Oppdatert: Jeg har kjøpt boka og lagt den på vaktrommet vårt, oktober 2025.
............
Birgitte Solheim ligger på et privat pleiehjem utenfor Paris, og er i gang med de siste bukkene før målstreken. Ja, noen har satt opp bukker rett før målstreken, om ikke i fysisk betydning så i eksistensiell. For som sjukepleier er enig med Birgitte Solheim (og Kjersti Anfinnsen), slutten av livet er ikke en smooth seilas inn mot en havn - det er virkelig hardt arbeid å dø. Kroppen vil ikke, hodet syns det hele er veldig pinlig og fornedrende, og ingenting annet vi gjør i livet kan sammenlignes med dette. Jeg skulle ønske at flere hadde samme innstilling som Birgitte Solheim og Kjersti Anfinnsen, du hopper bare ikke ut fra andre etasje.
Jeg kunne tenke meg å kjøpe hele denne triologien en gang det passer meg, og lese det i ett strekk, men først skal jeg kjøpe Dødsverk og legge den på rapportrommet hos oss, og varmt anbefale den til alle kollegaene mine.
Med sine 108 sider er Dødsverk kanskje den korteste boka jeg har lest noen gang.
Lånt som e-bok på BookBites.