Grunnloven på Eidsvoll i 1814 bestemte at Norge skulle være et selvstendig, uavhengig og udelelig kongerike. Likevel var det ikke kongens portrett som ble hengt opp i Riksforsamlingssalen. Det var kronprinsens. I Tronarvingen får vi historien om monarkiets viktigste brikke.I symbolikkens verden har kronprinsen i uminnelige tider representert fremtiden, et håp om fortsatt kontinuitet. Men hva ligger reelt i kronprinsrollen? Hva betyr det å være nummer to? Hvilke grenser settes det, hvilke friheter har man? Hva skjer når en tronarving dør før faren? Gjennom to hundre år har Norge hatt åtte kronprinser, som på hver sin måte har endret rollen og kongehuset. Har endringene alltid vært til det beste? Dette er historien om kronprinsrollen, fortalt gjennom mennene som bar tittelen.
Det blir en del repetisjon i boken, som fint kunne vært kuttet bort.
Teksten står ikke solid alene; jeg er enig med en anmeldelse jeg leste av boken at det er mangel på bilder. Men også fortellerstilen er for akademisk, og for lite formidlende på en måte jeg ikke forventer fra en bok utgitt på Kagge.
Første gang jeg lærer om kronprinsene våre. Gjennomført bok, men her skal man holde tunga rett i munn! Vet ikke hvor mange ganger jeg måtte bla meg tilbake for å pugge meg til hvem Carl, Gustaf, Carl Gustaf, Oscar, Oscar den første, Oscar den andre, Carl igjen, Ingeborg, en annen Ingeborg, Frederik Christian og Christian Frederik, og Christian Frederik nummerert, er.
Likevel verdt det, gøy å lære om historien vår (og Danmarks og Sveriges og gamle keiserdømmer i Europas). Fikk mersmak. Satte pris på slutten hvor forfatteren tillot seg sine egne refleksjoner rundt nåtidens monarki i Norge.