Alle i den lille byen vet hvilket jerngrep Johanne har på Hilmar. Ikke får han gå ut lenger, ikke får han møte vennene på senteret, og julebordet på samme sted kan han bare glemme. Det er sjalusien som fortærer henne. Alle blikkene han får fra byens kvinner. Når skal det ta slutt?
I blokka ikke langt fra senteret bor Philip, som lider av kronisk utmattelse, long covid og handlemani. I etasjen under bor Jesper Eriksen, grinebiter og glad i piller. Sykepleieren Ella sliter også med sitt, for vannet renner inn i kjelleren på det koselige sørlandshuset hun har kjøpt seg, sammen med regningene. Kan Jesper Eriksen og hans tiltagende pillemisbruk være løsningen på pengeproblemene?
Johanne den vanvittige er en skarp satire om vold i nære relasjoner, skrevet med nådeløs fandenivoldskhet. Det er også en roman om en kvinne som til slutt innser at tilnavnet hun har fått, også gir henne noen muligheter, noen vanvittige sådan.
velskrevet bok med mange lag som åpner for litt tenkning - både undervegs i lesingen og etterpå. En bok jeg tenker er særs egnet for en bokklubb da mye kan tolkes ulikt, for ikke å nevne hvor forskjellige opplevelser de ulike leserne sannsynligvis vil ha om karakterene
Selv om hennes del som forteller er relativt liten, står Johanne sentralt i boka. Ellers skifter synsvinkelen mellom flere av bygdas øvrige beboere, alle med en viss relevans til Johanne og situasjonen dette handler om. Flere skjebner og historier sys sammen her på en svært elegant måte.
Sentralt som tema står relasjoner og misbruk av ulik art (fysisk, psykisk, verbalt, innbilt versus reelt!)
Kort og godt. Ikke noen overraskelser, men det gjorde ingenting. Ingenting som vekte noen større følelser i meg, og det gjør det til en helt grei midt på treet bok.