Norges største fagbogsforfatter bringer i denne bog læseren helt tæt på, hvordan krigen mellem Rusland og Ukraine opleves af de russere, der lever midt i den.
I ly af polarmørket går en soldat i januar 2023 over grænsen ved Pasvikelva i Finnmark og ind i Norge. Han er afhopper fra den berygtede Wagner-styrke i Ukraine og søger norsk asyl. Med udgangspunkt i den unge mands dramatiske historie begynder Åsne Seierstad sin beretning om Putins Rusland. Samtidig med at Rusland isolerer sig fra Europa, og mange vestlige medier henter deres korrespondenter hjem, begiver Seierstad sig ud på lange rejser i det enorme land. Hun tager læseren med til landsbyer i Sibirien, hvor Putin rekrutterer sine soldater, og til storbyer, hvor folk gør, hvad de kan for, at krigen ikke skal påvirke hverdagen. På rejsen møder hun både dem, der støtter regimet, dem, der er ligeglade, og dem, der kæmper imod. Undervejs flytter hun ind hos Wagner-soldatens tante, bliver vidne til et mislykket attentat og lærer regimets kritikere – de forfulgte og chikanerede – at kende.
Med sit unikke blik på og sin evne til at få den almindelige russer i tale giver Åsne Seierstad i Ufred et dybdegående indblik i et land, mange har en mening om, men få kender under overfladen. Tilsammen danner de mennesker, hun møder, et fascinerende portræt af landet i en tid, hvor det er vigtigere end nogensinde at forstå vores store nabo i øst.
Åsne Seierstad is a Norwegian freelance journalist and writer, best known for her accounts of everyday life in war zones – most notably Kabul after 2001, Baghdad in 2002 and the ruined Grozny in 2006. She has received numerous awards for her journalism and has reported from such war-torn regions as Chechnya, the Balkans, Afghanistan, and Iraq. She is fluent in five languages and lives in Norway.
Denne boka er helt spinnvill, og det samme er krigen, politikken, historien, kulturen, makten og virkeligheten den er basert på. Russland (og Sovjet) slutter aldri å opplyse, sjokkere, opprøre og fascinere meg.
Seierstad er en heltinne som jeg personlig synes NAILER den syltynne balansen av varm journalistikk, mellom fakta og opplevelse.
Den kanskje største leseopplevelsen i 2025. Må leses!
Det er bare å ta av seg hatten for Åsne Seierstad og "Ufred". Boka er ekstremt engasjerende og velskrevet, og det var nesten umulig å legge den fra seg om kveldene. Ikke rart den vant både Brageprisen og Bokhandlerprisen. Anbefales på det sterkeste!
Med fornuften fattes Russland ei, skrev Fjodor Tjuttsjev i 1866. Åsne Seierstad gjør en virkelig solid innsats i å vise hvordan dette kommer til uttrykk gjennom russernes egne fortellinger: fra alkoholiserte og adrenalinsøkende leiesoldater, pragmatiske professorer, krigsprofiterende kulturarbeidere, sibirjaker og moskovitter. Man slutter aldri helt å riste på hodet gjennom boka over staheten utvalget av den russiske befolkningen utviser, som både gjør dem lite mottakelige for good faith-argumenter på den ene siden og motstandsdyktige mot bullshit på den andre. Virkelig årets bokhøydepunkt!
Helt rå bok! Seierstad er en helt utrolig saksprosaforfatter. Tittelen på boka er så beskrivende for historiene hun har samlet inn. Hun er så god på å skildre tankegangen og historiene til russerne på bakken. Jeg undres: hvordan har hun fått alle folkene hun møter til å åpne seg så opp? Hvordan tørr hun fortsatt å ha kontakt med leiesoldaten? Uansett, jeg ble slukt av boka fra første sekund. Anbefales!
Dette er så godt laget. Jeg syns det er så kult å kunne høre hva relativt vanlige russere syns om krigen. Og hva opposisjonen syns og hva putins folk syns. Dette er en bra bok. Gleder meg til jeg kan besøke russland. Og ukraina.
Jeg er russisk. Jeg kom til Norge tidlig på 2000‑tallet for å studere. Jeg lærte språket, fikk jobb og ble en del av et internasjonalt ingeniørmiljø. Livet ble «vanlig»: med arbeid, venner, familie og barn. Bortsett fra én ting: mine foreldre og resten av familien bor fortsatt i Russland.
Da jeg leste Ufred, gjorde jeg det med et sterkt personlig behov. Etter 24. februar 2022 forsvant all forutsigbarhet. Vi planla en lang reise til Russland - så kom krigen. I over en måned klarte jeg knapt å fungere. Jeg gråt, også i søvne. Jeg håpet denne boka kunne gi et slags svar på spørsmålet mange av oss russere i utlandet lever med: Hvordan går vi videre?
Mens jeg leste, tenkte jeg ofte: Dette kjenner jeg. Jeg vokste opp i Russland og har sett hele spennet boka beskriver: fra akademiske miljøer i Moskva og St. Petersburg til «dypet». Dacha‑livet, banja på landsbygda, lange fester, konflikter, fengselsopphold som mange familier har hatt berøring med siden 90‑tallet. Som fremstilling er boka solid og viktig, men for meg ble den i stor grad gjenkjennelig, ikke forløsende.
Etter hvert forsto jeg at mine forventninger ikke helt samsvarte med forfatterens prosjekt. Ufred forklarer Russland innenfra – men primært for et vestlig publikum. Den gir struktur, kontekst og analyse. Det jeg lette etter, var noe annet: erfaringen av å leve i spennet mellom frykt, skam, lojalitet og maktesløshet.
For noen måneder siden var jeg i Murmansk. Jeg møtte et eldre ektepar som spurte meg (hun med tårer i øynene): «Hvor føler du deg tryggest: i Norge eller i Russland?» De fortalte om å være imot krigen, om en sønn som mistet jobben etter å ha stemt «feil», og om selv å bli pågrepet da de la blomster ved et «feil» monument. Det er denne hverdagslige, stille utryggheten jeg savnet i boka – ikke som fakta, men som levd erfaring.
Dette er en viktig og grundig bok. Min vurdering (og karakteren jeg gir) handler ikke om kvaliteten på arbeidet, men om avstanden mellom boka og mitt eget behov som leser. Kanskje er jeg ikke den ideelle målgruppen for å sette karakter på Ufred, men nettopp derfor var det viktig for meg å lese den, og å si høyt hva jeg ikke fant der.
For en bok! Så interessant blikk inn i noen av de 144 millioner menneskene i Russland, og hva de tenker om krigen og hvordan de blir påvirket av den. Et innblikk i et ulikhetsamfunn med helt andre verdenssyn, ideologier og kulturer som er både lærerikt, men også skremmende om hvordan så store deler av befolkningen støtter både Putin og krigen.
En meget interessant beretning om hvordan krigen gjennomsyrer et folk og et land, og hvordan friheter kan berøves sakte men sikkert til den ikke lenger eksisterer.
Citat: ”Dagens Ryssland […]: kontroll och övervakning, ledarkult, hat mot främmande, inre och yttre fiender. Militarisering av språk, utbildning och människors medvetande. Ett ekonomiskt system underordnat staten. Återupplivande av traditionella värden och en uppmaning att vända tillbaka till förlorade ”rötter”.”
Vad är anledningen till Ukrainakriget? Hur kom det sig att Ryssland, som alltid deklarerat sig som motståndare till fascismen, själv har blivit en fascistisk stat? Hur kan vi förstå ryssar?
Åsne Seierstad, en norsk journalist och författare, lyckades utföra flera resor till Ryssland senaste åren (2023-2025) och dokumenterade många viktiga samtal med ryssar från olika samhällspositioner för att kartlägga orsakerna till det som pågår just nu.
Fantastisk god bok! Skikkelig spennende sakprosa og så relevant! Boka følger Seierstad gjennom tre ulike turer til Russland hvor hun møter masse forskjellige mennesker. Dette gjør at man får « mann i gata» sitt syn på krigen. Både de som er for og de som er sterkt imot. Boka gir innsikt i russisk propaganda og hvordan staten rettferdiggjør krigen, Putins skremselsstyre, i tillegg til utviklingen Russland har hatt siden sovjetunionens fall. Kanskje er det litt A4 å lese denne boka nå, men den er likevel verdt hver eneste side!
Hello mr Putin, I am an ordinary woman from Denmark. I will fight you to the death you motherFUCKER. Do You have the guts? I will meet you in the ring alone🚨
En helt ekstraordinært fantastisk bok. Dette er journalistisk gullstandard og sier så utrolig mye om selvfølgelig Russland men også om frihet, totalotarisme, brutalisme og vold. Helt utrolig bra skrevet! Utrolig engasjerende og spennende samtidig som om den alltid er presis og tett opp til bokas visjon. Til tider føles det ut som du leser en Dostojevskij roman, mens det andre tider ligner skummelt mye på 1984. Boka lærer deg så mye om hva slags regime Russland er og har blitt og du sitter igjen med en takknemlighet og et alvor av hvor ekstremt privilegerte vi er for å leve i frihet. Og forhåpentligvis så inspirerer den oss til å ikke ta det forgitt.
Seierstad har brukt nesten tre år på å prate med “vanlige” russere om Ukraina-krigen. Dette er et imponerende stykke journalistisk arbeid for å løfte frem stemmer som vanligvis ikke blir hørt, og har innebært en del risiko. Dessverre syntes jeg ikke det oversetter til en god eller spesielt informativ leseopplevelse.
Mens forfatteren har intervjuet en haug med ulike personer, syntes jeg det blir ganske ensformig. En god del av historiene i boken sentrerer seg omkring hvorvidt personer støtter krigen eller ei. Mens dette spørsmålet er spennende, koker det alt for ofte ned til eksempler på omfanget av sensur i det russiske samfunnet, og hvorvidt propagandaapparatet fungerer. Det er ikke noe feil med å trekke frem dette, men det er ikke spesielt rike spørsmål, og handler primært om grader. Når Seierstad først har vist et grovt tilfelle av sensur, er det ikke lenger så interessant å høre om sensur av mindre omfang.
Jeg synes også rammehistorien til Seierstad er for svak. Hun forteller mye om sin reise til og fra Rusland, som i utgangspunktet er fint, men det oppleves som vimsete og ukonsentrert. Det mest spennende er når hun innser at hun har blitt overvåket av FSB, men dette fører ikke til noen konsekvenser og forblir en mistanke. Siste gang hun besøker Rusland blir hun avhørt ved grensen, men heller ikke dette leder til noe. Jeg har forståelse for at hun ikke kan finne på hendelser eller stokke om på tidslinjen, men lurer på om boken hadde fungert bedre dersom rammefortellingen ikke hadde vært tilstede.
Jeg er selvfølgelig ikke bare negativ til boken. En del av historiene er oppriktig rørende og fengende, og jeg følte tidvis at jeg fikk en bedre forståelse av dagens Russland. Dersom den hadde vært en del kortere, ville jeg nok derfor vært langt mer positiv.
Fantastisk god, enormt levende formidlet fra innsiden av Russland. Materialet er så gjennomarbeidet, og så fylt av respekt for oppgaven den skal løse. Oppriktig opplysende med et sjeldent innsyn i russiske hoder, fra de høytutdannede i Moskva, til de fra landsbygden - dypet - som gjør de største ofrene. Eneste grunnen til at den ikke får 5 stjerner er fordi sakprosa aldri kan røre meg som skjønnlitteraturen.
Synes boka veksla mellom sykt interessant og litt treig, så det ble noen motivasjonspauser undervegs. Målet med boka er å gi et innblikk av menneskene på bakken i Russland og Seiersdal intervjuer derfor mennesker i alle aldre og samfunnslag. Det ble etterhvert litt mange mennesker, og jeg sleit litt med å engasjere meg. Likevel sitter jeg med en følelse av å ha fått et nyansert innblikk i det russiske samfunnet, og synes alle bør ha denne boka på lista si☺️
Jeg synes, det er en rigtig god bog. De sidste dele står måske lidt mindre stærkt... men det havde også føltes ufuldstændigt ikke at have de opponerede med.
Særligt midten; besøgene omkring Tomsk, vækker et savn til Rusland i mig. Og også sorgen over, at jeg måske aldrig får reel lyst til at besøge det igen. Afgrunden er for stor. Bogen er et godt portræt af det ekstremt brutale samfund, og får også kompleksiteten og poesien skrevet frem.
Dette var min første bok av Åsne Seierstad og jeg er nå offisielt en stor beundrer. En fantastisk god skildring av et annerledes land og en kompleks strid. Den er vakker, ekte og høyst tidsaktuell. Men aller helst er den modig. Applaus.
Åsne Seierstads bok är en bragd. Den är tjock som en rysk roman och har många sidospår, men hon lyckas väldigt bra med sin föresats: Att teckna bilden av Ryssland under kriget mot Ukraina underifrån. Resorna runtom i Ryssland, långt bortom storstäderna är den bästa delen av boken. Ryssland sägs vara en gåta, men den här boken ger i varje fall några svar, givna av personerna i dess botten.
Unikt og nært innblikk i dagens Russland. Persongalleriet utgjør et imponerende stykke kildearbeid og nærheten i tid gjør boka desto mer levende og virkningsfull.
Selve skrivingen syns jeg tidvis mangler flyt og preges ofte av oppramsing av fakta. Det gjør at jeg titt og ofte dras ut av historien.
Fick låna den här boken av en kund på jobbet då jag alltid har dragits till fakta- och verklighetsbaserad litteratur, och det är absolut en av de bästa böckerna jag har läst. Den är lång, men inte ett enda ord är i överflöd. Vill definitivt läsa mer av Åsne!
Klarte ikke å legge fra meg boka - utrolig godt skrevet og akkurat nok kontekst for å trigge en ny bølge av nysgjerrighet for Russlands historie frem til i dag