Som 19-åring lukket Birgit Skarstein øynene før en rutineoperasjon – og våknet opp uten å kunne bevege beina.I denne selvbiografien åpner Birgit opp om oppveksten i Levanger, sykehustabben som lammet henne fra livet og ned, og hva veien til paralympisk gull, VM-titler og «Skal vi danse»-parketten har krevd. Bak det kjente smilet ligger hverdager med hardt arbeid, men også smerter og nedlatende klapp på hodet. Kontrasten mellom godt lagkameratskap og nasjonalsang på pallen til systematisk nedprioritering kaster et skarpt lys over hvordan annerledeshet blir møtt – i idretten og i samfunnet.
Boken utfordrer identiteten vår, både som enkeltmennesker og fellesskap. Birgits fortelling handler om motgang, mot-standskraft og verdien av tilhørighet. Så mye hadde jeg. Så mye mistet jeg. Så mye fant jeg er en historie om sorg, styrke og viljen til å gjøre det beste ut av det du har.
Dette er en enestående bok som alle burde lese. Eg slukte den og lærte mykje om meg sjølv på vegen, for eksempel at eg sjølv har fordommer når eg tenkte ‘kan nokon uten bein danse’? Skarstein beskriv ærlig sitt liv på godt og vondt, og baker også inn viktige spørsmål vi som samfunn bør stille oss. Tidvis var det trist lesing, men det var balansert av håp.
Jeg husker jeg ble veldig imponert over Birgit når hun var med på Ingen grenser, hun sto på og kjempet seg frem. Å lese hele historien hennes har vært en berg og dalbane. For et liv hun lever.