Norges største fagbogsforfatter bringer i denne bog læseren helt tæt på, hvordan krigen mellem Rusland og Ukraine opleves af de russere, der lever midt i den.
I ly af polarmørket går en soldat i januar 2023 over grænsen ved Pasvikelva i Finnmark og ind i Norge. Han er afhopper fra den berygtede Wagner-styrke i Ukraine og søger norsk asyl. Med udgangspunkt i den unge mands dramatiske historie begynder Åsne Seierstad sin beretning om Putins Rusland. Samtidig med at Rusland isolerer sig fra Europa, og mange vestlige medier henter deres korrespondenter hjem, begiver Seierstad sig ud på lange rejser i det enorme land. Hun tager læseren med til landsbyer i Sibirien, hvor Putin rekrutterer sine soldater, og til storbyer, hvor folk gør, hvad de kan for, at krigen ikke skal påvirke hverdagen. På rejsen møder hun både dem, der støtter regimet, dem, der er ligeglade, og dem, der kæmper imod. Undervejs flytter hun ind hos Wagner-soldatens tante, bliver vidne til et mislykket attentat og lærer regimets kritikere – de forfulgte og chikanerede – at kende.
Med sit unikke blik på og sin evne til at få den almindelige russer i tale giver Åsne Seierstad i Ufred – Russere i krig et dybdegående indblik i et land, mange har en mening om, men få kender under overfladen. Tilsammen danner de mennesker, hun møder, et fascinerende portræt af landet i en tid, hvor det er vigtigere end nogensinde at forstå vores store nabo i øst.
Åsne Seierstad is a Norwegian freelance journalist and writer, best known for her accounts of everyday life in war zones – most notably Kabul after 2001, Baghdad in 2002 and the ruined Grozny in 2006. She has received numerous awards for her journalism and has reported from such war-torn regions as Chechnya, the Balkans, Afghanistan, and Iraq. She is fluent in five languages and lives in Norway.
Denne boka er helt spinnvill, og det samme er krigen, politikken, historien, kulturen, makten og virkeligheten den er basert på. Russland (og Sovjet) slutter aldri å opplyse, sjokkere, opprøre og fascinere meg.
Seierstad er en heltinne som jeg personlig synes NAILER den syltynne balansen av varm journalistikk, mellom fakta og opplevelse.
Den kanskje største leseopplevelsen i 2025. Må leses!
Det er bare å ta av seg hatten for Åsne Seierstad og "Ufred". Boka er ekstremt engasjerende og velskrevet, og det var nesten umulig å legge den fra seg om kveldene. Ikke rart den vant både Brageprisen og Bokhandlerprisen. Anbefales på det sterkeste!
Dette er så godt laget. Jeg syns det er så kult å kunne høre hva relativt vanlige russere syns om krigen. Og hva opposisjonen syns og hva putins folk syns. Dette er en bra bok. Gleder meg til jeg kan besøke russland. Og ukraina.
Med fornuften fattes Russland ei, skrev Fjodor Tjuttsjev i 1866. Åsne Seierstad gjør en virkelig solid innsats i å vise hvordan dette kommer til uttrykk gjennom russernes egne fortellinger: fra alkoholiserte og adrenalinsøkende leiesoldater, pragmatiske professorer, krigsprofiterende kulturarbeidere, sibirjaker og moskovitter. Man slutter aldri helt å riste på hodet gjennom boka over staheten utvalget av den russiske befolkningen utviser, som både gjør dem lite mottakelige for good faith-argumenter på den ene siden og motstandsdyktige mot bullshit på den andre. Virkelig årets bokhøydepunkt!
En meget interessant beretning om hvordan krigen gjennomsyrer et folk og et land, og hvordan friheter kan berøves sakte men sikkert til den ikke lenger eksisterer.
En helt ekstraordinært fantastisk bok. Dette er journalistisk gullstandard og sier så utrolig mye om selvfølgelig Russland men også om frihet, totalotarisme, brutalisme og vold. Helt utrolig bra skrevet! Utrolig engasjerende og spennende samtidig som om den alltid er presis og tett opp til bokas visjon. Til tider føles det ut som du leser en Dostojevskij roman, mens det andre tider ligner skummelt mye på 1984. Boka lærer deg så mye om hva slags regime Russland er og har blitt og du sitter igjen med en takknemlighet og et alvor av hvor ekstremt privilegerte vi er for å leve i frihet. Og forhåpentligvis så inspirerer den oss til å ikke ta det forgitt.
En virkelig engasjerende, medrivende fortelling med utgangspunkt i den avhoppende Wagnersoldaten som kom til Norge, det Russland han reiste fra, og hva russere tenker og mener om krigen i Ukraina. Utrolig interessant og viktig historie, som er veldig godt skrevet i kjent Seierstad-stil.
En spennende reise inn i livet, drømmene og tankene til et knippe russere.
Åsne Seierstad har som en av veldig få vestlige forfattere reist rundt i russland og truffet russere de siste årene. Inngangsbilletten er Wagner-avhopperen Andrej som flyktet over grensen til Norge i 2022. Hun har en egen evne til å få mennesker til å åpne seg som hun kombinerer med fortellerkunst, kunnskap og fascinasjon for det russiske. Noe av det mest fascinerende er jo bildet som blir malt av mennesker som i bunn og grunn drives av de samme motivasjonene som oss selv - som trygghet for familien, suverenitet og relevans - men som kan avslutte setninger med at Russland burde slippe en atombombe over Kyiv. Sivilisasjonen er et tynt skall.
Leste boken i oktober 2025 etter at den har fått stort sett strålende anmeldelser i norsk presse. Føler boken i stor grad er en reiseskildring som minner om Erika Fatlands bøker, samtidig som jeg har hatt stor nytte av brødrene Karamasov som en beskrivelse av den russiske sjel.
Det er en fascinerende og skremmende bjørn vi har i øst.
Travelogue with in depth interviews with a dozen Russians from all walks of life, conducted during 3 years of research by Norway's internationally renowned nonfiction writer. The interviews try to explain what Russians really think about invasion of Ukraine, and Russian exceptionalism concerning brutality, indifference to human suffering and helplessness towards a all powerful central government that suffocate the civil society.
Interviewees include a War deserter, Nobel prize laureate, orphanage employees, professors, Putin supporters and more. Writing style is similar to Svetlana Alexievich.
Highly recommended for anyone who want to understand Russian culture and history!
Gode skildringer; lettleselig; tok seg opp på slutten med den vanskelige motstandskampen. Blitt påpekt at formen ligner påfallende roman, og det kan jeg skrive under på. Fungerer tidvis. Vakler mellom 3 og 4, men når siste del tar seg opp og den har fått så gode skussmål, vipper jeg opp. Interessant å lese hvordan livet i Russland for enkeltskjebner er; konsekvensene autoritære/totalitære regimer har på konkrete menneskeliv. Utgangspunktet er svært menneskelig, og Seierstad lykkes - der er hun mester.
Boken skildrer Russland fra innsiden og hvordan Russland oppfattes for russere. Oppsummert med det kjente sitatet: Med fornuften fattes Russland ei (...)På Russland kan man bare tro.
Det er bemerkelsesverdig hvordan ulike oppfatninger, versjoner, historier og sannheter eksisterer på samme tid. Kultur og tradisjon blandet med bevisst historieomskrivning, undertrykking og manipulasjon av folks bevissthet. En moderne russisk fascisme, ruscisme.
Krig, ufred, eller spesialoperasjon. Uansett hva man kaller det. Folk dør, fra begge sider av grensen, og håpet forsvinner.
Ikke veldig oppløftende lesning, men veldig lærerikt!
3,5⭐️ jeg liker hvordan Seierstad skriver, og syns dette er er historier verdt å fortelle, spesielt i dag. Med det sagt falt noen kapitler litt flatt for meg, og jeg syns ikke den traff meg like hardt som «Afghanerne» men der er jeg biased.
Åsne Seierstad strikes again. Lærerik, tar oss med til andre deler av landet vi ikke får innblikk i. Liker veldig godt partiene hvor hun er hjemme hos og besøker folk, i det hele tatt møter hun veldig mange folk gjennom denne mursteinen. Mange interessante karakterer. Kjedet meg ikke ett sekund.
Spennende og unik innsikt til den russiske kulturen. Synes det var veldig kult om man kan si det, å lære om Wagner og Andrej. For en oppvekst og for en rømning. Synes forfatteren oppsummerer den russiske kulturen og det russiske folket godt. Det gjør forsåvidt også Maria, ei som startet en demobiliseringsgruppe på vegne av konene til utstasjonerte soldater. "Livet i Russland er som å leve med en du er veldig glad i, men som er alvorlig syk. [...] Du synes synd på ham, men sykdommen begrenser og legger et stort følelsesmessig press på deg."
Dmitrij Moratov er med å drive Novaja Gazeta, en uavhengig avis, hvor flere av journalistene er drept. "De kaster oss ut av lokalene våre, her du var, her vi har arbeidet i 28 år, her vi har et museum over døde journalister, en hage med et monument til Anna Politkovskaja. Myndighetene hevet leien til 400%. Vi kan ikke lenger trykke avisa i de fire trykkeriene norske Amedia ga oss. Putin nasjonaliserte dem."
"Fenomenet illustrerer at dette er en propagandakrig. [...] Ukrainerne fratas sin menneskelighet, slik at de kan utraderes. [...]." "Alt dette gjør at 'faktasjekking' ikke lenger fins," sa Muratov. "Fake betyr sant. Det er godt Orwell er død."
Muratov har også annet interessant på lager. "Europeerne er som romerne og romerinnene på tribunene i Colosseum. På arenaen slåss gladiatoren mot løven. [...] Nå sitter de ikke lenger på tribunen i Roma, nei, via iPhonen krever de seier over løven. Men sitt eget liv vil de ikke ofre. [...] La meg være litt politisk ukorrekt. Europas politikere sier: Vi skal krige, vi skal krige, vi skal krige. Samtidig kjøper flere land fremdeles olje og gass av Russland. Europa er med på å finansiere krigen hans. Er dere idioter? Si meg! Er dere det? Eller bare hyklere?"
Seierstad nevner et par ganger i boka russere som mener verden styres av noen få familier, at kriger styres av noen få i en slags øvre verdensledelse. Del av dette er åpenbar propaganda fra Russlands side, men å ikke grave i eller vurdere et større verdensbildet er snodig for meg. Som vanlig innenfor det sosialantropologiske blir jeg alltid litt satt ut av forfatteren(e)s naivitet, men det kan være en av fallgruvene ved å være så heldig å vokse opp i et demokratisk land. En lokal politiker for et antikrigsparti sier: "Mye penger flyter rundt og de må settes i omløp, slik resonnerer verdensregjeringen: Krig er den beste måten å tjene penger på." Hvorpå Seierstad følger opp, "Jeg hadde hørt varianter av denne konspirasjonen før. Dette var altså det mest liberale mennesket Jabloko kunne finne på Pusjkin-høyden." Kanskje det sosialantropologiske ofte heller fordyper seg i ett land, kulturer innad et land og ofte nabolandene, uten å se altfor globalt på enkelte temaer. Det er klart noen tjener på krig? Og det er ikke alltid hovedprofitørene innen krigsfinans hører til land man kritiserer. Da tenker jeg ikke på krigen Russland fører mot Ukraina, bare for å presisere det.
Alt i alt. Russland er syke på sensur. De er dessverre ikke like syke på å få menn ut av lederstillinger. Historisk ser vi jo hvilken vei det har en tendens til å gå. Jeg ble og sjokkert over hvor mange barn som vokser opp i barnehjem, med vold som en inneforstått del av livet, med alkoholiserte omsorgspersoner, og i fattigdom. Det er mange 'kjære mor', men flere 'fucka far'. For et land. Jeg har ikke ord (men kan ha det hvis jeg vil, takk demokrati!).
Ufred er en rigtig pageturner. Emnet er super interessant, bogens dele - afhopperen, ind i Rusland, endnu længere ind i Rusland, helt ind i det Rusland som officielt ikke findes - fungerer godt og er fundamentalt spændende.
Men… jeg sidder alligevel over små 600 sider og føler, at Ufred ikke for alvor føjer noget afgørende nyt til det billede og den forståelse man allerede har, hvis man har fulgt lidt med. Den er ikke rigtig mættende…, til trods for at Åsne Seierstad ustandseligt fortæller om den mad hun spiser under sine samtaler.
Det er en meget god måde at gøre møderne konkrete og de russere hun møder til afrundede karakterer… men hun bruger de samme fortælletekniske kneb igen og igen…
Seierstad skriver uendelig meget bedre end Knud Øvig, men hun er altså ingen Aleksijevitj.
… og det er måske heller ikke rimeligt at forvente. Barren er bare sat højt for samtalebaserede bøger om den russiske væren og verden.
Ufred starts slowly but gradually it turns into an excellent travel story in Russia in the years 2020 to 2025. After the first 100 pages or so the reader follows the author travelling around Russia meeting all kinds of Russians. The persons met vary from totally ordinary people living way into the Siberian wilderness to leading Russian opposition figures in the big cities. There is also quite a bit on the Russian invasion of Ukraine.
It takes time but after the 8-9 hours of reading it takes to complete this book, most readers will actually know a bit more about contemporary Russia. It is a different world to what probably anyone living outside Russia is used to. Giving insight into such lives is quite an achievement by the author. Especially without the author getting too judgemental, this is well done.