"Rundt dem fløy to vakter med maskinpistoler og et dusin andre med trekøller og påker. De uheldige som befant seg i ytterkantene av flokken kjente den skarpe smerten når det smalt mot skulderbladene og ryggtavler. Det rant gjørme og myrvann av dem og noen klarte bare såvidt å komme seg opp på ny kommando. Det var ingen nåde. Gogol hadde rett, her var det ingen Gud som hjalp." Scenen er ikke hentet fra Auschwitz eller Buchenwald. Den utspilte seg i en bygd i Trøndelag, våren 1942. Her lå konsentrasjonsleiren Falestad. I løpet av fire krigsår ble mer enn 6500 menn og kvinner holdt innesperret bak høy piggtråd her, bevoktet av SS-Totenkopfsoldater. Mer enn 200 ble henrettet i Falstadskogen. Hundrevis ble torturert og lemlestet. Historien om Lager Falestad 1941-1945 er et enestående, grusomt kapitel i norsk okkupasjonshistorie. Og likevel er den i dag et glemt kapitel. Nordmenn, jøder, russere, jogoslaver, polakker opplevde Hitlers terror på Falstad. I denne dokumentarboken skildrer Egil Ulateig hverdagen i konsentrasjonsleiren Falstad. Beretningen er i vesentlig grad bygget på øyenvitneskildringer, fra tidligere fanger.