De man die de wereld wilde zien

by Morten A. Strøksnes, Paula Stevens (Translator), Det Rijven (Translator)

Carl Lumholtz’ verhaal is amper bekend, hoewel hij in zijn eigen tijd befaamd was om zijn expedities naar Australië, Mexico en Borneo, het huidige Kalimantan. Bij leven werd Lumholtz overladen met onderscheidingen en in één adem genoemd met collega-verkenners als Amundsen en Nansen, Stanley en Livingstone.

De man die de wereld wilde zien brengt verandering in Lumholtz’ onbekendheid: Morten A. Strøksnes heeft een ambitieus en uniek boek geschreven over de Noorse ontdekkingsreiziger, rijk geïllustreerd met foto’s en kaarten.

Genres: Nonfiction

928 pages, Paperback

First published November 4, 2022

About the author

MORTEN STRØKSNES is a Norwegian historian, journalist, photographer, and writer. He has written reportage, essays, portraits, and columns and reviews for most major Norwegian newspapers and magazines. He has published four critically acclaimed books of literary reportage and contributed to several others.

Reviews

[Ida · Rating 4 out of 5]

Koste meg! Strøknes skriver godt, og selv om det var interessant å høre om Lumholtz og hans geskjefter, synes jeg det var minst like (om ikke mer) interessant å lese reiseskildringene til Strøksnes. Lærte også en ting eller to - eller femti. Skal aldri oppholde meg i hverken ørken eller jungel, med mindre jeg har et dødsønske. Er mye man kunne gått innpå i en omtale av en slik bok, men jeg holder meg til overflaten og stopper her.

[Monika · Rating 5 out of 5]

Hadde elsket den enda mer om jeg ikke hadde lest Tequiladagbøkene først. Strøksnes 😍

[Ingvil · Rating 5 out of 5]

Herlig bok som løfter frem historie og historier som er gått litt under radaren. Elsker hvordan han følger i fotsporene og gjør seg betraktninger om holdninger både om datid og nåtid.

[Cédric Genot · Rating 4 out of 5]

dit boek had 200 pagina's ingekort kunnen worden

[Anders Jaarvik · Rating 4 out of 5]

En fascinerende og til tider ellevill historie om vår
glemte tropehelt, oppdager, antropolog, etc. Skifter vekselvis mellom Lumholtz historie (som det åpenbart foreligger et særdeles rikt kildemateriale på) og forfatterens egen reise i hans fotspor.

[Egor D · Rating 3 out of 5]

Vel, en murstein av en bok som jeg brukte 6 måneder av-og-på lesing i kombinasjon av andre bøker. Nå vet jeg hvorfor det ble slik. Nesten 800 sider er en blanding av en vitenskapelig avhandling og en reisedagbok. Selv forfatteren ber om unnskyldning for dette i sin takketalen bakerst i boken, og det er ironisk. Men når det gjelder innhold er boken verd å lese spesielt for de som ikke ønsker å lese de 4-5 i dag kontroversielle originalbøkene skrevet av hovedpersonen Carl Lumholtz en norsk "Discoverer" - tropisk forsker og oppdager som var like stor som David Livingstone i utlandet men mindre kjent i Norge både i sin samtid og i dag enn polarforskerne. Boken består av tre deler - Australia, Mexico og Borneo hvor forfatteren siterer og følger Lumholtz både i tekst og i virkeligheten bare 100 år senere. Det er som sagt variabel tempo og detaljeringsgrad i hver kapittel og noen ganger går man litt i surr av alle mellomviktige personer som forfatter vil dedikerer en side eller to. Jeg skjønner jo at dette er viktig informasjon men likevel blir det for mye av en doktorgradsavhandling i det som skal være en biografi. Men de gutteaktige dagbøkene er utvilsom gode. Jeg likte forfatternes historier om prøving av de narkotiske kaktuser i Mexico sammen med løpesterke wixarika indianere - der jorden begynner å krumme og bevege seg, samt beskrivelsene av kartellenes Ciudad Juárez der det kun store amerikanske kjedene er igjen - Starbucks, McDonalds og Exxon - pengene og eierne er langt unna kartellene og kan ikke påvirkes. Elvesafari på Borneo er en morsom del - der en barbert Orang (skog) utang (menneske) som sexslave er nevnt. Australiadelen er nok mest ekstrem del hvor fortiden beskrives med mye vold og spesielle relasjoner i Lumholtz bok "Blant menneskeetere" som er mye sitert. Det viktigste er egentlig at aboriginene hadde ikke tid å utvikle høykultur da de var i konstant jakt etter mat - der var det ingen overskudd og ingen tid til å gjøre annet enn å brødfø familien.

[Dennis Wannemacher · Rating 4 out of 5]

8,0/10