A compelling and ambitious tale of suffering and redemption-set in Norway. Idun Hov could have led a normal life. She is no less intelligent than her successful twin sister, Kathrine-a psychiatrist and documentary filmmaker-but a succession of traumatic childhood experiences condemn Idun to a life spent mostly in a mental hospital (at her sister's instigation). There she begins to write. The trials of her own life and of Norway itself enter her her experiences fuse with the German occupation of her country, the shame of collaboration, and the moral and spiritual upheavals of a small nation-and of a sister-betrayed. This is a luminous novel, written with the finest psychological insight and a streak of devastating black comedy. Shame was the winner of the prestigious Norwegian Critics' Award in 1997.
Bergljot Hobæk Haff was a Norwegian novel writer. Upon completing her education, she traveled to Denmark, and taught there for 24 years before returning to Oslo. She made her debut with the novel Raset in 1956. Her books are translated into languages as English, French, Dutch, Spanish, Italian, Swedish and Lithuanian.
Bergljot Hobæk Haff was awarded the Norwegian Critics Prize for Literature in 1962 for Bålet (Fire), and both the Brage Prize and the Norwegian Critics Prize for Literature in 1996 for Skammen (Shame). She received the Dobloug Prize in 1985, the Norwegian Academy Prize in 1988 and the Aschehoug Prize in 1989. She aslo was awarded the Brage Prize in 1996 for Skammen, the Norwegian Critics Prize for Literature 1996, for Skammen and the Riksmål Society Literature Prize in 1996. She has been nominated twice for the Nordic Council's Literature Prize, once for Den guddommelige tragedie and again for Renhetens pris.
‘Skammen’ er en psykologisk dyptpløyende skildring av hvordan skam kan forme et menneskes identitet og forhold til omverdenen.
Hver setning er så vakkert formulert at de nesten føles som kunstverk å betrakte. Forfatteren skriver det vakreste norsk jeg har lest, og dette er kanskje den boken jeg vil bruke som nærmest en definisjon på hva jeg mener med «styggvakkert»; selv når hun beskriver de mest grusomme ting, gjøres det på en måte at en kan skimte skjønnheten i det stygge.
Hvor mange ganger har vi ikke hørt historier om barn som ikke blir hørt, om foreldre som svikter, om systemer som ikke griper inn? Idun Hov, hovedpersonen i boken, er et eksempel på konsekvensene av slik omsorgssvikt. Hun bærer sin skam som et arr, formet av et samfunn som ikke var der når det gjaldt som mest.
Samfunnet vårt har en merkelig evne til å påføre individer skyld, og samtidig vaske sine egne hender. Hvor ofte ser vi ikke ofre bli gjort ansvarlige for deres egen lidelse? Haff peker på dette med en skarp penn. Skammen, som burde tilhøre overgriperne, blir en byrde for ofrene. Dette er en kritikk av hvordan vårt samfunn behandler de som allerede er sårbare. Hvor er vår kollektive ansvarsfølelse? Hvor er vår empati?
Gjennom Iduns kamp med sin egen identitet, stiller Haff spørsmål ved vår samfunnsmessige forståelse av hva det betyr å være "normal". Hvor mange av oss lever ikke med masker, skapt av samfunnets forventninger? Hvor mange av oss skjuler våre sanne jeg, i frykt for fordømmelse?
Haffs evne til å male bilder med ord, får en til å reflektere over hvorfor vi som samfunn tillater slike stygge handlinger å skje. Det er en vekker om hvordan vi alle, bevisst eller ubevisst, er med på å opprettholde strukturer som tillater skam og skyld å feste seg.
Fantastisk bra skrevet, om Idun Hov som ble umyndiggjort og slått arveløs av sin familie. Hun forteller familiehistorien fra asylet hvor hun bor i lengre tid. Historien har en snedig slutt, og er veldig engasjerende
Glitrende godt skrevet slektskrønike. Idun er datter av en tyskervennlig prest, og hun er et uskyldig offer som må bære familiens skam etter krigen. Boken spenner helt fra slutten av første verdenskrig, så andre verdenskrig og fram mot vår tid. Bokens fokus er på konsekvensene for taperne etter nazismens sammenbrudd i Norge. Vidkun Qvisling er en av bikarakterene i romanen.
Som sagt, Idun bærer en skam med seg i livet som får utløp gjennom kriser, rusmisbruk, og tvangsinnleggelse på psykiatrisk sykehus.
Et flott fortellergrep i romanen er at historien formidles til oss av flere fortellere (både Idun og faren). Kjærlighet, hat, baksnakking, misunnelse, griskhet, overgrep er realistisk beskrevet slik at smerten blir til å ta og føle på.
Enkelte bøker skulle man ønske aldri tok slutt, dette er en av de. En bortgjemt juvel. Les eller lytt selv. Gjør deg selv den tjenesten. Årets beste bok, det er veldig sannsynlig 😃
En av mine favoritter. Det har gått noen år siden jeg leste den, men dette er en bok jeg lese på nytt. Den handler om Idun Hov som har flere innleggelser på psykiatrisk avd bak seg, hennes familiebakgrunn og hvordan hun ser verden. Jeg lo høyt flere ganger underveis, da hovedpersonens beskrivelse av verden og hverdagen får man til å stille spørsmål om hvem er det nå som er normale? Haff er en dyktig forfatter, der man blir sittende og rett og slette smake på enkelte setninger.
this was a daringly dark book. i don't know how much was altered in translation but either way it really did capture all the components of shame. the only thing that i found strange was the last 3 paragraphs. to me it didn't suit the themes of the book, but than again when the book is about a schizophrenic things can change quickly.