg skikkelig godt!

[Merete Bratsberg Aae]

En bok som satte inntrykk! Det er fortellerstemmene som gjør denne boka så god. Man forstår etter hvert at de ikke er til å stole på. De forteller verden slik de ser den, og det er en slags indre logikk. Men det kolliderer veldig med samfunnets blikk på dem.

Med førjulstida som ramme, framstår dette satirisk. Det er ulike skjebner. Det er ikke lett å drive klesbutikk i sentrum når det har kommet et senter. Johanne strever. Dessuten er hun sjalu. Det vet alle. Mannen hennes, Hilmar, har et tøft liv. Men så gjør han det ikke lettere for seg, når han hele tida sender meldinger til byens damer.

Andre problemer i denne småbyen er pillemisbruk, som igjen henger sammen med behovet for kontanter for å fikse vann i kjelleren. Folks relasjoner og problemer er sammenvevd og slik drar de hverandre ned. Kjøpemani er en annen mani.

Tittelen viser til Johanne, men dette er en slags kollektivroman, vil jeg si. Det er særlig tre personer vi følger, men hele miljøet dere er med. Det jeg likte aller best ved boka er at personene kommer med sin samfunnskritikk, ut fra sitt ståsted. Det er så politisk ukorrekt at jeg må humre og le. Det er om å gjøre å bli uføretrygda. Det er også de som ser hvordan systemet utnyttes og hvordan de som lever av andres skattepenger, viser seg å ha masse energi til å kjempe seg til flere goder. Snyltere, altså.

Jeg hørte forfatteren Sunniva Lye Axelsen i samtale med Agnes Ravatn under Norsk litteraturfestival på Lillehammer. De har mye til felles. Samtalen gjorde meg ekstra nysgjerrig på Axelsen. Ravatns bøker kjenner jeg godt fra før.

Denne boka er mørk og morsom. Det er en fornøyelig blanding.

[Linn Elise Rognes]

Det startet så utrolig bra, men så får ikke forfatteren det helt til dessverre. Synes det var rotete, og det er som om ingenting kommer helt i mål. Karakterene er gode, men ikke helt ferdige. Prøver litt å være Ambjørnsen uten å nå opp. Det er synd, for det er et så veldig godt utgangspunkt

[Verdiana Øhra]

For en bok!!!

[Anna Ulvensøen]

motsom og litt rar

[Sandra Nilsen]

Kort og godt. Ikke noen overraskelser, men det gjorde ingenting. Ingenting som vekte noen større følelser i meg, og det gjør det til en helt grei midt på treet bok.

[Tale Nygård]

Veldig bra bok. Litt forvirrende med mange navn til tider, men jeg likte svært godt perspektivene i boken. Ikke mange bøker som har en kvinne som «den abusive»

[Tine Sundal]

Satire/humor som ikke traff meg, men en artig historie hvis en liker et skråblikk på det å bli gammel
https://tinesundal.blogspot.com/2025/...