Wanda : En familiehistorie

by Anders Heger

Da hun var 21 år gammel, ble Wanda Heger og hennes familie sivilinternert i Tyskland. Der havnet de på et slott ikke langt unna konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. På eget initiativ, uten annen motivering enn et diffust ønske om å hjelpe, og uten å ha noen klar forestilling om hva en konsentrasjonsleir var, utrustet Wanda seg med noen norgesglass kokte poteter og gikk opp til leirporten, banket på og ba om å få gi dem til fangene.

Denne i og for seg uhørte handlingen skulle utgjøre startpunktet for en lang og dramatisk hendelsesrekke som kuliminerte i en av den annen verdenskrigs mest fascinerende aksjoner: De hvite bussene, som reddet over 15 000 fanger i krigens sluttfase. Den involverer også en svært spesiell, og i utgangspunktet utenkelig, kjærlighetshistorie.

Fortellingen har historiske, politiske og mellommenneskelige aspekter som strekker seg direkte inn i den nazistiske toppledelsen, den norske, svenske og danske regjering, det internasjonale Røde kors og en lang rekke enkeltaktører på internasjonalt nivå. For Wanda og Bjørn Heger (forfatterens foreldre) og de sivilinternerte i Berlin var det likevel kontakten på grunnplanet, det vil si det illegale og svært farlige samarbeidet med fangene, som sto i sentrum.

«Wanda» forteller historien om De hvite bussene, men setter også Wandas eget liv i et større perspektiv med det underliggende spørsmål: «hva styrer de valg vi tar, selv når det ikke foreligger ytre press eller stimulans til å gjøre det rette?» Denne historien synliggjør et kvinneliv fra det tyvende århundre som på mange måter fortjener oppmerksomhet, ikke minst i en tid der kvinnelige rollefigurer er viktige.

Genres: History, Nonfiction

720 pages, Hardcover

Published October 1, 2025

Reviews

[Katrine · Rating 5 out of 5]

"De små sorger er nyttige, for i dem kan man drukne de store. De små gleder er nyttige, for i dem overvintrer de store." (Wanda)

Dette er en ærlig skildring av romanse, skuffelse, familierelasjoner og personers svakheter og styrker. Det starter med en kanskje litt lang intro med forhistorien om familiens slekt fra tysk adel, men samtidig kom jeg rett fra Lazar-boka til Nelio Biedermann så det ble en glidende overgang. Det er en detaljrikdom rundt annen verdenskrig som ikke er lett å finne andre steder. Arbeidsmetoden til Wanda er imponerende, og når nettet snører seg sammen fra høsten 1944 er det både spennende og utrolig sørgelig alt som skjer. For en heltinne, jeg er kjempeinspirert.

"'De kom 4-5 ganger i 100 meters höide og sjöt med granater og bomber, den sveitiske minister døde. Hans kone mistet bena.' Det var ille nok, men brannen som obligatorisk fulgte hadde også tatt med seg alt de hadde av penger (ekte penger, 5000 svenske kroner og 5000 amerikanske dollar, ikke den forfalne tyske Reichsmark) og verre - alle identifikasjonspapirer som svenskene hadde ustyrt dem med. 'Nå er jeg like fattig som før. Men det gjør ikke no, for her er det livet foregår.' (Wandas kommende ektemann og forfatterens far; den forpliktningsvegrende, men også modige, uselviske og svært kjekke Bjørn Heger).

Jeg er ellers fan av all poesien og visdomsordene som forfatteren legger ved. Blant annet har familien Hjort en egen hjemmelagd avis for husstanden imens de er forskanset i et forfallent slott i de tyske ødemarker krigen gjennom:
"I livet som det leves, er mange ting forgjeves, men hva gjør det igrunnen? Bedre vel å prøve enn ingenting å øve, for 'ingenting' er bunnen." (Wanda)

Dikt av Arnulf Øverland:
"I Møllergaten 19, der sitter våre menn.
I kamp for folkets frihet gav de sin egen hen.
Der sitter Norges ære og sannhets fanevakt
fordi de ikke solgte sitt land til fremmed makt!

På dommersetet troner,
betalt og kappeklædt
de menn, som vrengte loven,
og trampet på vår rett."

Ivar Aasen:
"Lauvet fell um Hausten av,
um Vaaren atter det spretter.
Dauden herjar um Land og Hav,
men Livet kjem altid etter."

Og Per Sivle:
"Vi vil os et land som er frelst og fritt
og ikke sin frihet må borge.
Vi vil os et land, som er mitt og ditt
og dette vårt Land heter Norge.
Og har vi ikke
det Land ennu,
så skal vi vinne det,
jeg og du!"


Det er en også en veldig fin fortelling i boka om et møte med statsminister Trygve Bratteli. Bjørn vil gå bort å hilse på ham. En flau fjortis (forfatteren) skulle ønske faren bare lot det være: "Bratteli snur hodet og ser opp. Man kan se han er forvirret. Det kan jeg godt forstå. Bli nå bare ferdig med det så kan vi gå. Og så - reiste han selv halvt opp. Mye var annerledes på 70-tallet. [...] Voksne klemte ikke hverandre. I alle fall ikke menn. Aldri. det var uvirkelig, det som nå skjedde. Landets statsminister legger armene rundt faren min, hodet på skulderen hans. Jeg tror ikke han sa noe, i alle fall ikke som jeg oppfattet. Han begynner bare å gråte. Ikke sånn "blank i øynene" som man kan bli, nei, det renner tårer nedover kinnene hans. Det var første gang de så hverandre siden 1945."

Deres første møte var nemlig da Bjørn kommer med de hvite bussene til fangeleiren hvor de leitet etter et knippe glemte fanger: "Fangen er himmelfallen og har vondt for å tro hva han ser. 'Den stanset. Ut kom en mann i fremmed uniform, med et Røde Kors-bind rundt armen.' Her møter Bjørn også en han tidligere satt fanget med i Møllergata 19. 'Han var syk og hadde feber, jeg glemmer aldri da han sto der lang og tynn og sa 'er det mulig at dere er her, vi hadde gitt opp håpet'."


"Vekk fra Vaihingen - vekk fra Vaihingen" skrev Trygve Bratteli i notisblokken sin. "Merk dere den dagen, 5. april - det er vår annen fødselsdag. Nå går det til livet."

[Anki · Rating 4 out of 5]

Interessant og likte måten med intervju, brev og historiefortelling

[Nils Lid Hjort · Rating 5 out of 5]

Må leses av alle tenkede og våkne mennesker (som det stod bakpå Lanterne-utgaven av "1984"). Jeg har vokst opp med tante Wanda, og med alle fortellingene, men Anders tilfører mer stoff og viktige detaljer. Det er også interessant, dette klæsjet, mellom tre hundre år med tyske grever, og tre hundre år med norsk borgerskap, der Wanda Maria von der Marwitz treffer Johan Hjort, den senere berømte havforsker, i Mïnchen i 1892.

Hun spilte Grieg på pensjonatet, og dermed var det gjort, hvilket vi ca. 333 etterkommere bare må takke for.

[Erik · Rating 4 out of 5]

Først og fremst et interessant og velskrevet portrett av forfatterens foreldre, både om tidligere kjente og ukjente krigsbragder. Og et nyanserende bilde av mrfaren Johan Bernard Hjort.
Mye brevveksling, kjærlighetshistorie og beskrivelser fra konsentrasjonsleirene. Omfattende research, imponerende stort arbeid. Kunne vært beskåret med 20 prosent, spesielt i brev-utdragene og beskrivelsene av sykebesøkene Heger hadde hos sin mor sent i hennes liv.
Anbefales sterkt!

[Rune Leknes · Rating 5 out of 5]

Veldig sterk historie på så mange plan. Først og fremst Wanda sin unike innsats og historie, som fortjener å bli løftet fram i lyset.
Dialogen mellom forfatteren og hans mor som bor på sykehjem, var rørende. Hun som tross sin høye alder husker så mange detaljer og har så mange kloke refleksjoner. Han som ikke går av veien for å grave dypt i familiens historie.

[Snorre Frydenlund · Rating 3 out of 5]

Interessant biografi om Wanda og tiden før og under 2. verdenskrig, og hvordan de kartla nordmenn i konsentrasjonsleirer. Minus for at forfatteren blander seg inn i historien samt at han er altfor ordrik

[Karine Kristiansen · Rating 5 out of 5]

Årets beste bok, synes jeg.