Kriminalpolisen Silja Frost hade aldrig tänkt flytta från huvudstaden, men när hennes mormor blir sjuk tvingas hon återvända till Åsa utanför Hønefoss. I hembygden är det som om tiden stått stilla. För 19 år sedan försvann Siljas bästa vän Ann på väg hem från en fest och traumat har lämnat djupa sår hos byns invånare.
Kort efter att Silja flyttat hem hittas en kvinnokropp i en tunna på en nedlagd gård. Det visar sig att det är Ann. Utredningen skapar oro i byn, och hemligheter som dolts i nästan två decennier virvlar upp till ytan. För Silja blir fallet personligt – så personligt att hon riskerar att bli bortkopplad från utredningen. Och ju närmare hon kommer svaret, desto farligare blir jakten på mördaren. Kan det vara någon hon känner?
Den sista vilan är en välskriven och spännande krim. Att jag valde den att läsa visade sig vara ett lyckokast, för den passade mig mycket bra. Jag gillar Inger Johanne Øens språk och sätt att bygga en historia. Läsningen flöt obehindrat, och jag kunde försjunka i berättelsen. Hemvändartemat och två olika tidslinjer är mycket vanligt i en spänningsroman men jag tycker Inger Johanne Øen använder båda greppen väl och med en egen vinkel. Det är ett spännande och väl uppbyggt mysterium, som håller mig fast till sista sidan.
Karaktärerna i Den sista vilan är väl tecknade. I synnerhet så tycker jag om huvudpersonen, Silja Frost. Hon är en stark kvinna men plågas av minnen från sin uppväxt. Silja känns autentisk, som en verklig person, och det är viktigt för känslan för berättelsen. Det är relativt många karaktärer i Den sista vilan, men jag räknar med att en del av dem kommer att återkomma senare i serien.
Jag gillar miljön i Den sista vilan. Den utspelar sig i Åsa, dit Silja Frost återvänt, och det är ett litet samhälle med allt var det innebär på gott och ont. Jag tycker Inger Johanne Øen tecknar miljön på ett naturligt sätt, och i efterordet framgår att hon själv är från Åsa.
Den sista vilan är på ett sätt polisroman, och på ett sätt psykologisk spänning. Berättelsen inleds med att ett lik hittas och det visar sig vara Ann som Silja växt upp med och var nära vän till. Ann försvann 1990, nitton år tidigare. Silja har precis återvänt till hembygden och börjat som polis i Hønefoss och hon blir en del av utredningen. Det beslutet är obegripligt för mig, hon är ju i högsta grad jävig. Sen kan hon förstås bidra som ett initierat vittne.
Jag vill definitivt läsa mer av Inger Johanne Øen och gärna Silja Frost. Den andra delen kom nyligen på norska.
Koste meg veldig med denne. Kjente meg igjen både på steder og i bygdemiljøet - som er godt utviklet. Det har en god blanding av samhold, sladder og et skjørt vi som rystes av å innse at en i dette «vi-et» er en morder. Grepet med en etterforsker som vender tilbake til bygda er ikke helt ukjent. Her funker det fint. Opprullingen av historien skrider sakte frem, og jeg liker akkurat stemningen og uhyggen det skaper.
Jeg er som leser enig i politijuristens innvendinger mot at Silja skal håndtere drapet på sin barndoms bestevenninne og jeg er glad for at forfatteren adresserer det. Tror også løsningen med at hun ikke får være direkte involvert, men får en rådgivende rolle har ganske realistiske trekk i et såpass lite samfunn.
God debutbok, og jeg ser frem til å lese mer av forfatteren!
Ei jente forsvinner sporløst fra ei bygd i utkanten av Hønefoss. 19 år seinere flytter politietterforskeren Silja Frost hjem igjen, og da kommer det vel kanskje ikke som noen overraskelse at hun nøster opp denne gamle saken i løpet av romanen. Det som derimot er overraskende er stort sett alt annet i historien! Øen er virkelig en mester til å strø rundt seg med falske spor og personer med mulige drapsmotiv. Det er akkurat slik jeg liker at en politikrim er bygd opp!
Språket er enkelt og greit, kanskje i overkant enkelt. Man hører/leser ikke denne boka for å ha en litterær opplevelse, men for spenninga og uhyggen. Med et par bøker til på nakken så tenker jeg Øen blir en av Norges bedre krimforfattere (hun har allerede levert en debut som er milevis foran f.eks. det som Nesbø presterte).
Det er Fanny Vaager som leser. Hun leser greit, uten at hun tilfører noe ekstra til opplevelsen.
Since my family comes from Åsa, where most of the story taket place - and I myself are born and raised in Hønefoss, this was an obvious novel to read. Hands down: not my favourite - but I would still recommend it warmly to those who is familiar with the region. And the scene that takes place by Stubdalsbakken will definitely make me think once or twice next time driving there.
Iskald er hun ikke, Silja Frost, på krimhelten i denne fortellingen, akkurat flytta hjem fra Oslo, og får mysteriet fra barndommen i fanget. Gode, eller fryktelig vonde parallelle historier fra oppveksten flettes sammen med løsninger på mysteriet avdekket i oljetønna på Grandegården.
Riktigt bra deckar-debut! Vill gärna läsa mer om Siljas fortsatta liv som hemvändare i orten Åsa. Bra personbeskrivningar och intressanta karaktärer. Det enda som skaver lite är översättningen, där norska ord som är lika svenskan får stå kvar, trots att innebörden på svenska inte är densamma.
En otroligt lättläst och spännande debutroman. Denna deckare som är den första i en serie hade bra driv och spänningen byggdes upp över tid. Riktigt riktigt bra för att vara en debut. Kommer att hålla utkik efter kommande delar.