Fritz Wedel Jarlsberg : diplomat uten grenser : en biografi

by Per Arne Totland

Fritz Wedel Jarlsberg (1855 - 1942) var en av Norges mest betydningsfulle skikkelser gjennom første del av 1900-tallet. Gjennom flere tiår var han Norges fremste diplomat og satte sitt personlige stempel på viktige hendelser i vår historie, som kongevalget i 1905 og ikke minst Svalbardtraktaten. I sin samtid var han en superkjendis. Han hadde en brennende fedrelandskjærlighet, samtidig som han var europeer. Hans livsførsel og forfengelige væremåte gjorde at mange har fremstilt ham som en klovn. Andre er blitt løftet frem på bekostning av han, som dermed gled inn i historiens skygge. Biografien om ham er fortellingen om et fargerikt liv og samtidig en strålende skildring av en europeisk historie. I løpet av hans lange liv har Storbritannia vært styrt av fem monarker, flere av dem kjente han personlig. Han har hatt relasjoner til tre svenske og tre danske konger. Fritz kjenner derimot bare én norsk konge, men til gjengjeld har han rekruttert ham selv.

339 pages, Hardcover

Published August 3, 2025

Reviews

[Dag Erik · Rating 5 out of 5]

Innholdsrik, humoristisk og godt skrevet bok, om en av de mest betydningsfulle skikkelsene i norsk offentlighet, fra unionsoppløsning og frem mot 2.verdenskrig. Fritz Wedel Jarlsberg fikk mye ut av tilværelsen. Chapeau!

[Katrine · Rating 4 out of 5]

Første delen gikk litt tregt for meg, med en del gjentakelser. Deretter skjøt det fart, og jeg ble mer og mer glad i denne Fritz. Hans erotiske eskapader fortjener en bok i seg selv (oppfølger?). Måten han levde livet på var nok sterk kost for traurige Norge. At jeg ikke tidligere har hørt særlig om han i historietimene på skolen er ganske vilt: Han sikret oss Svalbard, ga oss en konge og jobbet hardt mot en steil alkoholpolitikk. Han ble værende i Paris under 1. verdenskrig og bisto sårede soldater, han sikret oss OL-gull via en generøs donasjon til støtte for utøvernes reiseutgifter, og er grunnen til at Skaugum er i kongefamiliens eie.


Sitater jeg føler oppsummerer diplomaten:
"I utenrikstjenesten fortelles fortsatt historien om da en av Paris-legasjonens yngre medarbeidere kom forbi paléet i Rue de Surène mens Fritz var i ferd med å ta imot et billass med champagnekasser. 'Å, herr minister, champagne er jo en slik vidunderlig drikk,' utbrøt den unge diplomaten. 'Ja,' repliserte ministeren, 'det er bare så synd at man blir så sår i baken av den.'

"Man skal ikke være redd for å framsette et krav om man er liten, når kravet er berettiget."

"Der hvor byråkratiet begynner, slutter den sunne fornuft."