Den 24 februari 2022 invaderar Ryssland Ukraina. I Norge sitter Hilding och följer nyhetssändningarna med stigande oro. Till slut får han nog. Han vill hjälpa till och bestämmer sig för att köra ner till den ukrainska gränsen för att hämta flyktingar. I bilen hem får han med sig en kvinna som heter Oksana och två av hennes barn, en dotter på nitton och en son på sjutton år.
Luftrummet över Ukraina är en desperat skildring och en sorgesång över krig – men också en berättelse om att bevittna krig på avstånd, om inlevelse och dess begränsningar i en värld där människor slaktas som om deras liv inte är värda något.
"Tänk en liten stund på Maksym. En gång var han ett barn och visste inte vad livet skulle bära med sig. Sedan blev han vuxen och fick hustru och barn. Han älskade sin son. Han tyckte om att sjunga karaoke. Han hade sidbena, lång näsa, rätt stora framtänder. Han såg snäll ut. Han gick ut från bilen med händerna i luften och nu är han död. Många har sett bilden på Maksym eftersom han blev ihjälskjuten alldeles i början av kriget. Hilding återkommer till den gång på gång."
Geir Gulliksen, a Norwegian author and publisher, is from Kongsberg and resides in Oslo.
He studied writing at Bø in 1985 and has worked as an editor at the publishing house Tiden Norsk Forlag. He has also helped popularize several important younger Norwegian authors, including Karl Ove Knausgaard.
En enormt barsk kort roman, fordi den tager udgangspunkt i en konflikt, der er så nærværende. Og så moraliserer den selvfølgelig, fordi den handler om en typisk skandinavisk mand, der ikke er vant til at tage affære, som lige pludselig gør det. Men det er ikke på en negativ måde, og som læser hylder jeg egentlig bare hans projekt med at ville tilbyde en ny tilværelse til krigsramte civile. Konstruktionen fungerer godt for mig, at der er meget tankespind, og at fortællerstemmen drysser viden ud, som siden indhentes.
Jepp, denne boken gjorde det den skulle. Hovedpersonen Hilding blir så effektivt presentert og fortalt om at jeg er inne i historien med en gang. Det er historien om oss alle i trygge land og trygge hjem. Samtidig som det er historien om de som ønsker å være med i historien. Det er så utrolig smart fortalt. Og at fortelleren er så tilstede gjør det bare enda mer troverdig.
Synes det var en sterk bok om å ville, empati og medmenneskelighet og slutten setter seg jo.
47-årige norske Hilding er skilt og har to teenagebørn, som han næsten ikke ser. Da Rusland invaderer Ukraine bliver han som besat af reportager fra krigen og bliver nødt til at handle: Han kører resolut mod Ukraine i sin gamle bil for at tage ukrainske krigsflygtninge med tilbage til Norge. Den altid dybt interessante norske forfatter Geir Gulliksen har konstrueret en kort, gribende skildring af turen, og, ikke mindst, af alle de overvejelser Hilding gør sig på turen, og efter at han er kommet hjem. Geir Gulliksen har en helt særlig evne til at skrive den indre monolog frem i moderne menneskers (primært mænds) dobbeltblik: Det blik de har på sig selv og det, som de forestiller sig andre har på dem. Det er ret genkendeligt og ubehageligt - og jeg vil garantere at alle læsere, der tør, kan se noget i sig selv i "Luftrummet over Ukraine". En aktuel, kærligt kynisk mavepuster af en lille roman.
Om å bli fortvila over å se krig på tv uten å kunne gjøre noe. Hovedpersonen, Hilding, setter seg i bilen og kjører til grensa til Ukraina. Han vil redde noen, ta dem med hjem. Det skal vise seg å være problematisk. Han tar med seg ei dame med to halvvoksne barn.
Boka viser ambivalens. Hvordan hjelpe? Hvordan ta i mot hjelp? Hvem kan man stole på?
Boka er lettlest og tankevekkende.
Det ble lest høyt fra denne boka da Stiftelsen Lese hadde presentasjon av 100-lista rett før påske.
En kort og litt rar roman som rommer ganske mye, for hvem blir vi når vi ser på all elendigheten i verden? Hjelper vi fordi vi ønsker å bli sett på som snille eller fordi vi genuint ønsker å hjelpe? Og hjelper vi egentlig, eller gjør vi vondt verre? Hvordan skal vi forholde oss til alt det grusomme som skjer i verden?
Kort lille roman, men der bliver sagt hvad der skal siges. Kan fredelig mand fra Norge hjælpe? Hvad får han ud af situationen? Hvad kan vi ellers gøre? Hvad burde han i virkeligheden gøre i sit liv? Elsker at forfatteren borer helt dybt ned i mande-sjælen, nede hvor det gør ondt.
Geir Gulliksen sætter tankerne i gang om, hvad det vil sige at være menneske i en tid præget af krig. Det gør han ret godt i en kortroman på bare 93 sider. Jeg ville ønske, den var længere.