Fugleperspektivet er en hyllest til fuglenes verden og en påminnelse om viktigheten av å bevare våre naturlandskap for fremtidige generasjoner.
Her tar den prisvinnende forfatteren og biologen Dag O. Hessen oss med på en fascinerende reise gjennom to århundrer med landskapsendringer, sett gjennom øynene til de som kanskje har hatt den beste oversikten over disse ingrepene: trekkfuglene. Ved å følge deres ruter fra 1825, 1925 og 2025, får vi et unikt og dramatisk innblikk i hvordan landskapet har forandret seg over tid, og hvordan mennesket har preget livet på jorda.
Boken kombinerer vitenskapelige fakta med gripende fortellinger om fuglearter og deres utrolige trekk, og gir oss en dypere forståelse av naturens skjønnhet og sårbarhet. Med fokus på europeiske landskap og paradisfugler, samt personlige historier fra Jæren og Sunnmøre, er dette en bok som informerer og inspirerer.
Dag O. Hessen (født 1956) er professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Han har en stor vitenskapelig produksjon om evolusjon og økologi, og har skrevet en lang rekke populærvitenskapelige bøker. Han har mottatt flere priser for sitt forfatterskap, deriblant Fritt Ords honnør, Humanistprisen og Riksmålsprisen.
En mester på det faglige. Det skjønnlitterære er svakere, hvor jeg syntes det funket bedre i forgjengeren Jervesporet i Jeg-person. Opplevelsene tilegnet ulike karakterer virket som hans egne og kunne godt blitt skrevet slik. Glad i fugler - boken for deg, lyst å terpe fuglekunnskapene dine - boken for deg. Her får du fugleperspektivet på vår tids største utfordringer og konsekvensene av den.
Interessante fakta, men jeg har lært at jeg personlig ikke foretrekker miksede fagprosa/skjønnlitterære tekster. Jeg lurer også på om boken kunne blitt strammet inn noe.
Eksempel på interessant fakta: "Vår art begynte for første gang å temme jorda med landbruk for 10 000 år siden, men selv for 1000 år siden la lanbruket beslag på mindre enn fire prosent av beboelig land. I år 1700 passerte verden 1 milliard hektar landbruksareal, og fra nå av økte denne eksponentielt. I 1824 passerte det 1,5 milliarder hektar, og i 1925 var nesten 4 milliarder hektar ryddet for å brødfø oss. 100 år etter det igjen er tallet 5 milliarder, noe som betyr at 44% av verdens beboelige landområdet nå er i matproduksjonens tjeneste."