Ei nådelaus kvinne. Eit liv utan tilgiving. Kari Knutsdotter drap fire av dei fem barna sine – og kona til elskaren sin. Ho laug. Ho bedrog. Ho dikta og manipulerte. I 1771 vart ho halshoggen, dømd som ein av Noregs mest omsynslause mordarar. Men kven var ho – eigentleg? Og kva var det som skapte eit menneske i stand til så grufulle handlingar?
I denne gnistrande og urovekkande forteljinga tek Jørn Øyrehagen Sunde oss med inn i eit mørkt kapittel av norsk retts- og kvinnehistorie. Med skarpt blikk og historisk innsikt teiknar han eit breitt bilete av makt og menneske, tru og overtru på 1600- og 1700-talet, og byrjinga på det moderne samfunnet. Samstundes skriv han fram eit forsvar for ein person som knapt fortener det – men som likevel tvingar oss til å stille spørsmålet: Kvar kjem det vonde frå? Kari Knutsdotter er for lengst død og gløymd, men kanskje kan samfunnet ho levde i, og livet og vala hennar tene som ein spegel vi kan sjå oss sjølve i – og gjera oss merksame på kjeldene til vondskap i vår eiga.
Veldig interessant bok om dagligliv, rettsvesen og kvinners rolle på 1700-tallet, primært med fokus på Vestlandet. Lært noe om både om ortodoksien og pietismen, og veien til et mer opplyst/utdannet samfunn. Får en historisk, faglig kobling til flere skjønnlitterære verk jeg har lest lest årene, spesielt kanskje Markens Grøde og Hellemyrsfolket. Litt repetativ til tider, men bra skrevet. Flotte malerier gjennom hele boken, fra en kunstner han drar frem i lyset, som jeg aldri har hørt om: Catharine Hermine Kølle (1788-1859) .
Jeg hørte denne som lydbok, lest av forfatteren selv. Anbefales! Han leser godt og dialekta er fabelaktig. Ei bok som både forteller historia om Kari Knutsdotters liv og skjebne, og som samtidig forteller historia om andre kvinneliv og skjebner, norsk kriminalhistorie og rettspraksis på søttenhundretallet og en god del om livet folk levde i Norge, og da særlig på Vestlandet, på den tida.
Veldig interessant, litt repetisjoner her og der, men verdt å lese, spesielt at menn hadde fritak i loven for å betale barnebidrag og nekte farsansvar, og at kvinner kvittet seg med egne spedbarn i flere århundrer under skam og utkastelse fra samfunnet mens mannen i større grad var skyldsfri.
Dette er en av de bøkene som får meg til å jukse inn en ekstra terning! Jeg elsker disse historiene fra gammel tid. Du vet... der du ganske snart slutter å lese, men istedenfor forsvinner inn i boken og blir en del av handlingen. Om tro, overtro, kvinnesyn og truecrime. En av dem som får deg til å spørre deg selv hva ondskap virkelig er, samtidig som du lurer på hva du selv ville gjort i samme situasjon. Elsker denne (nesten) like høyt som Lungeflyteprøven.