Coca-Cola er kalt opp etter kokain, og Pepsi har navn etter magetrøbbel. Hvorfor sier svenskene glass i stedet for is, og hvorfor er folk i Liverpool oppkalt etter lapskaus? I Hva er det du sier? Ordene du bruker og det de faktisk betyr forsyner Ragnhild Holmås seg fra språkets godteridisk.
Denne morsomme boka bobler over med aha-opplevelser om etymologi, ordenes opprinnelse. Den er en frisk og fargerik buffet av overraskelser om helt vanlige ord og navn, med forbløffende fakta som språkelskere vil klø etter å dele videre.
Dette er boken sin. Fra ende til annen en sammenhengende assosiasjonsrekke, den bobler over av morofakta, fakta man får like lyst til å formidle som det forfatteren har. For å si det slik: Det er krevende å sitte ved siden av en som leser denne boken.
Ragnhild Holmås bekrefter med dette verket at hun har klart å skape seg en helt unik stemme, og det i et fag som allerede har noen skinnende stjerner, i for eksempel Helene Uri, Sylfest Lomheim og Petter Schjerven. Holmås underholder, men så vidt denne lekmann av en leser får med seg firer hun ikke en tomme på den faglige seriøsiteten. Ja, hun formidler gjerne etymologiske myter, men avliver myten i neste setning, leverer den «kjedelige» sannheten, og får den til å fremstå ennå mer spennende enn myten vi så lenge har klistret oss til.
Det som er klart og tydelig er at denne festen av en bok bare er det øverste iskrystallet av det isfjellet som er Holmås’ overflødighetshorn av kunnskap. (Her haglet det med metaforer, det skyldes trolig at jeg fortsatt er litt høy på denne boka.)