Jump to ratings and reviews

Det gode mennesket i Sandvika

Det gode mennesket i Sandvika er en tragisk og komisk roman om økonomi, spill, øl, skjebne, klasse.

Hun begynner å gå til den brune puben. Tar med maskina og arbeider der, en øl på bordet, hunden hennes ligger rolig under bordet. En annen kvinne har fast bord ved tv-en, hver lørdag sitter hun med lottokupongen. Puben er livligst den dagen da pengene kommer fra Nav. Er de i samme båt, selv om hun har penger hele måneden? Hva slags spillerom har de som går på puben, egentlig? En kveld skjer det noe som snur opp-ned på alt.

146 pages, Hardcover

First published October 2, 2025

Loading...
Loading...

About the author

Vigdis Hjorth

74 books980 followers
Vigdis Hjorth (born 1959) is a Norwegian novelist. She grew up in Oslo, and has studied philosophy, literature and political science.

In 1983, she published her first novel, the children's book "Pelle-Ragnar i den gule gården" for which she received Norsk kulturråd's debut award. Her first book for an adult audience was "Drama med Hilde" (1987). "Om bare" from 2001 is considered her most important novel, and a roman à clef.

Hjorth has three children and lives in Asker.

Ratings & Reviews

What do you think?

Friends & Following

Create a free account to discover what your friends think of this book!

Community Reviews

5 stars
113 (20%)
4 stars
267 (47%)
3 stars
150 (26%)
2 stars
25 (4%)
1 star
2 (<1%)
Displaying 1 - 30 of 69 reviews
Profile Image for Kari Totland.
36 reviews1 follower
April 12, 2026
Hjorth setter ord på egne refleksjoner og fordommer på en presis og utleverende måte som jeg finner befriende. Hun får tydlig fram sin egen rolle som tilskuer i en pub med mange vanskelige skjebner, hvor hun selv kan gå hjem etterpå uten å uroe seg for morgendagen.

Denne boka fikk meg til å tenke over hva godhet egentlig er, og hvordan vi til stadighet blir oppfordret til å være god. Men hvordan kan man egentlig uttøve godhet i dagens samfunn preget av sosiale og økonomiske skiller og hig etter selvrealisering?
Profile Image for Bajo.
101 reviews4 followers
October 5, 2026
Der Roman “Der gute Mensch von Sandvika” der norwegischen Schriftstellerin Vigdis Hjorth erinnert mit seinem Titel unmittelbar an Bertolt Brechts Theaterstück “Der gute Mensch von Sezuan”. Vigdis Hjorths Roman hat Anklänge einer Sozialstudie, einer Gesellschafts- und Kapitalismuskritik und tatsächlich dankt die Autorin am Ende u. a. Bertolt Brecht für die Inspiration zu ihrem Roman.



Im Roman berichtet die namenlose Ich-Erzählerin, eine arrivierte und wohlhabende ältere Schriftstellerin, von ihren Erlebnissen rund um eine trostlose Kneipe in einem Osloer Vorort , die sie zwei Jahre lang besucht, um hier zu trinken und an ihren Romanen zu schreiben. In dieser Kneipe ist sie eine Ausnahmeerscheinung, denn hier versammeln sich hauptsächlich gebrochene, von Sozialhilfe lebende Menschen. Alle, die Ich-Erzählerin eingeschlossen, scheinen Alkoholiker zu sein.

Eine Frau namens Ada, Anfang vierzig, dicklich, jünger aussehend, mit “mildem Antlitz”, den übrigen Kneipenbesuchern gegenüber zugewandt und mitfühlend, spielt hier still und allein vor dem Kneipenfernseher jeden Samstag Lotto. Die Ich-Erzählerin fühlt sich magisch von Ada angezogen, besonders als Ada eines Tages wirklich im Lotto gewinnt und zumindest für eine der verlorenen Seelen der Kneipe zum “Ada-Engel” wird.



Doch die Geschichte gleitet in diesem Moment nicht in eine kitschige Rettungsparabel ab, sondern entfaltet sich, ganz im Geiste Brechts, zu einem Gleichnis über die Möglichkeiten und Fähigkeiten der Menschen, gut und barmherzig zu handeln in einer von der Jagd nach Geld geprägten Gesellschaft “in der es schwer sei”, so klagt Ada, “gut zu sein, die Welt sei zu schwer, und wer den Verlorenen helfen wolle, sei selbst verloren”. Letzteres gilt sowohl für Ada als auch für die namenlose Schriftstellerin. So sind die Charaktere der Figuren, insbesondere Adas und die der Ich-Erzählerin, psychologisch in ihrer existenziellen Verlorenheit fein ausgefeilt dargestellt. Sie erinnerten mich an Charaktere in Filmen von R. W. Fassbinder, dem die Autorin am Ende des Romans für die Inspiration ebenfalls dankt.



Überhaupt scheinen hier sämtliche Figuren einsam und verloren, also die gesellschaftlich Abgehängten, die Verlassenen, aus welchen Gründen auch immer sie in ihre Lage kamen, geeint durch ihre Alkoholsucht. Allein die namenlose Schriftstellerin stellt sich durch ihre leicht überhebliche Art über die im Gegensatz zu ihr in prekären Verhältnissen Lebenden, erst spät realisierend, dass es ihr eigentlich nicht besser geht als den übrigen Kneipenbesuchern. Eine Atmosphäre existenzieller Trostlosigkeit durchzieht den Roman, was unterstrichen wird durch poetische Natur- und Landschaftsbeschreibungen, die lichten skandinavischen Sommernächte, die herannahenden Nebel, die in düstere Wintermonate münden.



Im harten Kontrast zu den Naturbeschreibungen steht die drastische Sprache des Kneipenmilieus und auch die teils derbe, distanziert anmutende Ausdrucksweise der Ich-Erzählerin. Auf den Leser wirkt das durchaus kühl und sogar arrogant. Allerdings haben mich die Szenen zwischen Ada und dem Hund der Ich-Erzählerin, ihrem ständigen Begleiter in der Kneipe und auf der Hundewiese, als ehemalige Hundebesitzerin emotional ähnlich berührt wie eine dramatische Szene gegen Ende des Romans, auf die der Plot unaufhaltsam zusteuert.

Mit dem Setting einer Kneipe, in dem hauptsächlich einsame Sozialhilfeempfänger Zuflucht suchen und in der eine wohlhabende Schriftstellerin “gut arbeitet”, habe ich zunächst etwas gefremdelt. Nach der Lektüre dieses mit nur 172 Seiten kurzen und dennoch sehr gehaltvollen Romans, stelle ich aber fest, dass die Autorin hier genau das richtige Szenario gewählt hat, um beim Leser derart tiefgründige Gedanken über Menschlichkeit, Einsamkeit, Güte , Barmherzigkeit, gesellschaftliche Prägungen, Geld und vieles mehr auszulösen, wie das bei mir und der Leserunde, in der ich den Roman lesen durfte, der Fall war. Vigdis Hjorth läßt ihre Protagonistin auf Seite 43 sagen, “….Sandvika,…., wo die Kneipe über die ich schreibe, verschwinden würde, nur noch eine alte Mär, eine Geschichte, die Geschichte, die ich schreibe.” Eine alte Mär, aber für mich viel mehr als nur das !

Ein sehr lesenswerter, tiefgründiger Roman, den ich mit 5 Sternen nur empfehlen kann.
Profile Image for Linus Giese.
Author 11 books158 followers
October 3, 2026
"(...) das war das Schöne daran, in der Kneipe zu sein, die wenigsten erinnern sich am Tag danach daran, was sie am Tag davor getan haben."

Vigdis Hjorth erzählt die Geschichte einer namenlosen Schriftstellerin, die fast täglich in eine Kneipe in Sandvika geht. Meistens mit ihrem Hund, oft aber auch mit ihrem Laptop, um dort zu arbeiten. Im Laufe der Zeit lernt sie die anderen Gäst*innen besser kennen. Am Ende des Monats sitzt sie oft alleine in der Kneipe, den anderen ist das Geld ausgegangen und sie müssen auf die nächste Überweisung der Sozialhilfe warten. Die Schriftstellerin ist Beobachterin, sie glaubt, sich von den anderen zu unterscheiden, weil sie ein Leben hat, in das sie Tag für Tag zurückkehren kann. Vieles an diesem Roman bleibt rätselhaft, und so richtig Fahrt nimmt er erst auf den letzten Seiten auf. Als Ada, die auch täglich in der Kneipe sitzt, im Lotto gewinnt, geht es plötzlich um die ganz großen Fragen: inwiefern können wir anderen etwas Gutes tun? Lässt sich das eigene Glück mit den Menschen um uns herum teilen? Reicht es, anderen etwas abzugeben, um ihr Leben besser zu machen?

Der Roman lässt wenig Raum für Hoffnungsvolles, am Ende habe ich mich bedrückt und niedergeschlagen gefühlt. Vigdis Hjorth beherrscht es wie keine andere, über die düsteren Seiten des Lebens zu schreiben. Trotzdem habe ich das Buch gerne gelesen.
122 reviews2 followers
January 15, 2026
En suksessrik, alkoholisert forfatter observerer livet på en bortgjemt brun pub. Et samlingspunkt for samfunnets dømte og fordømte, de «resignerte og fordrukne». Der finnes ensomhet, ønske om et bedre liv, om å gjøre godt.

Det er lett å være tilskuer, dra hjem til penger og trygghet, tenke på noe annet og fraskrive seg alt ansvar.

Tankevekkende!
29 reviews
December 8, 2025
Jeg merker at denne boken hadde mye av det jeg vanligvis ikke omgås. Samtid, i kjente norske strøk, men om et miljø og en hverdag jeg ikke kjenner godt til. Det bidro til å gjøre den gripende og tankevekkende. Følelsene er uansett menneskelige og gjenkjennelige.
Profile Image for Bücherwolf.
192 reviews14 followers
September 25, 2026
Ich habe "Der gute Mensch von Sandvika" an einem Tag durchgelesen und finde, dass dies genau die richtige Weise ist, dieses Buch zu lesen.
Der Roman ist, wie der Titel schon sagt, eine Anlehnung an Bertolt Brechts Klassiker und geht deshalb thematisch in eine ähnliche Richtung. Er stellt die Frage, wer in der modernen Zeit überhaupt gutes tun kann und welche Resultate und Verantwortung ein solches Handeln mit sich bringt. Er zeigt ebenso, dass manche Menschen an ihrem Gerechtigkeitssinn und ihrer Barmherzigkeit zugrunde gehen können.
Der Roman ist wirklich düster, erzählt von den einsamsten und tiefstgefallenen unserer Gesellschaft, zeigt die Auswegslosigkeit in solchen Lebensumständen aber lässt den Figuren des Romans ihre Würde, lässt offen, weshalb sie dort stehen, wo sie stehen und lässt durchdringen, wie hart das Leben sein kann.

Eine interessante, atmosphärische Lektüre, die sich leicht liest und dennoch etwas mitgibt.
Profile Image for Andreas.
61 reviews
July 30, 2026
Sandvika er altså verdens tristeste sted. Spesielt i november. Det har jeg alltid forstått intuitivt men aldri reflektert over før denne boka vekket i meg en ekstremt spesifikke følelse jeg ellers kun har kjent under kjedelige ærender i regnet i november i Sandvika. En følelse av dyp grundig tristhet som hviler over hele stedet
Profile Image for Jens Bækkevold.
21 reviews
July 2, 2026
Det er mange triste skjebner der ute, og det er vanskelig å vite hva som er den rette måten å forholde seg til dem på. Jeg håper for forfatterens skyld at boken ikke er så basert på egne opplevelser som den fremstår.
Profile Image for Ingrid Eikrem Aanesland.
7 reviews
May 31, 2026
Pubroman. Kort, fin og tankevekkende bok. Språket e nært og gjenkjennelig. Historien minne en på kor lett det e å se alle andre, men blindt på se sjøl.
Litt treig, derfor 3 stjerner.
Profile Image for Inge H..
545 reviews12 followers
September 5, 2026
Der Engel Ada

Die norwegische Schriftstellerin Vigdis Hjorth hat wieder einen besonderen Roman geschrieben.
Ich habe schon einiges von ihr gelesen und es war immer interessant.
Mit, Der gute Mensch von Sandvika, ist ihr etwas gutes intelligentes gelungen.
Sie lässt eine Schriftstellerin erzählen. Die geht immer in einen Gasthof und schreibt da sie ihren Krimis.
Sie beobachtet die Gäste.
Besonders die fünfzigjährige Ada ist ein lieber Mensch.
Als die im Lotto gewonnen hat, lässt sie sich von einigen Saufkompanen
ausgenutzt.
Jetzt hat sie erst richtige Sorgen.
Die Schriftstellerin will sie warnen, aber so richtig traut sie sich nicht.
Vigdis Hjorth versteht es wunderbar die Personen zu gestalten.
Das Buch ist einfach gut und sehr zu empfehlen.
Profile Image for Michael Madel.
647 reviews12 followers
September 30, 2026
Als großer Vigdis-Hjorth-Fan lässt mich dieser Roman etwas ratlos zurück. Die Autorin wählt ein anderes Setting als in ihren anderen, auf Deutsch erschienenen Büchern, in denen sie die familiären Traumata der Protagonistinnen in den Vordergrund rückt und sprachlich virtuos und souverän in Thomas-Bernhard-Manier beschreibt. Für das neue Setting gilt: Die Autorin berichtet mehr als dass sie erzählt, sodass der "kalte" Text gewollt, gekünstelt und erdacht wirkt, ohne die LeserInnen zu berühren. Die Geschichte entwickelt sich holprig, die Figurenzeichnung bleibt blass und unbeholfen, ich habe den Eindruck, die Autorin gewinnt keinen Zugang zu ihrem Thema und ihren Figuren.
Das letzte Drittel des Romans entschädigt etwas für die zähen 100 Seiten zuvor.
Profile Image for Lene Lyngroth.
2 reviews
February 1, 2026
Denne boken traff meg som en murstein og slo meg i bakken. Den er virkelig en helt unik liten bok om de store spørsmålene i livet. Om det å være menneske, og ikke tørre å involvere seg fullt ut, bare for å forstå for sent at man burde ha valgt en annen vei. Lærdommen denne boken ga meg tar jeg med meg for den retter lyset mot at det finnes så uendelig mye mer av større betydning enn penger.
Profile Image for Irene.
236 reviews15 followers
September 7, 2026
Im Zentrum von "Der gute Mensch von Sandvika" steht eine ältere, alleinstehende Autorin, die mit ihrem Hund regelmäßig eine alte Kneipe in Sandvika bei Oslo besucht, um zu schreiben und die Menschen zu beobachten (insbesondere die Stammgäste), ohne sich wirklich mit ihnen anzufreunden. Eine Ausnahme bildet eine Frau mittleren Alters, Ada, die von der Sozialhilfe lebt, jeden Samstag Abend Lotto spielt und das Interesse der Autorin weckt. Bis Ada dann eines Tages tatsächlich eine große Summe gewinnt und das Unglück seinen Lauf nimmt.

Zugegeben, die erste Hälfte des recht dünnen Buches (176 Seiten) war aufgrund des ungewöhnlichen Schreibstils für mich eine echte Herausforderung. Die Autorin kreiert ihre eigenen Satzstrukturen, oft ohne Verben, Satzteile werden ohne inhaltlichen Zusammenhang aneinandergereiht, auch die Zeichensetzung ist ungewöhnlich. Darüber hinaus werden Wörter oder ganze Satzteile immer wieder wiederholt. Mit einem Wort: Das Lesen war anfangs sehr holprig. Auch mit der Hauptfigur, aus deren Sicht die Geschichte erzählt wird, wurde ich nicht so recht warm. Vielleicht lag das auch an dem kühlen, knappen Erzählton. 

Viel passiert anfangs nicht, der Roman besteht hauptsächlich aus den Beobachtungen und Reflexionen der Autorin. Es geht um Menschen, die im Alkohol Trost suchen und einsame Seelen, die in der Kneipe so etwas wie ein zweites Zuhause finden, ohne einander aber wirklich nahe zu kommen. 

So richtig gepackt hat mich die Geschichte dann ab Adas Lottogewinn. Am Ende war ich fassungslos, schockiert und tief betroffen. Die Aurorin kritisiert scharf die Empathielosigkeit, Gleichgültigkeit und Doppelmoral unserer Gesellschaft und zeigt, dass sozial schlechter gestellte Menschen oft kaum Chancen haben, ihrer Misere zu entkommen.

Aufgrund sehr betroffen machenden Finales gibt es trotz der sich etwas schleppend dahin bewegenden ersten Hälfte eine klare Leseempfehlung!  
22 reviews
February 26, 2026
Har hørt at det ikke er hennes beste, men det er den eneste jeg har lest.
26 reviews2 followers
April 3, 2026
Enda en 24-timers read. Tankevekker! Setningene til Vigdis Hjort er behagelige å lese uansett hvor ubehagelig tematikken i boken er.
Profile Image for Helene Sophie.
162 reviews
July 28, 2026
Leste denne som del av lesebingo. Så ikke før nå at forsiden var mer interessant enn bare et glass. Good job.

Syns boka var veldig fin og veldig sår.
Profile Image for Kine Albrigtsen.
533 reviews37 followers
November 10, 2025
Jeg tror ikke dette er helt min type skrivestil? Jeg sovna og spolte tilbake kanskje femten ganger, men det ga meg likevel ikke så mye. Dessverre.
Profile Image for Hanna K.O..
20 reviews1 follower
December 31, 2025
Tankevekkende roman, blant annet dette sitatet: «i møte med enkelte av dem som strir i elvestrømmen kan tilfeldige mennesker som opplever seg som perifere, få avgjørende betydning»
Profile Image for Buchdoktor.
2,538 reviews196 followers
August 26, 2026
Vigdis Hjorths namenlose Icherzählerin kehrt nach langen Spaziergängen regelmäßig in eine Kneipe in Oslos Vorort Sandvika ein, um dort an ihrem Roman zu schreiben. Im Winter ist auch ihr Hund willkommen. Die Stammgäste leben sichtlich in bescheidenen Verhältnissen. Es dauert allerdings eine Weile, ehe die Erzählerin vom Wirt Janus erfährt, dass er nur volles Haus hat, kurz nachdem seinen Gästen die Sozialhilfe überweisen worden ist. Über sich selbst gibt die Erzählerin kaum etwas preis. Spätestens durch eine entschiedene Bemerkung Janus‘ muss sie zur Kenntnis nehmen, dass ihr Ansehen als Autorin hier nicht gilt; im Gegenteil könnte man ihre Behauptung für einen Witz halten. Zu Ada, einer Frau, die regelmäßig die Ziehung der Lottozahlen verfolgt, entwickelt sich auf dem Umweg über den Hund Kontakt zur Erzählerin. Von Hunden versteht Ada offensichtlich etwas; der Kontakt zu Menschen fällt ihr erheblich schwerer, wird sich später herausstellen. Unter anderem, weil Ada über weniger Worte verfügt als andere Menschen, sagt sie über sich. Sie kennt jedoch die anderen Gäste lange und nimmt ihnen, anders als die Erzählerin, ihre Anekdoten nicht ab. Als Ada tatsächlich im Lotto gewinnt, zeigt sich, dass ihr Kommunikationsproblem offenbar gravierender ist, als die Erzählerin sich vorstellen konnte.

Fazit
Eine Autorin sieht sich für Außenstehende nicht erkennbaren Regeln in einer Kneipe gegenüber, in der sich regelmäßig Sozialhilfeempfänger treffen. Die Annäherung zwischen ihr und Ada illustriert die Einsamkeit der beiden Frauen, von denen eine mit Schreiben ihren Lebensunterhalt verdient und die andere einen Lotteriegewinn erhofft. Das Manuskript kreist schließlich um die Frage, ob in einer Klassengesellschaft Freundschaft möglich ist und ob Empfänger von Almosen dafür Dank schulden. Ein philosophischer Denkanstoß, der mich mit der Frage zurücklässt, warum die Figur der etablierten Autorin die Kneipe mit zwei „Krücken“ aufsucht: Hund und Laptop.
Profile Image for Emilie Fisketjøn.
54 reviews
October 23, 2025
3,6 tror jeg

«Jeg hadde jo råd til å følge mine forfengelige impulser, mens hun ikke hadde råd til å forfølge sine medmenneskelige impulser, sånn snakka jeg beroligende og unnskyldende med meg selv»

«For Adas dypeste og mest eksistensielle utfordring var vår felles eksistensielle utfordring, tenkte jeg. At menneskene har evne til godhet, men sånn verden er skrudd sammen, kan ikke menneskene leve ut godheten sin.
Mennesket har evne til godhet, men slik menneskene, slik vi har skrudd samfunnet sammen, er det umulig for mennesket å leve ut godheten sin, fullt og helt. Ada prøvde å leve ut godheten sin, men ble bare utnytta og lurt. Ada trossa meg trassig når jeg forsøkte å «snakke henne til fornuft», for at hun ikke skulle leve ut sin uhensiktsmessig store evne til godhet, og heller tenke på seg selv. Bare for å erfare at det ikke bare var krevende, men umulig. Hvorfor hadde ikke presten sagt noe om det umenneskelige menneskelige dilemmaet, at gode mennesker ikke fikser å være gode i landet vårt?»
Profile Image for Elias Ravn.
6 reviews
December 15, 2025
En kjent forfatter begynne å besøke en brun pub i Sandvika for å jobbe. Der beskuer hun det faste klientellet - Navere, alkoholikere, de ensomme, eller en kombinasjon av alle tre. Litt etter litt blir hun kjent med de som kommer innom, og deres historier, ekte eller ikke.

Hjorth skriver godt om det hun i denne boka kaller "det ekstensielle", sannehetene, sorgene og drømmene som bor i oss alle. Målet med denne boka er å skvise sannheten ut av et menneske fortelleren kaller "den enfoldige", en middeladrene kvinne som sitter hver lørdag på puben med en lottokupong, urørlig og alene - men likevel tilstede. Ada Aurora er den som egentlig driver denne boka, og som avslutter den med på en måte som egentlig ikke burde overraske oss, men likvel skjærer i hjertet.

Om man har leste Hjorth før, er stemmen og stilen i denne boka lett gjennkjennelig, om ikke repeterende. Akkurat når boka begynner å gå i stå - med enda en skildring av gåturen frå Nesøya til Sandvika, om bussruter, øl, togpassasjerer og vær og føreforhold - klarer Hjorth å rive oss med i den rare relasjonen mellom forfatteren og Ada, som etter flere kapitler, endelig utveksler et ord. Den siste fjerdedelen er en fantastisk skildring av ensomhet og uføre, og den såre trangen om å være til nytte som bor i oss alle.

Hjorth har gjort det igjen, og skrevet en solid og sår fortelling om samfunnet, mennesker, og seg selv.
10 reviews
January 1, 2026
Ein ganske typisk Hjorthroman. Hovudpersonen er ei dame i mystisk tilsvarande livssituasjon og alder som forfattaren sjølv, med eit meget aktivt indre liv. Ho byrjar å henge på ein trist, brun stasjonspubb, både for å vente på bussen, for å ta eit glass og for å jobbe, ho er forfattar sjølvsagt.
Ho begynner å forhalde seg til stamkundane, og spesielt den stillferdige, tilsynelatande enkle, lotto-spelande kvinna i hjørnet, Ada.
Ada kjem i ei situasjon kor hennar økonomiske situasjon endrast brått. Hovudpersonen slitast mellom ynskje å hjelpe, rettleie og oppdra Ada.

Roman er fin den, og skrive i eit lett språk. Innsikta me lesarar får i tankane til forfattaren gir stor sympati for hennar syn på verda.
Det er ei lun forteljing om folk som ikkje tek gode val, sjølv om dei har gode intensjonar. Det kjem inga overraskingar og historia er relativt forutsigbar.

Verd å lese, men kjem ikkje til å lese ho ei gong til.
Profile Image for Merete Bratsberg Aae.
577 reviews13 followers
Read
January 9, 2026
En bok om livet på en brun pub i Sandvika. Jeg-personen er forfatter og sitter der for å skrive (og drikke). Etter hvert blir hun kjent med de andre stamgjestene. Hun føler at hun er veldig annerledes enn dem, men blir dratt mot dem. Særlig mot ei som heter Ada. Etter hvert får vi høre litt av historien hennes. Hun mangler familie, har en vanskelig bakgrunn og et liv i fattigdom. Hun elsker hunder. Og jeg-personen har en hund. Dette gjør at de blir kjent.
Det skjer ikke så mye i boka. Det drikkes, de tilbringer timer i puben. Men på slutten øker tempoet. Stikkord: lottokuponger, gåturer, gavmildhet og reiser.
Kanskje boka aller mest handler om det å være i stand til å gi. Eller om livssituasjonen er slik at man havner i den gruppa med mennesker som bare må ta imot.
Jeg likte omslaget på boka. Ellers likte best de siste sidene, der puben ikke var det viktigste. Der fikk jeg noe å tenke på.
74 reviews2 followers
December 13, 2025
Bok 21/25 fra 2025:
Utrolig deilig å lese noe som du fra start av skjønner blir en fornøyelig opplevelse. Hjorth skildrer hvordan hovedpersonen kommer inn i et pubmiljø på en skarp, morsom og meningsfull måte. Hun får frem forskjellene mellom seg og de andre gjestene, samt hvordan hun selv endrer seg. De få karakterene vi ser er enten morsomme, interessante eller begge deler. Boken er proppfull av presise observasjoner og artige formuleringer, som alltid med Hjorth. I tillegg er det en herlig rytme og klang i språket. Selve den filosofiske innsikten om at det er vanskelig å være god og hva lottogevinst gjør med en er kanskje ikke helt banebrytende, men fint det også.
106 reviews
March 20, 2026
Nydelig. Jeg elsker skrivestilen til Hjort. Den er så nedpå, udramatisk og likevel totalt gripende. Akkurat som denne historien. Den er mesterlig fortalt.

Den forteller elegant om Ada, og de andre gjestene. Hvordan vi uunngåelig lar klasse ha stor betydning. Jeg elsker hvor mye innsikt fortelleren har i seg selv, men likevel følger viljens vei.

Den tar opp hvor mye ansvar har man egentlig? Jeg ble sittende lenge etter slutt og tenke på hvor enkelt det er å gjemme seg fra barmhjertigheten. Helt fantastisk opplevelse.

Måten hun syr hele tematikken sammen på slutten med Kierkegaard var så vakkert!
Profile Image for god knall.
45 reviews
August 3, 2026
jeg har vært litt skeptisk til vigdis hjorth

Hadde lest 3 bøker fra før

Fransk åpning forstod jeg bokstavelig talt ikke en pøkk av
mens 30 dager i Sandefjord og Et norsk hus syntes jeg var heeeelt okei

så når jeg kjøpte denne boken på bokbutikken så var jeg forberedt på at den skulle være nådestøtet mot min interesse for vigdis hjorth


men jeg likte den! jeg syntes den var interessant og til dels dramatisk uten å
bli veldig sentimental. den føltes nedpå og det var gøy at det er en pubroman. det er ikke alle forsøkene på humor som treffer meg like godt, men styrken i boka synes jeg lå i en lang og edruelig oppbygging til et tankevekkende og trist klimaks

Profile Image for Fredrik Garmannslund.
76 reviews2 followers
January 3, 2026
Hjorth skriver bra som alltid. Litt treg første halvpart før den tok seg godt opp, men kanskje trengtes den litt trege starten. Blir jo litt lei av disse alkoholiserte kvinnene (ikke i denne boken spesifikt, men i Hjorth sine bøker totalt sett). De har innimellom innsikt, men tar ikke konsekvensene av innsikten. På side 138 lette jeg frem Jimmy Cliff på Spotify. Etter den aktuelle sangen - nevnt i boken - gikk den videre til en annen Cliff-sang (I can see clearly now), men da på side 140 var det litt for sent å se klart.

En annen ting er at det er deilig med litt korte bøker iblant.
This entire review has been hidden because of spoilers.
40 reviews1 follower
January 24, 2026
Denne var vond å lese. Den rører ved følelser som alle kan kjenne seg igjen i - særlig ensomhet og godhet. Hvordan miljø og økonomi former de valgene du tar for deg selv, og hvordan det å være uforbeholden «snill» ikke nødvendigvis er bra for deg. Språket er til tider gjentagende, og det er nok for å understreke vaner og rutiner som personene i boken styres av. Jeg opplever at det ble litt for mange gjentagelser, og derfor havner den ut på 4 og ikke 5 stjerner fra meg. Denne kommer uansett til å være med meg en god stund fremover.
Displaying 1 - 30 of 69 reviews