Ragnar Hovland is a Norwegian novelist, essayist, lyricist, translator, and writer of children's books.
He graduated from the University of Bergen with a degree in English and French literature, and debuted in 1979 with the novel «Alltid fleire dagar». Hovland writes in nynorsk.
He has received several awards for his authorship.
He was awarded the Brage Prize in 1992 for the children's book «Ein motorsykkel i natta». He received the Norwegian Critics Prize for Literature in 2001, for the novel «Ei vinterreise».
Hovland is also a musician; he is the keyboardist and singer of the band Dei Nye Kapellanane. He has translated Stephen Sondheim's musical «Sweeney Todd» into nynorsk for Det Norske Teatret in 2015.
In celebration of his 60th birthday in 2012, several Norwegian musicians came together to compose music for a number of his writings, and a compilation album was released called «Valgets Kvaler».
In May 2008 Hovland was a composer for Bergen International Festoval, an annual international music and cultural festival in Bergen, Norway.
Ganske tidlig i historien blir dette fortalt: "Eg sa ein heil del tull som eg ikkje burde ha sagt, men dei rette orda ville ikkje ut. Dei rette orda satt for seg sjølve på ein stemningsfull kafé, skåla, drakk og hadde strålande med kvarandre." Og det setter godt premissene for boka, hovedpersonen tuller det til for seg sjølv, det er mye moro og det er mye godt å drikke på. Eg-et og Munk styrer skuta i Bergen og skulle vel egentlig studert litt, men driver mest rundt og tror de driver valgkampanje til fordel på kommunismen, damer kommer og går. Romanen er mange gode fyllehistorier satt sammen, det morer godt, og er ofte godt sagt. "Kor skulle eg finne trøyst? Eg var ein fri mann, og det betydde at eg var aleine i verda uten nokon til å trøyste." "I livet elles, i naturen og slikt, begynner alt om våren. Det er vel kjent. På universitet derimot begynner alt om hausten. Det viser tydeleg kor ute av kontakt universitetet er med resten av livet." "Idealet mitt, sa Munk, - har alltid vore og vil alltid være Mikkel Mus. Av lett forståelige grunnar. Best likar eg han sjølvsagt som detektiv. Der er han uovervinneleg og ei uvurderleg støtte for politimester Fiks."
Veldig bra bok! Litt sånn lett å lese (ikke sånn tung og veldig dyp) og morsom. Det skjer ting nesten hele tiden så man blir ikke lei eller kjeder seg (in my opinion). 🫶
Eg er usikker på om boka kan kallast eit meisterstykke, ein humor- eller kultroman. Truleg alle tre. Her er det mykje moro med den sers originale karakteren dr. Munk som berserk venstreradikalar med røter i bedehuskulturen. Forteljaren midt i tjueåra går gjennom eit forsinka ungdomsopprør og ender vel som nihilist, ein som verken trur på kapitalismen eller kommunismen, men kan hende punkrock.
Boka er samstundes eit tidsbilete frå Bergen - og merkeleg nok Paris - midt på 1970-talet - ei tid der kjærleiken og erotikken blømar utan tanke på HIV/AIDS. Ein rekke personar vert omtala med dei verkelege namna sine, somme tider berre avdi dei ein gong tok ordet i studentsamfunnet.
Mi utgåve av Sveve over vatna er den originale frå 1982 med billeg gulna papir. I 2008 gav Samlaget ut ei praktutgåve med teikningar på godt hvitt papir, med anna ord ei tydeleg oppgradering av denne klassikaren.
Sveve over vatna [Soaring over the waters] is a highly enjoyable novel set in 1970s' Bergen and Paris. The narrator of the novel is a young man, searching for a purpose in life, but most if not all of it is derived from the interesting people he meets. Of most influence on him are girls, in particular Sandra, and the classic Dr. Munk, easily on of the funniest characters I've ever read about. Munk is a 'communist' - who wasn't if you were young and hip in 1970s Europe? - but most of all someone who can't help raising hell wherever he goes, while retaining a (pseudo-?)intellectual and -ideological stance through it all. He also happens to be a master of tall tales, and claims to have met the lion's share of celebrities around the world, though I'm not sure I would be envious of having allegedly licked Barbra Streisand's boobs. Almost as interesting are the radical group the protagonist ends up living with in Paris. They are friends of Munk's (naturellement), anxiously preparing for a revolution, whatever that was going to be at the time.
What happens through the book has - of course - little to do with communism or studying or intellectualism. It's sex, booze, and rock 'n' roll all the way, with heavy doses of black humour and a couple of well-placed surreal elements alongside. What makes the book so successful is Hovland's excellent sense of characters and tone, ironical and cynical, but also engendering a sympathy for most of the characters, despite their flaws. This makes for a novel that is loads of fun, and firmly rooted in the cultural and musical milieu of the late 70s. At least punk brought some kind of revolution.
I really enjoyed this, even though I don’t speak Norwegian. I read it in maybe the worst possible way, which is using ChatGPT to translate the epub copy I bought, paragraph by paragraph.
That said a solid and enjoyable university life (ish) book, kind of with a Richard Brautigan feel. Someone should do a proper English translation!
Ustyrteleg morsom fortelling med brokete persongalleri, beksvart humor og handling som strekker seg frå ein liten stad på Vestlandet til tjukkaste Paris ein gang mot slutten av 70-talet. Hurra for ei bok!
Den beste boka nokon gong skriven. Politikken, erotikken og musikken, alt i ei bok. Ei slik bok alle ungdommar burde lese, i alle fall mye studentar mellom dei sju fjell. Ein sann glede frå start til slutt.