Åsta egész életében angol diplomata férjét követte a világban. Varsóban élnek, az idősödő Åsta mellé pedig felfogadnak egy fiatal norvég nőt asszisztensnek. Ám Åsta agyvérzést kap, és elveszíti az angolt, a nyelvet, amely közel fél évszázadon át a sajátja volt. Csak gyermekkorának norvégja marad meg, amely egy teljesen más élethez köti, és csak Ane segítségével képes megértetni magát. Afáziája leküzdésére és az angol visszaszerzése érdekében egy logopédus tanácsára anyanyelvén kezd írni és beszélni. A nyelvvel együtt pedig Åsta visszatér emlékeibe és a régen maga mögött hagyott múltba.
Cecilie Enger (f. 1963) debuterte i 1994 med romanen Nødvendigheten, og har siden utgitt en rekke kritikerroste romaner. Hun fikk sitt store gjennombrudd med romanen Mors gaver i 2013. For den mottok hun Bokhandlerprisen og ble nominert til Kritikerprisen.
Denne slukte jeg! Interessant om relasjoner knyttet til språk, litteratur og oppvekst. Minnet meg til tider om Ernaux. Likte spesielt delene om stakkars Ranveig Folkestad.
En nydelig historie om livet til den eldre kvinnen Åsta som blir ramma av hjerneslag og mister evnen til å snakke engelsk.
Åstas afasi er allikevel ikke det viktigste elementet i fortellinga, selv om tilstanden selvfølgelig er en viktig ramme. Den virker sterkt inn på Åstas psyke, og er med på å gjøre henne riktig så ufordragelig til tider. Men jeg vil heller si at det er språk i seg selv som står i fokus, hvor stor makt ord kan ha, hvor mye ord kan ødelegge, hvor mye ord kan skjule, og hvor mye ord kan reparere og lindre.
Vi blir tatt med tilbake til Åstas barndom, ungdom, hennes liv som ung voksen, og de mange åra hun har hatt sammen med mannen sin. Hele tida står språket i sentrum, og hvordan livet hennes har forandra seg dramatisk pga. ord.
Enger skriver flott, med sårhet, ømhet, bitterhet, raseri og humor. Jeg har også stor sans for måten hun bygger opp historien på.
Innleser er Ulrikke Hansen Døvigen. Hun gjør en fantastisk jobb! Hun leser med innlevelse, hun kler historien veldig godt, og er med på å gjøre denne boka til en stor opplevelse.
En eldre kvinne mister språket sitt. Hun er norsk, men gift med en engelsk diplomat, og snakker derfor mest engelsk, både med ham og andre. Nå bor de i Polen. De ansetter en norsk ung jente, for kvinnen klarer å utrykke seg på hjertespråket norsk, men engelsk er vanskelig. Veldig godt skrevet, med godt språk, og forholdet mellom kvinnene, og kvinnens frustrasjon over manglende språk er godt skildret.
Interessant rundt språk og å miste evnen til å kommunisere gjennom språk. Og litt ekstra morsomt å plassere deler av historien i min egen oppveksts omgivelser. :) Godt skrevet, rask å lese.