Det gode mennesket i Sandvika

by Vigdis Hjorth

Det gode mennesket i Sandvika er en tragisk og komisk roman om økonomi, spill, øl, skjebne, klasse.

Hun begynner å gå til den brune puben. Tar med maskina og arbeider der, en øl på bordet, hunden hennes ligger rolig under bordet. En annen kvinne har fast bord ved tv-en, hver lørdag sitter hun med lottokupongen. Puben er livligst den dagen da pengene kommer fra Nav. Er de i samme båt, selv om hun har penger hele måneden? Hva slags spillerom har de som går på puben, egentlig? En kveld skjer det noe som snur opp-ned på alt.

Genres: Novels

Hardcover

First published January 1, 2025

About the author

Vigdis Hjorth (born 1959) is a Norwegian novelist. She grew up in Oslo, and has studied philosophy, literature and political science.

In 1983, she published her first novel, the children's book "Pelle-Ragnar i den gule gården" for which she received Norsk kulturråd's debut award. Her first book for an adult audience was "Drama med Hilde" (1987). "Om bare" from 2001 is considered her most important novel, and a roman à clef.

Hjorth has three children and lives in Asker.

Reviews

[Christine Yang · Rating 4 out of 5]

En suksessrik, alkoholisert forfatter observerer livet på en bortgjemt brun pub. Et samlingspunkt for samfunnets dømte og fordømte, de «resignerte og fordrukne». Der finnes ensomhet, ønske om et bedre liv, om å gjøre godt.

Det er lett å være tilskuer, dra hjem til penger og trygghet, tenke på noe annet og fraskrive seg alt ansvar.

Tankevekkende!

[Christian Allers · Rating 5 out of 5]

Jeg merker at denne boken hadde mye av det jeg vanligvis ikke omgås. Samtid, i kjente norske strøk, men om et miljø og en hverdag jeg ikke kjenner godt til. Det bidro til å gjøre den gripende og tankevekkende. Følelsene er uansett menneskelige og gjenkjennelige.

[Arne Holsen · Rating 4 out of 5]

Veldig god. Kort, og enkel handling. Tankevekkende.

[Kine Albrigtsen · Rating 2 out of 5]

Jeg tror ikke dette er helt min type skrivestil? Jeg sovna og spolte tilbake kanskje femten ganger, men det ga meg likevel ikke så mye. Dessverre.

[Hanna K.O. · Rating 5 out of 5]

Tankevekkende roman, blant annet dette sitatet: «i møte med enkelte av dem som strir i elvestrømmen kan tilfeldige mennesker som opplever seg som perifere, få avgjørende betydning»

[Emilie Fisketjøn · Rating 3 out of 5]

3,6 tror jeg

«Jeg hadde jo råd til å følge mine forfengelige impulser, mens hun ikke hadde råd til å forfølge sine medmenneskelige impulser, sånn snakka jeg beroligende og unnskyldende med meg selv»

«For Adas dypeste og mest eksistensielle utfordring var vår felles eksistensielle utfordring, tenkte jeg. At menneskene har evne til godhet, men sånn verden er skrudd sammen, kan ikke menneskene leve ut godheten sin.
Mennesket har evne til godhet, men slik menneskene, slik vi har skrudd samfunnet sammen, er det umulig for mennesket å leve ut godheten sin, fullt og helt. Ada prøvde å leve ut godheten sin, men ble bare utnytta og lurt. Ada trossa meg trassig når jeg forsøkte å «snakke henne til fornuft», for at hun ikke skulle leve ut sin uhensiktsmessig store evne til godhet, og heller tenke på seg selv. Bare for å erfare at det ikke bare var krevende, men umulig. Hvorfor hadde ikke presten sagt noe om det umenneskelige menneskelige dilemmaet, at gode mennesker ikke fikser å være gode i landet vårt?»

[Elias Ravn · Rating 4 out of 5]

En kjent forfatter begynne å besøke en brun pub i Sandvika for å jobbe. Der beskuer hun det faste klientellet - Navere, alkoholikere, de ensomme, eller en kombinasjon av alle tre. Litt etter litt blir hun kjent med de som kommer innom, og deres historier, ekte eller ikke.

Hjorth skriver godt om det hun i denne boka kaller "det ekstensielle", sannehetene, sorgene og drømmene som bor i oss alle. Målet med denne boka er å skvise sannheten ut av et menneske fortelleren kaller "den enfoldige", en middeladrene kvinne som sitter hver lørdag på puben med en lottokupong, urørlig og alene - men likevel tilstede. Ada Aurora er den som egentlig driver denne boka, og som avslutter den med på en måte som egentlig ikke burde overraske oss, men likvel skjærer i hjertet.

Om man har leste Hjorth før, er stemmen og stilen i denne boka lett gjennkjennelig, om ikke repeterende. Akkurat når boka begynner å gå i stå - med enda en skildring av gåturen frå Nesøya til Sandvika, om bussruter, øl, togpassasjerer og vær og føreforhold - klarer Hjorth å rive oss med i den rare relasjonen mellom forfatteren og Ada, som etter flere kapitler, endelig utveksler et ord. Den siste fjerdedelen er en fantastisk skildring av ensomhet og uføre, og den såre trangen om å være til nytte som bor i oss alle.

Hjorth har gjort det igjen, og skrevet en solid og sår fortelling om samfunnet, mennesker, og seg selv.

[Ingar Eftedal · Rating 3 out of 5]

Ein ganske typisk Hjorthroman. Hovudpersonen er ei dame i mystisk tilsvarande livssituasjon og alder som forfattaren sjølv, med eit meget aktivt indre liv. Ho byrjar å henge på ein trist, brun stasjonspubb, både for å vente på bussen, for å ta eit glass og for å jobbe, ho er forfattar sjølvsagt.
Ho begynner å forhalde seg til stamkundane, og spesielt den stillferdige, tilsynelatande enkle, lotto-spelande kvinna i hjørnet, Ada.
Ada kjem i ei situasjon kor hennar økonomiske situasjon endrast brått. Hovudpersonen slitast mellom ynskje å hjelpe, rettleie og oppdra Ada.

Roman er fin den, og skrive i eit lett språk. Innsikta me lesarar får i tankane til forfattaren gir stor sympati for hennar syn på verda.
Det er ei lun forteljing om folk som ikkje tek gode val, sjølv om dei har gode intensjonar. Det kjem inga overraskingar og historia er relativt forutsigbar.

Verd å lese, men kjem ikkje til å lese ho ei gong til.

[Merete Bratsberg Aae]

En bok om livet på en brun pub i Sandvika. Jeg-personen er forfatter og sitter der for å skrive (og drikke). Etter hvert blir hun kjent med de andre stamgjestene. Hun føler at hun er veldig annerledes enn dem, men blir dratt mot dem. Særlig mot ei som heter Ada. Etter hvert får vi høre litt av historien hennes. Hun mangler familie, har en vanskelig bakgrunn og et liv i fattigdom. Hun elsker hunder. Og jeg-personen har en hund. Dette gjør at de blir kjent.
Det skjer ikke så mye i boka. Det drikkes, de tilbringer timer i puben. Men på slutten øker tempoet. Stikkord: lottokuponger, gåturer, gavmildhet og reiser.
Kanskje boka aller mest handler om det å være i stand til å gi. Eller om livssituasjonen er slik at man havner i den gruppa med mennesker som bare må ta imot.
Jeg likte omslaget på boka. Ellers likte best de siste sidene, der puben ikke var det viktigste. Der fikk jeg noe å tenke på.

[Sjur Selsvik · Rating 4 out of 5]

Bok 21/25 fra 2025:
Utrolig deilig å lese noe som du fra start av skjønner blir en fornøyelig opplevelse. Hjorth skildrer hvordan hovedpersonen kommer inn i et pubmiljø på en skarp, morsom og meningsfull måte. Hun får frem forskjellene mellom seg og de andre gjestene, samt hvordan hun selv endrer seg. De få karakterene vi ser er enten morsomme, interessante eller begge deler. Boken er proppfull av presise observasjoner og artige formuleringer, som alltid med Hjorth. I tillegg er det en herlig rytme og klang i språket. Selve den filosofiske innsikten om at det er vanskelig å være god og hva lottogevinst gjør med en er kanskje ikke helt banebrytende, men fint det også.

[Fredrik Garmannslund · Rating 4 out of 5]

Hjorth skriver bra som alltid. Litt treg første halvpart før den tok seg godt opp, men kanskje trengtes den litt trege starten. Blir jo litt lei av disse alkoholiserte kvinnene (ikke i denne boken spesifikt, men i Hjorth sine bøker totalt sett). De har innimellom innsikt, men tar ikke konsekvensene av innsikten. På side 138 lette jeg frem Jimmy Cliff på Spotify. Etter den aktuelle sangen - nevnt i boken - gikk den videre til en annen Cliff-sang (I can see clearly now), men da på side 140 var det litt for sent å se klart.

En annen ting er at det er deilig med litt korte bøker iblant.

[Anett Kallestad · Rating 3 out of 5]

Lydbok. Jeg synes først at innleseren var vel dramatisk, men innså at det var forfatteren selv og da var jo innlesningen akkurat slik som den skulle være. En melankolsk historie om oppvekstvilkår, klasseskiller og hvor ulikt vi mennesker er skrudd sammen. En sår og trist fortelling. Jeg synes ikke den ble komisk, kanskje mer sarkastisk når forfatteren gjentar veldig like setninger flere ganger for å få frem et poeng.

[Marianne Barron · Rating 5 out of 5]

Historien begynte litt sånn der, til jeg fikk grepet om språket (ikke veldig glad i a-endinger, men det er nå meg) Etterhvert synes jeg skrivestilen ble aldri så lite Fosse-inspirert til tider der, og så drar boka seg til mot slutten. Pang! Sterk og tankevekkende! Så ikke den komme. Kunne jeg gitt 4,5 er det mer korrekt. Her får boka 5. En firer er for svakt.

[Brede Haugland · Rating 5 out of 5]

Engasjerende lesning, med fin flyt tvers igjennom! Gir en stemme til folk som ellers har falt utenfor samfunnet. Ekstra stas med litt lokale Asker og Bærum referanser! Avslutning var litt brå, men god og til ettertanke.

[Sarah Gardenvalley · Rating 5 out of 5]

Jeg satt igjen med frysninger. Dette er en bok som hadde oppmerksomheten min fra start til slutt. Synes det var fint at den ikke var så lang for den fikk sagt det den ville si, skapte livlige bilder og vekket mange gode og vonde følelser.

[Kristin Natasha Trovik · Rating 5 out of 5]

Min første Vigdis Hjorth leseropplevelse - bestemt ikke den siste! Tok litt tid å venne seg til den spinnville kommabruken, men wow så nydelig og trist en historie, fra et liv så langt fra det man selv kjenner til

[Sigrid · Rating 5 out of 5]

Nydelig liten roman av strålende Hjort som alltid. Blir oppriktig nysgjerrig og engasjert i stamgjestene på puben i Sandvika, og synes boka løfter viktige tema som å både se menneskene rundt deg, men også hva det vil si å gjøre godt

[Kristine Sørheim · Rating 4 out of 5]

Morsomt og rørende (og litt nådeløst?!) om menneskenes vilkår (økonomiske, eksistensielle) og vår voldsomme kaving (økonomiske, eksistensielle).

[Anita Ness · Rating 5 out of 5]

En av de bedre av Hjorth på lenge :) Beste siden Arv og miljø . Og bedre enn flere før den. En høydare :)

[Gunn Eva · Rating 3 out of 5]

Helt grei, men ingen stor leseopplevelse.

[Hegere · Rating 5 out of 5]

Veldig lettlest. Tankevekkende om hva det vil si å være et godt menneske, og om konsekvensen av feilslått godhet. Hvem kan dømme hva som er godt og ikke?

[Serena · Rating 3 out of 5]

2.5 ✨️

[Oskar Kvalsvik · Rating 4 out of 5]

Reads like an very classic novel. Clear moral and socio realistic. But I must say that it was a wonderful read, invigorating even.

[Mia Tomine]

DNF på 27%

[Aksel Dyrdahl · Rating 4 out of 5]

Bra bok, men trist. Anbefales ikke til hvem som helst

[Jenny Gladheim · Rating 2 out of 5]

Her vil jeg ikke si så mye, utenom at det som oppleves som forfatterens ønske om et skråblikk blir noe forvridd. Dette føles ut som det første strøket maling og jeg kan se rett gjennom.

[Eirik Bergesen · Rating 5 out of 5]

A tale of class, fate and incomplete lives, in the imcomplete Oslo suburb of Sandvika. Not Hjorth's most defining book, but still such a good read.

[Eirik · Rating 5 out of 5]

Det er en kunst å skrive kort. Få gjør det så godt som Vigdis Hjorth. En strålende bok om klasse, samhold, kapitalismen og godhet.

[Anne-Trine · Rating 3 out of 5]

Trist ...

[Ylva Høsøien · Rating 4 out of 5]

Kanskje litt vel repetitiv for min smak, men ellers en bra bok som gir innsyn i et liv som føles ganske fremmed for meg.