Tomas går den samme ruta med posten, dag ut og dag inn. Gjennom årene har han gått jorda rundt, og vel så det, og samtidig brakt verden med seg i postvesken. Broren hans Salve døde i en tragisk ulykke sommeren 1897, men hva vet folk i bygda ellers om ham? Lite. Han er en enkel mann, som bor sammen med foreldrene, og som forblir ugift og alene. Men selv et bortgjemt liv rommer en hel verden.
Hva skjedde egentlig med Salve? Hvorfor ble det aldri noe med Anna Kristine, nabojenta, som lovet ham en fremtid? Hva er det læreren Nils Abelseth ser i den stille, reserverte-postmannen? Og hvor ble det av fotografiet som ble tatt av ham den marsdagen i 1911? Det hender Tomas tenker på dette bildet, og hvem han vil være hvis han en gang i fremtiden får sett det.
Himmelens krystall er en mangslungen, rørende og vakker beretning om et helt liv. Et helt liv i ensomhet, men også et liv i den største-rikdom.
Gaute Heivoll studied creative writing at Boe from 2001-2, and has studied law at the University of Oslo and psychology at the University of Bergen. He has also worked as a teacher. Heivoll has written poems, short stories and essays for newspapers and literary magazines and has been included in many anthologies. He has also conducted courses in creative writing in Norway and France and has worked as a literary critic in Norwegian newspapers. He made his literary debut in 2002 with the poetry collection Liten dansende gutt. His novels include Omars siste dager [Omar's Last Days] (2003) and Ungdomssangen [Song of Youth] (2005). His most recent book is the short-story collection Doktor Gordeau. Heivoll was the recipient of the 2003 Tiden-prisen Prize. In 2006 he was the Norwegian representative to the Literary Festival Project Scritture Giovanni and his short story "Dr. Gordeau" was translated into English, German and italian.
Vakker fortelling om et tilsynelatende lite liv. Heivolls billedlige skildringer av livet på landsbygda på begynnelsen av 1900 tallet framstår nærmest som et filmmanus.
En kraftfull livsberetning om Thomas og en rekke større og mindre personer i hans liv for 100 og over 100 år siden. Boken er kanskje først og fremst et godt eksempel på skjønnlitteraturens empatigivende kraft. For jeg føler for Thomas og de andre og en forstår noe om det å være menneske gjennom å lese om en stillfaren, fantasifull postmann på slutten av 1800-tallet. Den er en perfekt lengde og med noen minneverdige karakterer som viser ulike liv uten å bli klisjefulle. Jeg tror en lenge etter å ha lest boken fortsatt kan gruble over om Thomas levde et godt liv eller ei, og om Oline ender opp lykkelig. Da må det jo sies å være en bok verdt å lese. Sterk firer.
Det skjer liksom så lite og samtidig så mye. Det er ingen «plot» men samtidig er livet «plot-et» og derfor blir det en fin bok likevel. Fikk lyst til å flytte til skogen. Sterk 3-er.
Boka er som ei stille elv gjennom en varm sommerkveld. Tomas bærer opplevelsen av frihet og glede fra barndommen med seg gjennom hele livet.
Forlagets salgstekst om et rikt liv i ensomhet handler om forskjellen på å være ensom og å være alene - uten å være ensom. Tomas var litt begge deler. Litt uskyldsren og kanskje naiv i møtet med folk og følelser. Tomas er sensitiv. I møtet med ei gaupe er det følelsen som opplevelsen gir, som er rikdommen. Ikke selve møtet som trigger følelsen. Han var klønete og sjenert i forhold til damer. Han var ikke uten humor, og han var også smart - han solgte gården mot å få bo der til han døde. Da hadde han penger og et sted å bo etter at han ble syk og ikke kunne jobbe mer. Han hadde hushjelp. Og han fant en ny glede i livet som pensjonist, nemlig å dikte.
Tomas' liv er skrevet ut i en eneste lang bevegelse. Detaljrik uten å miste blikket for hva detaljene har der å gjøre i fortellingen. Ingen store overdrivelser, ingen hemmeligheter, få dramatiske utlegninger, men nøkterne beskrivelser om død, fyll, kjærlighetssorg, jobb etc . Naboene og relasjonene de har til hverandre er levende og ekte formidlet. Boka er ei slekts- og bygdehistorie sentrert rundt en person.
Teksten er også et tidsvitne for tida rundt århundreskiftet. Ei brytningstid hvor ei bortgjemt bygd møter den store omverden. Bibelen som den ene av to bøker i heimen og nabo Jens sine amerikanske blader. Så kommer krigen og spanskesyken sigende innover veien. Bilen dukker opp og støver til blomstene i veikanten. Dato og årstall er viktige og nevnes ofte. Likeledes posthua og postveska - identifikatorer for å ha jobb og dermed ha betydning i bygda. Være noen.
Poetisk og sanselig språk. Smidige og sømløse overganger mellom begivenheter, hvor livet 'bare' legger seg til rette for Tomas. Stemningen i teksten kan gi inntrykk av å være melankolsk. Eller at Tomas er det. For meg er det sol hele veien, det har å gjøre med lettheten boka er skrevet med.