Det gode mennesket i Sandvika

by Vigdis Hjorth

Det gode mennesket i Sandvika er en tragisk og komisk roman om økonomi, spill, øl, skjebne, klasse.

Hun begynner å gå til den brune puben. Tar med maskina og arbeider der, en øl på bordet, hunden hennes ligger rolig under bordet. En annen kvinne har fast bord ved tv-en, hver lørdag sitter hun med lottokupongen. Puben er livligst den dagen da pengene kommer fra Nav. Er de i samme båt, selv om hun har penger hele måneden? Hva slags spillerom har de som går på puben, egentlig? En kveld skjer det noe som snur opp-ned på alt.

Genres: Fiction, Roman, Novels

146 pages, Hardcover

First published October 2, 2025

About the author

Vigdis Hjorth (born 1959) is a Norwegian novelist. She grew up in Oslo, and has studied philosophy, literature and political science.

In 1983, she published her first novel, the children's book "Pelle-Ragnar i den gule gården" for which she received Norsk kulturråd's debut award. Her first book for an adult audience was "Drama med Hilde" (1987). "Om bare" from 2001 is considered her most important novel, and a roman à clef.

Hjorth has three children and lives in Asker.

Reviews

[Kari Totland · Rating 4 out of 5]

Hjorth setter ord på egne refleksjoner og fordommer på en presis og utleverende måte som jeg finner befriende. Hun får tydlig fram sin egen rolle som tilskuer i en pub med mange vanskelige skjebner, hvor hun selv kan gå hjem etterpå uten å uroe seg for morgendagen.

Denne boka fikk meg til å tenke over hva godhet egentlig er, og hvordan vi til stadighet blir oppfordret til å være god. Men hvordan kan man egentlig uttøve godhet i dagens samfunn preget av sosiale og økonomiske skiller og hig etter selvrealisering?

[Christine Yang · Rating 4 out of 5]

En suksessrik, alkoholisert forfatter observerer livet på en bortgjemt brun pub. Et samlingspunkt for samfunnets dømte og fordømte, de «resignerte og fordrukne». Der finnes ensomhet, ønske om et bedre liv, om å gjøre godt.

Det er lett å være tilskuer, dra hjem til penger og trygghet, tenke på noe annet og fraskrive seg alt ansvar.

Tankevekkende!

[Christian Allers · Rating 5 out of 5]

Jeg merker at denne boken hadde mye av det jeg vanligvis ikke omgås. Samtid, i kjente norske strøk, men om et miljø og en hverdag jeg ikke kjenner godt til. Det bidro til å gjøre den gripende og tankevekkende. Følelsene er uansett menneskelige og gjenkjennelige.

[Lene Lyngroth · Rating 5 out of 5]

Denne boken traff meg som en murstein og slo meg i bakken. Den er virkelig en helt unik liten bok om de store spørsmålene i livet. Om det å være menneske, og ikke tørre å involvere seg fullt ut, bare for å forstå for sent at man burde ha valgt en annen vei. Lærdommen denne boken ga meg tar jeg med meg for den retter lyset mot at det finnes så uendelig mye mer av større betydning enn penger.

[Caroline Bagge · Rating 5 out of 5]

Utrolig fin og trist. Skal abso lese mer Hjorth:)

[Maja · Rating 5 out of 5]

Har hørt at det ikke er hennes beste, men det er den eneste jeg har lest.

[Astrid Aune · Rating 4 out of 5]

Enda en 24-timers read. Tankevekker! Setningene til Vigdis Hjort er behagelige å lese uansett hvor ubehagelig tematikken i boken er.

[Kine Albrigtsen · Rating 2 out of 5]

Jeg tror ikke dette er helt min type skrivestil? Jeg sovna og spolte tilbake kanskje femten ganger, men det ga meg likevel ikke så mye. Dessverre.

[Hanna K.O. · Rating 5 out of 5]

Tankevekkende roman, blant annet dette sitatet: «i møte med enkelte av dem som strir i elvestrømmen kan tilfeldige mennesker som opplever seg som perifere, få avgjørende betydning»

[Gunn Eva · Rating 3 out of 5]

Helt grei, men ingen stor leseopplevelse.

[Emilie Fisketjøn · Rating 3 out of 5]

3,6 tror jeg

«Jeg hadde jo råd til å følge mine forfengelige impulser, mens hun ikke hadde råd til å forfølge sine medmenneskelige impulser, sånn snakka jeg beroligende og unnskyldende med meg selv»

«For Adas dypeste og mest eksistensielle utfordring var vår felles eksistensielle utfordring, tenkte jeg. At menneskene har evne til godhet, men sånn verden er skrudd sammen, kan ikke menneskene leve ut godheten sin.
Mennesket har evne til godhet, men slik menneskene, slik vi har skrudd samfunnet sammen, er det umulig for mennesket å leve ut godheten sin, fullt og helt. Ada prøvde å leve ut godheten sin, men ble bare utnytta og lurt. Ada trossa meg trassig når jeg forsøkte å «snakke henne til fornuft», for at hun ikke skulle leve ut sin uhensiktsmessig store evne til godhet, og heller tenke på seg selv. Bare for å erfare at det ikke bare var krevende, men umulig. Hvorfor hadde ikke presten sagt noe om det umenneskelige menneskelige dilemmaet, at gode mennesker ikke fikser å være gode i landet vårt?»

[Elias Ravn · Rating 4 out of 5]

En kjent forfatter begynne å besøke en brun pub i Sandvika for å jobbe. Der beskuer hun det faste klientellet - Navere, alkoholikere, de ensomme, eller en kombinasjon av alle tre. Litt etter litt blir hun kjent med de som kommer innom, og deres historier, ekte eller ikke.

Hjorth skriver godt om det hun i denne boka kaller "det ekstensielle", sannehetene, sorgene og drømmene som bor i oss alle. Målet med denne boka er å skvise sannheten ut av et menneske fortelleren kaller "den enfoldige", en middeladrene kvinne som sitter hver lørdag på puben med en lottokupong, urørlig og alene - men likevel tilstede. Ada Aurora er den som egentlig driver denne boka, og som avslutter den med på en måte som egentlig ikke burde overraske oss, men likvel skjærer i hjertet.

Om man har leste Hjorth før, er stemmen og stilen i denne boka lett gjennkjennelig, om ikke repeterende. Akkurat når boka begynner å gå i stå - med enda en skildring av gåturen frå Nesøya til Sandvika, om bussruter, øl, togpassasjerer og vær og føreforhold - klarer Hjorth å rive oss med i den rare relasjonen mellom forfatteren og Ada, som etter flere kapitler, endelig utveksler et ord. Den siste fjerdedelen er en fantastisk skildring av ensomhet og uføre, og den såre trangen om å være til nytte som bor i oss alle.

Hjorth har gjort det igjen, og skrevet en solid og sår fortelling om samfunnet, mennesker, og seg selv.

[Ingar Eftedal · Rating 3 out of 5]

Ein ganske typisk Hjorthroman. Hovudpersonen er ei dame i mystisk tilsvarande livssituasjon og alder som forfattaren sjølv, med eit meget aktivt indre liv. Ho byrjar å henge på ein trist, brun stasjonspubb, både for å vente på bussen, for å ta eit glass og for å jobbe, ho er forfattar sjølvsagt.
Ho begynner å forhalde seg til stamkundane, og spesielt den stillferdige, tilsynelatande enkle, lotto-spelande kvinna i hjørnet, Ada.
Ada kjem i ei situasjon kor hennar økonomiske situasjon endrast brått. Hovudpersonen slitast mellom ynskje å hjelpe, rettleie og oppdra Ada.

Roman er fin den, og skrive i eit lett språk. Innsikta me lesarar får i tankane til forfattaren gir stor sympati for hennar syn på verda.
Det er ei lun forteljing om folk som ikkje tek gode val, sjølv om dei har gode intensjonar. Det kjem inga overraskingar og historia er relativt forutsigbar.

Verd å lese, men kjem ikkje til å lese ho ei gong til.

[Merete Bratsberg Aae]

En bok om livet på en brun pub i Sandvika. Jeg-personen er forfatter og sitter der for å skrive (og drikke). Etter hvert blir hun kjent med de andre stamgjestene. Hun føler at hun er veldig annerledes enn dem, men blir dratt mot dem. Særlig mot ei som heter Ada. Etter hvert får vi høre litt av historien hennes. Hun mangler familie, har en vanskelig bakgrunn og et liv i fattigdom. Hun elsker hunder. Og jeg-personen har en hund. Dette gjør at de blir kjent.
Det skjer ikke så mye i boka. Det drikkes, de tilbringer timer i puben. Men på slutten øker tempoet. Stikkord: lottokuponger, gåturer, gavmildhet og reiser.
Kanskje boka aller mest handler om det å være i stand til å gi. Eller om livssituasjonen er slik at man havner i den gruppa med mennesker som bare må ta imot.
Jeg likte omslaget på boka. Ellers likte best de siste sidene, der puben ikke var det viktigste. Der fikk jeg noe å tenke på.

[Sjur Selsvik · Rating 4 out of 5]

Bok 21/25 fra 2025:
Utrolig deilig å lese noe som du fra start av skjønner blir en fornøyelig opplevelse. Hjorth skildrer hvordan hovedpersonen kommer inn i et pubmiljø på en skarp, morsom og meningsfull måte. Hun får frem forskjellene mellom seg og de andre gjestene, samt hvordan hun selv endrer seg. De få karakterene vi ser er enten morsomme, interessante eller begge deler. Boken er proppfull av presise observasjoner og artige formuleringer, som alltid med Hjorth. I tillegg er det en herlig rytme og klang i språket. Selve den filosofiske innsikten om at det er vanskelig å være god og hva lottogevinst gjør med en er kanskje ikke helt banebrytende, men fint det også.

[Therese · Rating 5 out of 5]

Nydelig. Jeg elsker skrivestilen til Hjort. Den er så nedpå, udramatisk og likevel totalt gripende. Akkurat som denne historien. Den er mesterlig fortalt.

Den forteller elegant om Ada, og de andre gjestene. Hvordan vi uunngåelig lar klasse ha stor betydning. Jeg elsker hvor mye innsikt fortelleren har i seg selv, men likevel følger viljens vei.

Den tar opp hvor mye ansvar har man egentlig? Jeg ble sittende lenge etter slutt og tenke på hvor enkelt det er å gjemme seg fra barmhjertigheten. Helt fantastisk opplevelse.

Måten hun syr hele tematikken sammen på slutten med Kierkegaard var så vakkert!

[Fredrik Garmannslund · Rating 4 out of 5]

Hjorth skriver bra som alltid. Litt treg første halvpart før den tok seg godt opp, men kanskje trengtes den litt trege starten. Blir jo litt lei av disse alkoholiserte kvinnene (ikke i denne boken spesifikt, men i Hjorth sine bøker totalt sett). De har innimellom innsikt, men tar ikke konsekvensene av innsikten. På side 138 lette jeg frem Jimmy Cliff på Spotify. Etter den aktuelle sangen - nevnt i boken - gikk den videre til en annen Cliff-sang (I can see clearly now), men da på side 140 var det litt for sent å se klart.

En annen ting er at det er deilig med litt korte bøker iblant.

[Hege Guttormsen · Rating 4 out of 5]

Denne var vond å lese. Den rører ved følelser som alle kan kjenne seg igjen i - særlig ensomhet og godhet. Hvordan miljø og økonomi former de valgene du tar for deg selv, og hvordan det å være uforbeholden «snill» ikke nødvendigvis er bra for deg. Språket er til tider gjentagende, og det er nok for å understreke vaner og rutiner som personene i boken styres av. Jeg opplever at det ble litt for mange gjentagelser, og derfor havner den ut på 4 og ikke 5 stjerner fra meg. Denne kommer uansett til å være med meg en god stund fremover.

[Anett Kallestad · Rating 3 out of 5]

Lydbok. Jeg synes først at innleseren var vel dramatisk, men innså at det var forfatteren selv og da var jo innlesningen akkurat slik som den skulle være. En melankolsk historie om oppvekstvilkår, klasseskiller og hvor ulikt vi mennesker er skrudd sammen. En sår og trist fortelling. Jeg synes ikke den ble komisk, kanskje mer sarkastisk når forfatteren gjentar veldig like setninger flere ganger for å få frem et poeng.

[Marianne Barron · Rating 5 out of 5]

Historien begynte litt sånn der, til jeg fikk grepet om språket (ikke veldig glad i a-endinger, men det er nå meg) Etterhvert synes jeg skrivestilen ble aldri så lite Fosse-inspirert til tider der, og så drar boka seg til mot slutten. Pang! Sterk og tankevekkende! Så ikke den komme. Kunne jeg gitt 4,5 er det mer korrekt. Her får boka 5. En firer er for svakt.

[Brede Haugland · Rating 5 out of 5]

Engasjerende lesning, med fin flyt tvers igjennom! Gir en stemme til folk som ellers har falt utenfor samfunnet. Ekstra stas med litt lokale Asker og Bærum referanser! Avslutning var litt brå, men god og til ettertanke.

[Sarah Gardenvalley · Rating 5 out of 5]

Jeg satt igjen med frysninger. Dette er en bok som hadde oppmerksomheten min fra start til slutt. Synes det var fint at den ikke var så lang for den fikk sagt det den ville si, skapte livlige bilder og vekket mange gode og vonde følelser.

[Kristin Natasha Trovik · Rating 5 out of 5]

Min første Vigdis Hjorth leseropplevelse - bestemt ikke den siste! Tok litt tid å venne seg til den spinnville kommabruken, men wow så nydelig og trist en historie, fra et liv så langt fra det man selv kjenner til

[Sigrid · Rating 5 out of 5]

Nydelig liten roman av strålende Hjort som alltid. Blir oppriktig nysgjerrig og engasjert i stamgjestene på puben i Sandvika, og synes boka løfter viktige tema som å både se menneskene rundt deg, men også hva det vil si å gjøre godt

[Alisa Elinora Mellemsæther · Rating 4 out of 5]

Kort, fin og tankevekkende bok. Språket til Vigdis er nært og gjenkjennelig, og jeg blir alltid fanget av det hun skriver. En bok som minner oss på hvor lett det er å se alle andre, og kanskje bli blind på en selv.

[Jardar Østbø · Rating 3 out of 5]

Den tredje boka av Vigdis Hjorth som eg har lese, og eg ser jo likskapar mellom dei. Kanskje er det òg difor eg ikkje vert heilt rive med på denne. Eg kjem nok ikkje til å hugse noko særleg frå den her, men siste fjerdedel var opplyftande.

[Penny Eau · Rating 2 out of 5]

Det tok alt for lenge for noe å skje. Jeg skjønner at boken beskriver en treig livsstil, men den var litt for kjedelig :( tok meg en evighet å lese den dessverre. Noen fine refleksjoner men ikke verdt de 100 første sider som kunne har vært 25 tror jeg :(

[Kristine Sørheim · Rating 4 out of 5]

Morsomt og rørende (og litt nådeløst?!) om menneskenes vilkår (økonomiske, eksistensielle) og vår voldsomme kaving (økonomiske, eksistensielle).

[Anita Ness · Rating 5 out of 5]

En av de bedre av Hjorth på lenge :) Beste siden Arv og miljø . Og bedre enn flere før den. En høydare :)

[Hegere · Rating 5 out of 5]

Veldig lettlest. Tankevekkende om hva det vil si å være et godt menneske, og om konsekvensen av feilslått godhet. Hvem kan dømme hva som er godt og ikke?