Norges største fagbogsforfatter bringer i denne bog læseren helt tæt på, hvordan krigen mellem Rusland og Ukraine opleves af de russere, der lever midt i den.
I ly af polarmørket går en soldat i januar 2023 over grænsen ved Pasvikelva i Finnmark og ind i Norge. Han er afhopper fra den berygtede Wagner-styrke i Ukraine og søger norsk asyl. Med udgangspunkt i den unge mands dramatiske historie begynder Åsne Seierstad sin beretning om Putins Rusland. Samtidig med at Rusland isolerer sig fra Europa, og mange vestlige medier henter deres korrespondenter hjem, begiver Seierstad sig ud på lange rejser i det enorme land. Hun tager læseren med til landsbyer i Sibirien, hvor Putin rekrutterer sine soldater, og til storbyer, hvor folk gør, hvad de kan for, at krigen ikke skal påvirke hverdagen. På rejsen møder hun både dem, der støtter regimet, dem, der er ligeglade, og dem, der kæmper imod. Undervejs flytter hun ind hos Wagner-soldatens tante, bliver vidne til et mislykket attentat og lærer regimets kritikere – de forfulgte og chikanerede – at kende.
Med sit unikke blik på og sin evne til at få den almindelige russer i tale giver Åsne Seierstad i Ufred et dybdegående indblik i et land, mange har en mening om, men få kender under overfladen. Tilsammen danner de mennesker, hun møder, et fascinerende portræt af landet i en tid, hvor det er vigtigere end nogensinde at forstå vores store nabo i øst.
Åsne Seierstad is a Norwegian freelance journalist and writer, best known for her accounts of everyday life in war zones—most notably Kabul after 2001, Baghdad in 2002 and the ruined Grozny in 2006.
She has received numerous awards for her journalism and has reported from such war-torn regions as Chechnya, the Balkans, Afghanistan, and Iraq.
She is fluent in five languages and lives in Norway.
Jeg er russisk. Jeg kom til Norge tidlig på 2000‑tallet for å studere. Jeg lærte språket, fikk jobb og ble en del av et internasjonalt ingeniørmiljø. Livet ble «vanlig»: med arbeid, venner, familie og barn. Bortsett fra én ting: mine foreldre og resten av familien bor fortsatt i Russland.
Da jeg leste Ufred, gjorde jeg det med et sterkt personlig behov. Etter 24. februar 2022 forsvant all forutsigbarhet. Vi planla en lang reise til Russland - så kom krigen. I over en måned klarte jeg knapt å fungere. Jeg gråt, også i søvne. Jeg håpet denne boka kunne gi et slags svar på spørsmålet mange av oss russere i utlandet lever med: Hvordan går vi videre?
Mens jeg leste, tenkte jeg ofte: Dette kjenner jeg. Jeg vokste opp i Russland og har sett hele spennet boka beskriver: fra akademiske miljøer i Moskva og St. Petersburg til «dypet». Dacha‑livet, banja på landsbygda, lange fester, konflikter, fengselsopphold som mange familier har hatt berøring med siden 90‑tallet. Som fremstilling er boka solid og viktig, men for meg ble den i stor grad gjenkjennelig, ikke forløsende.
Etter hvert forsto jeg at mine forventninger ikke helt samsvarte med forfatterens prosjekt. Ufred forklarer Russland innenfra – men primært for et vestlig publikum. Den gir struktur, kontekst og analyse. Det jeg lette etter, var noe annet: erfaringen av å leve i spennet mellom frykt, skam, lojalitet og maktesløshet.
For noen måneder siden var jeg i Murmansk. Jeg møtte et eldre ektepar som spurte meg (hun med tårer i øynene): «Hvor føler du deg tryggest: i Norge eller i Russland?» De fortalte om å være imot krigen, om en sønn som mistet jobben etter å ha stemt «feil», og om selv å bli pågrepet da de la blomster ved et «feil» monument. Det er denne hverdagslige, stille utryggheten jeg savnet i boka – ikke som fakta, men som levd erfaring.
Dette er en viktig og grundig bok. Min vurdering (og karakteren jeg gir) handler ikke om kvaliteten på arbeidet, men om avstanden mellom boka og mitt eget behov som leser. Kanskje er jeg ikke den ideelle målgruppen for å sette karakter på Ufred, men nettopp derfor var det viktig for meg å lese den, og å si høyt hva jeg ikke fant der.
Denne boka er helt spinnvill, og det samme er krigen, politikken, historien, kulturen, makten og virkeligheten den er basert på. Russland (og Sovjet) slutter aldri å opplyse, sjokkere, opprøre og fascinere meg.
Seierstad er en heltinne som jeg personlig synes NAILER den syltynne balansen av varm journalistikk, mellom fakta og opplevelse.
Den kanskje største leseopplevelsen i 2025. Må leses!
Det er bare å ta av seg hatten for Åsne Seierstad og "Ufred". Boka er ekstremt engasjerende og velskrevet, og det var nesten umulig å legge den fra seg om kveldene. Ikke rart den vant både Brageprisen og Bokhandlerprisen. Anbefales på det sterkeste!
Jag har läst flera bocker av Åsne Seierstad och alltid tyckt om hennes engagemang. Ofred är kanske hennes starkaste bok hittills. Det har tagit mig väldigt lång tid att läsa och det är verkligen ett maffigt alster som också kraver lite läsning vid sidan om. Jag är imponerad av researcharbetet bakom boken. Alla människor som hon träffat och de många ställen som hon besökt framstår som levande och relevanta i mina ögon. Medan boken går mot slutet blir jag mer och mer ledsen för hur Ryssland mår idag, det är ju tragiskt.
Med fornuften fattes Russland ei, skrev Fjodor Tjuttsjev i 1866. Åsne Seierstad gjør en virkelig solid innsats i å vise hvordan dette kommer til uttrykk gjennom russernes egne fortellinger: fra alkoholiserte og adrenalinsøkende leiesoldater, pragmatiske professorer, krigsprofiterende kulturarbeidere, sibirjaker og moskovitter. Man slutter aldri helt å riste på hodet gjennom boka over staheten utvalget av den russiske befolkningen utviser, som både gjør dem lite mottakelige for good faith-argumenter på den ene siden og motstandsdyktige mot bullshit på den andre. Virkelig årets bokhøydepunkt!
Dette er så godt laget. Jeg syns det er så kult å kunne høre hva relativt vanlige russere syns om krigen. Og hva opposisjonen syns og hva putins folk syns. Dette er en bra bok. Gleder meg til jeg kan besøke russland. Og ukraina.
Helt rå bok! Seierstad er en helt utrolig saksprosaforfatter. Tittelen på boka er så beskrivende for historiene hun har samlet inn. Hun er så god på å skildre tankegangen og historiene til russerne på bakken. Jeg undres: hvordan har hun fått alle folkene hun møter til å åpne seg så opp? Hvordan tørr hun fortsatt å ha kontakt med leiesoldaten? Uansett, jeg ble slukt av boka fra første sekund. Anbefales!
Wow. That. Was. Absolutely. Disgusting. Long story short: author was trying to justify war criminals by making them "victims of the system". War criminals are war criminals. It was their conscious choice, don't fool your readers
If I could put 0, I would. Absolutely lack of empathy from the author’s side to the people of Ukraine that this “main character” went to kill. The book is full of manipulations. It puts emphasis on Putin’s decisions who caused all that while it is common people like this come to kill ordinary Ukrainians. Mind you, he was not forced to do that, he became a part of mercenary group at his own will. I wonder how people would look into a story of a nazi guy invading Norway, casually talking how hard life made him illegally cross borders and shoot at people
Synst den delen med han som stakk av frå Russland til Norge var veldig spennande, men datt litt av etter det dessverre og kom aldri inni det igjen. Men veldig god bok
Åsne Seierstad ist eine renommierte Journalistin und Schriftstellerin, hat Russisch studiert und war lange Jahre auch Auslandskorrespondentin für das norwegische Fernsehen. In ihrem neuesten Buch nimmt sie die Flucht des russischen Soldaten Andrej über die Grenze nach Norwegen zum Anlass, der Stimmung der Menschen in Russland zur „Spezialoperation“ in der Ukraine, zu Russlands Abkehr vom Westen und zu Wladimir Putin nachzuforschen.
Die Geschichte von Andrej gibt sie nach seiner Schilderung wieder, anschließend reist sie selbst nach Russland, um dort Andrejs Spuren zu folgen und eigene Kontakte aus Studienzeiten und aus Korrespondententagen wieder anzusprechen. Das geschieht in einem journalistischem Reportagestil. Teilweise taucht sie tief ins russische Alltagsleben ein und nähert sich vielen Gesprächspartnern behutsam an, beleuchtet aber bei anderen auch sehr direkt die Repressalien durch den russischen Staat.
Ihre Schilderungen sind zwar nicht repräsentativ, dennoch entsteht ein gewisser Eindruck, wie diese Menschen ticken und wie es Putin gelingt, diese trotz gewiss nicht uneingeschränkter Zustimmung hinter sich zu scharen. Mit minimalen Abstrichen ein sehr gelungener Einblick in die aktuelle „russische Seele“.
But Leni Riefenstahl was a gifted filmmaker, but her pro-Nazi film, Triumph of the Will, was immoral.
This author has debased herself like Riefenstahl, using her talent and credibility to buff a genocidal regime.
The author wishes to portray herself as someone who risked going to prison for delving into the personal lives of regular Russians during this current war. She paints an empathic picture of a third generation violent alcoholic who willingly joins the brutal genocidal Wagner mercenary group. She travels to Tomsk, where he was born, and spends a few pastoral days in the company of his aunt, also an alcoholic, where the two of them drink, sauna and chat. Yes, Russian life outside of Moscow and St. Petersburg is bleak, but it is sickening for a "journalist" to use her gift with words to humanize monsters.
Veldig bra bok. Første 2/3 var utrolig spennende og interessant, men den mistet meg litt mot slutten, noe som gjorde at jeg brukte lang tid på å få den lest ferdig. Men likte den, og anbefaler den videre. Og den er sikkert best om man leser den i ett jafs
For en bok! Så interessant blikk inn i noen av de 144 millioner menneskene i Russland, og hva de tenker om krigen og hvordan de blir påvirket av den. Et innblikk i et ulikhetsamfunn med helt andre verdenssyn, ideologier og kulturer som er både lærerikt, men også skremmende om hvordan så store deler av befolkningen støtter både Putin og krigen.
En veldig spennende og lærerik bok om noe av det mest aktuelle man kan lese om nå til dags. Begynte på boka tre dager før jeg var på foredraget til Åsne Seierstad i Bergen og ble ferdig et par uker senere. Å høre henne snakke om hvordan boka ble til ga mye motivasjon til å lese.
Likte spesielt godt den personlige historien til en russisk soldat, som er første del av boka.
20 i 2026: Imponerende, lærerikt og dystert om Russland. Jeg synes Åsne Seierstad er en helt rå forfatter, som klarer å skildre de helt unike møtene med «mannen i gata» (eller bygda) på en usentimental og direkte måte, samtidig som hun holder tråden i historien om Russland. Jeg fatter ikke at dette dysfunksjonelle landet kan påvirke oss alle i så stor grad.
Denne må bare leses for å bli litt klokere og mer forståelsesfull for hvordan livet er i Russland nå.
PS: Jeg er mektig imponert over motet til Åsne!
Første setning: «Om du drar som en turist, må du oppføre deg som en, sa blondinen bak glasset»
En meget interessant beretning om hvordan krigen gjennomsyrer et folk og et land, og hvordan friheter kan berøves sakte men sikkert til den ikke lenger eksisterer.
Åsne er sinnsykt modig og dyktig, en inspirasjon! Så får hun frem menneskene, det er så nært og derfor så grusomt. En veldig viktig bok for å forstå Russland, Putin og folkene.
Citat: ”Dagens Ryssland […]: kontroll och övervakning, ledarkult, hat mot främmande, inre och yttre fiender. Militarisering av språk, utbildning och människors medvetande. Ett ekonomiskt system underordnat staten. Återupplivande av traditionella värden och en uppmaning att vända tillbaka till förlorade ”rötter”.”
Vad är anledningen till Ukrainakriget? Hur kom det sig att Ryssland, som alltid deklarerat sig som motståndare till fascismen, själv har blivit en fascistisk stat? Hur kan vi förstå ryssar?
Åsne Seierstad, en norsk journalist och författare, lyckades utföra flera resor till Ryssland senaste åren (2023-2025) och dokumenterade många viktiga samtal med ryssar från olika samhällspositioner för att kartlägga orsakerna till det som pågår just nu.
Fantastisk god bok! Skikkelig spennende sakprosa og så relevant! Boka følger Seierstad gjennom tre ulike turer til Russland hvor hun møter masse forskjellige mennesker. Dette gjør at man får « mann i gata» sitt syn på krigen. Både de som er for og de som er sterkt imot. Boka gir innsikt i russisk propaganda og hvordan staten rettferdiggjør krigen, Putins skremselsstyre, i tillegg til utviklingen Russland har hatt siden sovjetunionens fall. Kanskje er det litt A4 å lese denne boka nå, men den er likevel verdt hver eneste side!
En tung sjanger å motiver se te å les når e det e lite tid te lesing , men absolutt godt skreve. E reflektert masse! Taknemmelig for at e rakk å reis te Russland før krigen
Hello mr Putin, I am an ordinary woman from Denmark. I will fight you to the death you motherFUCKER. Do You have the guts? I will meet you in the ring alone🚨
God bok! Skulle gjerne hatt litt mer faglig og historisk om Russland, men det ekke boka Seierstad har skrevet så får heller lete et annet sted. Spennende samtaler med vanlige og uvanlige russere i Russland. Imponerende bok, og som Seierstad skriver mot slutten er den kvalitetslest og redigert av utallige eksperter og akademikere så sånn sett er veldig solid og pålitelig verk om Russland.