I 2023 så Georgia ut til å være på stø kurs mot EU-medlemskap. For hvert tilbakeslag siden selvstendigheten i 1991 hadde det georgiske demokratiet reist seg sterkere enn før. Likevel var det god grunn til bekymring. Georgisk Drøm-regjeringen kom til makten som en protest mot autoritære tendenser hos forgjengerne. I stedet tok de kontroll over institusjonene og begynte å demontere et demokrati som aldri var perfekt. Bak stod oligarken Bidzina Ivanisjvili, som skapte seg en formue i Russland på 1990-tallet. I dag ser situasjonen mørk ut. Georgisk Drøm har kastet den demokratiske masken og gått til frontalangrep på sivilsamfunn, opposisjon og fredelige demonstranter. Etter et parlamentsvalg preget av omfattende valgfusk har myndighetene lagt medlemskapsforhandlingene på is. Drømmen om Europa er erstattet med antivestlige konspirasjonsteorier og tilnærming til Russland. Selv landets uavhengighet står i fare. Men det georgiske folket trosser fortsatt myndighetene. Siden november 2024 har de demonstrert for frihet, demokrati og verdier som vi tar for gitt. Denne boken er en fortelling om en århundrelang kamp for frihet – en kamp som fortsatt ikke er over.
En svak firer. Midtveis i boka kommer det fram at forfatteren ikke kan georgisk, og da skulle jeg likt å vite om han snakker russisk med alle informantene sine eller om han har en fikser/tolk som han har med overalt. Det at alle kildene ser ut til å være på engelsk gjør at boka får en litt ensidig vinkling, men det kommer uansett ganske tydelig fram hva han synes, så det skaper ikke noen usikkerhet sånn sett.
På den positive siden er de historiske faktaene rimelig oversiktlige, selv om de ikke kommer kronologisk, som jo er standarden, og jeg følte at de passet inn der de kom. Det var hyppige påminnelser, og jeg følte at jeg mer eller mindre hang godt med mens jeg leste. Det at informanter gikk igjen ettersom de havnet i trøbbel pga aktivismen sin gjorde at boka fikk en følelse av kontinuitet. Jeg var som regel engasjert nok til å fortsette å lese når jeg hadde tid, og jeg er glad for å lese en norsk bok om Georgia av noen som er moderat kritisk til amerikansk involvering i regionen.
Boka bærer preg i siste tredjedel av å mangle en korrekturleser, og forfatteren har en irriterende tendens til å alltid ha komma mellom to adjektiv. Dette betyr at han kan skrive "en mindre, åpenlyst russiskvennlig kanal" (jeg har ikke riktig substantiv på stående fot) uten at det er klart om det er en kanal som er mindre åpenlyst russiskvennlig enn andre, eller om det er en kanal som er mindre enn andre, og også åpenlyst russiskvennlig. Han gjør det så konsekvent at jeg ble litt irritert. I tillegg fantes det et par sider hvor et navn var skrevet på tre forskjellige måter; norsk skrivenorm, engelsk skrivenorm, og feilstavelse. Dette hadde en redaktør fort plukket opp.
Det høres kanskje veldig kritisk ut, men jeg synes boka er et positivt tilskudd, og jeg er glad jeg fant den på Dombås bibliotek, og pirkinga er for min egen del.
Denne likte jeg svært godt. Velinformert og velartikulert om et spennende land med en innholdsrik historie. Fikk sans for den modige befolkningen skildret, langt mindre for Bidzina Ivanisjvili og Kakha Kaladze (selv om sistnevnte var en god fotballspiller, nå borgermester i Tbilisi). En av få bøker hvor som jeg har satt pris på at ikke er kronologisk oppbygd. Et litt snevert tema, altså demokratiet i Georgia, men om dette pirrer nysgjerrigheten din - er dette et must.
Viktig bok om situasjonen i Georgia og kanskje mest interessant, Georgias politiske historie. Synes imidlertid strukturen var svak, startet med altfor mye detaljert info om de ulike offentlige personene i Georgia, uten å få den historiske konteksten først.