What do you think?
Rate this book
I mitt lune hi
En enslig middelaldrende mann bestemmer seg for å leie ut sokkelleiligheten i huset sitt. En ung alenemor flytter inn med datteren. De tre utgjør snart et slags familiefellesskap: Han hjelper dem med stort og smått, hun bringer liv inn i tilværelsen hans. De går turer i skogen og feirer jul sammen, han passer datteren hennes.
Femten år senere sitter de i retten. Han på tiltalebenken, hun med den grusomme innsikten om at tryggheten var en illusjon. Hvordan kom de hit?
I mitt lune hi er en elegant, forførende og urovekkende skildring av to mennesker som tar seg til rette i hverandres liv. Det handler om selvbedrag og overskridelse, i en historie med utgangspunkt i virkelige hendelser.
Femten år senere sitter de i retten. Han på tiltalebenken, hun med den grusomme innsikten om at tryggheten var en illusjon. Hvordan kom de hit?
I mitt lune hi er en elegant, forførende og urovekkende skildring av to mennesker som tar seg til rette i hverandres liv. Det handler om selvbedrag og overskridelse, i en historie med utgangspunkt i virkelige hendelser.
273 pages, Hardcover
First published January 8, 2026
6 people are currently reading
116 people want to read
About the author
Helene Uri
50 books88 followersHelene Uri is a Norwegian linguist, novelist, and children's writer. She has published a number of novels, children's books and young adult novels, as well as nonfiction books.
She is a member of the Norwegian Academy for Language and Literature, board member of the Norwegian Language Council, and jury member of the Nordic Council's Literature Prize.
She is a member of the Norwegian Academy for Language and Literature, board member of the Norwegian Language Council, and jury member of the Nordic Council's Literature Prize.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 16 of 16 reviews
Review of advance copy received from Publisher
Helene Uri - I mitt lune hi // leseeksemplar fra Gyldendal
Bjørn er enslig, skilt og eier et altfor stort hus. Han bestemmer seg for å leie ut kjellerleiligheten til en alenemor og den unge datteren hennes. De knytter raskt et bånd og blir en liten familieenhet. Han kjører, henter, passer på datteren, betaler mat, spanderer husleie og ferie på dem. Femten år senere sitter de i en alvorlig rettssak og ingen vet hva de skal tro. Hvordan havnet de der?
Jeg var heldig nok til å høre Helene Uri prate om boka si under en inspirasjonskveld hos Gyldendal på starten av måneden og visste med en gang at det måtte bli min neste bok. Historien er basert på og inspirert av en virkelig rettssak og har sitater kursivert gjennom boka. Hva Helene har gjort med dommen og rettspapirene er helt imponerende!
Jeg ble umiddelbart grepet av fortellingen og elsker hvordan boka er bygd opp! Narrativet er todelt noe som gjør boka enda mer fengslende. Vi får høre både fra Bjørn og Anne-Marie og jeg får empati med begge. Det er en vanskelig sak som skildres og jeg skal nok ikke føle like mye med dem som jeg gjør, men likevel! Det er bare noe med skrivestilen og karakterdybden som inviterer til fortrolighet og medfølelse.
Det vanskeligste med boka er nok alt det usagte. Det som vaker mellom linjene. Vi vet svart på hvitt hva som har skjedd, men hvordan havnet man egentlig der? Linjene blir utvisket mellom kameraer, økonomi og vennskap. Jeg prøver ikke å rettferdiggjøre handlinger fra noen av sidene, men samtidig dras jeg i begge retninger.
Det er vanskelig å beskrive boka og hva den gjorde med meg, for den satte virkelig i gang tankeprosessen. Alt jeg kan si er; les, les, les og du vil ikke angre!
⭐️⭐️⭐️⭐️
Bjørn er enslig, skilt og eier et altfor stort hus. Han bestemmer seg for å leie ut kjellerleiligheten til en alenemor og den unge datteren hennes. De knytter raskt et bånd og blir en liten familieenhet. Han kjører, henter, passer på datteren, betaler mat, spanderer husleie og ferie på dem. Femten år senere sitter de i en alvorlig rettssak og ingen vet hva de skal tro. Hvordan havnet de der?
Jeg var heldig nok til å høre Helene Uri prate om boka si under en inspirasjonskveld hos Gyldendal på starten av måneden og visste med en gang at det måtte bli min neste bok. Historien er basert på og inspirert av en virkelig rettssak og har sitater kursivert gjennom boka. Hva Helene har gjort med dommen og rettspapirene er helt imponerende!
Jeg ble umiddelbart grepet av fortellingen og elsker hvordan boka er bygd opp! Narrativet er todelt noe som gjør boka enda mer fengslende. Vi får høre både fra Bjørn og Anne-Marie og jeg får empati med begge. Det er en vanskelig sak som skildres og jeg skal nok ikke føle like mye med dem som jeg gjør, men likevel! Det er bare noe med skrivestilen og karakterdybden som inviterer til fortrolighet og medfølelse.
Det vanskeligste med boka er nok alt det usagte. Det som vaker mellom linjene. Vi vet svart på hvitt hva som har skjedd, men hvordan havnet man egentlig der? Linjene blir utvisket mellom kameraer, økonomi og vennskap. Jeg prøver ikke å rettferdiggjøre handlinger fra noen av sidene, men samtidig dras jeg i begge retninger.
Det er vanskelig å beskrive boka og hva den gjorde med meg, for den satte virkelig i gang tankeprosessen. Alt jeg kan si er; les, les, les og du vil ikke angre!
⭐️⭐️⭐️⭐️
Read
April 20, 2026Har veldig blanda følelser om denne.
Virkelighetslitteratur" av typen det blir oppstyr rundt, særlig i tilfeller som dette med handling basert på en sak de fleste har fått med seg og hvor boka utgis uten at de involverte varsles. Mangelen på kommunikasjon syntes jeg viser manglende omtanke og respekt ; og nettopp derfor hadde jeg ikke egentlig tenkt å lese boka. Men, kan jeg være så kritisk til noe jeg ikke har lest? Jeg syntes ikke det, og da den plutselig var ledig på biblioteket, ble det til at jeg leste den.
Todelt narrativ som veksler mellom Bjørn og Anne Marie. Begges historie kommer frem gjennom samtaler med sine advokater. Akkurat dette ble litt trått - det hadde holdt at en av dem snakkes med advokat og at en annen, (og evt mer kreativ) metode ble brukt for den andre karakteren, noe som kunne gitt boka et lite løft i energi. Anne Marie kunne f.eks gjerne pratet med psykologen slik at vi kunne fått enda mer innsikt i hvordan dette har påvirket henne.
Språklig solid - som forventet av Uri - men dette er også en svakhet i blant da enkelte ordvalg virker litt for spesielle til at karakterene i virkeligheten ville valgt dem. (Dette ville ikke vært et problem om boka ble fortalt fra tredjeperson.)
Spennende innsikt i menneskers atferd! Men med bismak da det er et par for tydelige likhetstrekk med den virkelige saken. Her ville jeg heller sett at alle karakterene var oppkonstruert, laget fra scratch, med færre likhetstrekk med den faktiske saken. Det ville kanskje også åpnet for et enda dypere dykk inn i disse menneskenes psyke
Kanskje kunne boka med fordel blitt liggende litt til og blitt utviklet til noe mer som kunne adressert flere aspekter ved temaet overvåkning, grenser og privatliv. Jeg spekulerer i at denne er litt hastig skrevet, for å gi den ut mens saken fremdeles var ferskt i minnet, for å selge, for å være aktuell. Det er så mye mer som kunne blitt gjort med dette som utgangspunkt. Mest av alt synes jeg boka burde vært mer atskilt fra den faktiske historien og gått enda mer i, særlig når de det gjelder har sagt at bokas karakterer gjør dem gjenkjennelige. I hvilken grad dette stemmer vet jeg jo ikke. Er det slik at hele romanen, foruten saksdokumentene, er diktet opp fra minnet? I hvor stor grad gjenspeiler karakterene de ekte personene? Disse to spørsmålene påvirker jo ikke romanen i seg selv, men det påvirker mitt syn på boka og på hvor "greit" jeg synes det er.
Virkelighetslitteratur" av typen det blir oppstyr rundt, særlig i tilfeller som dette med handling basert på en sak de fleste har fått med seg og hvor boka utgis uten at de involverte varsles. Mangelen på kommunikasjon syntes jeg viser manglende omtanke og respekt ; og nettopp derfor hadde jeg ikke egentlig tenkt å lese boka. Men, kan jeg være så kritisk til noe jeg ikke har lest? Jeg syntes ikke det, og da den plutselig var ledig på biblioteket, ble det til at jeg leste den.
Todelt narrativ som veksler mellom Bjørn og Anne Marie. Begges historie kommer frem gjennom samtaler med sine advokater. Akkurat dette ble litt trått - det hadde holdt at en av dem snakkes med advokat og at en annen, (og evt mer kreativ) metode ble brukt for den andre karakteren, noe som kunne gitt boka et lite løft i energi. Anne Marie kunne f.eks gjerne pratet med psykologen slik at vi kunne fått enda mer innsikt i hvordan dette har påvirket henne.
Språklig solid - som forventet av Uri - men dette er også en svakhet i blant da enkelte ordvalg virker litt for spesielle til at karakterene i virkeligheten ville valgt dem. (Dette ville ikke vært et problem om boka ble fortalt fra tredjeperson.)
Spennende innsikt i menneskers atferd! Men med bismak da det er et par for tydelige likhetstrekk med den virkelige saken. Her ville jeg heller sett at alle karakterene var oppkonstruert, laget fra scratch, med færre likhetstrekk med den faktiske saken. Det ville kanskje også åpnet for et enda dypere dykk inn i disse menneskenes psyke
Kanskje kunne boka med fordel blitt liggende litt til og blitt utviklet til noe mer som kunne adressert flere aspekter ved temaet overvåkning, grenser og privatliv. Jeg spekulerer i at denne er litt hastig skrevet, for å gi den ut mens saken fremdeles var ferskt i minnet, for å selge, for å være aktuell. Det er så mye mer som kunne blitt gjort med dette som utgangspunkt. Mest av alt synes jeg boka burde vært mer atskilt fra den faktiske historien og gått enda mer i, særlig når de det gjelder har sagt at bokas karakterer gjør dem gjenkjennelige. I hvilken grad dette stemmer vet jeg jo ikke. Er det slik at hele romanen, foruten saksdokumentene, er diktet opp fra minnet? I hvor stor grad gjenspeiler karakterene de ekte personene? Disse to spørsmålene påvirker jo ikke romanen i seg selv, men det påvirker mitt syn på boka og på hvor "greit" jeg synes det er.
March 27, 2026
Det er lenge siden jeg har vært så oppslukt av en bok!
April 17, 2026
En spennende og urovekkende roman. Til tross for en nokså ubehagelig historie, var denne boka oppslukende. Ville bare lese «litt til» hver gang! Uris språk er meget gjennomført og godt, og jeg liker skrivestilen. En solid bok, som jeg varmt vil anbefale dersom du vil lese en roman med karakter!
April 21, 2026
«Jeg skammer meg, og jeg har ingen steder å gå med den skammen. Jeg må bare fortsette.»
March 29, 2026
3,5! Spennede og ubehagelig
February 17, 2026
Da jeg hadde fått med meg hvor mye omtale I mitt lune hi har fått, plukket jeg den lett med meg da jeg var innom biblioteket for å finne lesestoff til vinterferien. Jeg ønsket et bedre grunnlag for å forstå diskusjonen rundt boka. Reaksjonen kom raskt: Jeg ble provosert.
Hvorfor? Fordi jeg opplever at boka ligger svært tett på utskriftene fra Oslo tingrett. Karakterene fremstår flate, og som leser føler jeg meg mer som en «kikker» enn som en som får innsikt i menneskene boken handler om. Historien åpner ikke for ny forståelse – den gjentar et allerede kjent narrativ uten å tilføre dybde.
Etter endt lesning sitter jeg igjen med et grunnleggende spørsmål: Hva er forfatterens motiv for å skrive denne boka – og hvilken merverdi mener hun at den tilfører? Jeg savner en tydeligere refleksjon fra både forfatter og forlag om konsekvensene av å publisere en så gjenkjennelig gjengivelse av en offentlig og belastende sak. Med denne boka blir ikke rettsprosessen et avsluttet kapittel, men noe som fortsetter å holde hendelsen åpen og sår for dem som allerede er rammet.
Hvorfor? Fordi jeg opplever at boka ligger svært tett på utskriftene fra Oslo tingrett. Karakterene fremstår flate, og som leser føler jeg meg mer som en «kikker» enn som en som får innsikt i menneskene boken handler om. Historien åpner ikke for ny forståelse – den gjentar et allerede kjent narrativ uten å tilføre dybde.
Etter endt lesning sitter jeg igjen med et grunnleggende spørsmål: Hva er forfatterens motiv for å skrive denne boka – og hvilken merverdi mener hun at den tilfører? Jeg savner en tydeligere refleksjon fra både forfatter og forlag om konsekvensene av å publisere en så gjenkjennelig gjengivelse av en offentlig og belastende sak. Med denne boka blir ikke rettsprosessen et avsluttet kapittel, men noe som fortsetter å holde hendelsen åpen og sår for dem som allerede er rammet.
January 29, 2026
Boka får fram korleis ulike hendingar opplevast likt og ulikt hjå hovudpersonane Bjørn og Anne Marie. Det er ei spennande bok som viser kor komplekst ting kan vere. Vi får innsikt i tankane til personane i tillegg til kva dei faktisk deler med advokatane sine. Uri har skrive ein page turner.
January 10, 2026
«𝘛𝘪𝘭𝘵𝘢𝘭𝘵𝘦 𝘩𝘢𝘳 𝘵𝘪𝘭𝘴𝘵å𝘵𝘵 𝘧𝘰𝘳𝘩𝘰𝘭𝘥𝘦𝘵 𝘧𝘳𝘢 𝘩𝘢𝘯 𝘣𝘭𝘦 𝘰𝘱𝘱𝘥𝘢𝘨𝘦𝘵. 𝘏𝘢𝘯 𝘩𝘢𝘳 𝘷𝘪𝘥𝘦𝘳𝘦 𝘩𝘫𝘶𝘭𝘱𝘦𝘵 𝘱𝘰𝘭𝘪𝘵𝘪𝘦𝘵 𝘮𝘦𝘥 å 𝘱å𝘱𝘦𝘬𝘦 𝘩𝘷𝘰𝘳 𝘬𝘢𝘮𝘦𝘳𝘢𝘦𝘳 𝘰𝘨 𝘶𝘵𝘴𝘵𝘺𝘳 𝘩𝘢𝘳 𝘷æ𝘳𝘵 𝘱𝘭𝘢𝘴𝘴𝘦𝘳𝘵. 𝘛𝘪𝘭𝘵𝘢𝘭𝘦𝘯 𝘣𝘺𝘨𝘨𝘦𝘳 𝘪 𝘧ø𝘳𝘴𝘵𝘦 𝘰𝘮𝘨𝘢𝘯𝘨 𝘱å 𝘩𝘢𝘯𝘴 𝘵𝘪𝘭𝘴𝘵å𝘦𝘭𝘴𝘦. 𝘋𝘦𝘳𝘴𝘰𝘮 𝘵𝘪𝘭𝘵𝘢𝘭𝘵𝘦 𝘪𝘬𝘬𝘦 𝘩𝘢𝘥𝘥𝘦 𝘵𝘪𝘭𝘴𝘵å𝘵𝘵, 𝘷𝘪𝘭𝘭𝘦 𝘢𝘭𝘥𝘳𝘪 𝘰𝘮𝘧𝘢𝘯𝘨𝘦𝘵 𝘢𝘷 𝘴𝘢𝘬𝘦𝘯 𝘣𝘭𝘪𝘵𝘵 𝘢𝘷𝘥𝘦𝘬𝘬𝘦𝘵.»
Denne boken er det beste av alle verdener for meg!
Basert på en sann historie med sitater fra en domsavsigelse gjør Uri disse karakterene levende. Det er noe så menneskelig ved hele situasjonen. Det er ingen stereotyper eller tvers gjennom gode eller onde karakterer. Alle mener godt men gjør feil, og noen overtramp er verre enn andre. Det er noe poetisk i det, trist som det er for alle parter.
Men nei, jeg må rette meg selv - det er én karakter som er tvers gjennom ond - forsikringsselskapet som nekter å betale erstatning fordi. «𝘴𝘬𝘢𝘥𝘦𝘷𝘦𝘳𝘬𝘦𝘵 𝘣𝘭𝘦 𝘷𝘶𝘳𝘥𝘦𝘳𝘵 å 𝘷æ𝘳𝘦 𝘶𝘵𝘧ø𝘳𝘵 𝘪 𝘣𝘦𝘳𝘦𝘵𝘵𝘪𝘨𝘦𝘵 𝘩𝘢𝘳𝘮𝘦» Berettiget harme??? 🫣
Les den! Det er en perfekt boksirkel bok - her er det masse å snakke om! 🙌
Også er det jo selveste Helene Uri som har skrevet den da, så det sier seg selv at den er godt skrevet. Det er vel ytterst få som skriver så godt som henne. 💚
(Jeg har bare ett forslag/ kritikk, siden det nevnes flere ganger at det er et brunt Block Watne hus de bor i, skulle jeg ønske det var et slikt hus på omslaget. Det er noe med sammenhengen mellom hva man leser og bilder man ser for seg. Det lilla huset med tre etasjer er mer britisk mener jeg.)
February 17, 2026
I mitt lune hi er en roman som starter på en både original og spennende måte. Det at man lenge ikke vet hva den tiltalte er skyldig i, gjør at boka føles intens og engasjerende.
Den første delen av boka er etter min mening den beste. Det originale grepet med å holde tilbake informasjon gjør at man som leser hele tiden prøver å tolke situasjonen og forstå hovedpersonen.
Men når man har kommet litt over halvveis i boka, og det blir avslørt hva den tiltalte faktisk har gjort, mister historien mye av drivkraften sin. Spenningen faller, og det som tidligere var mystisk og interessant, blir mer forutsigbart og til tider kjedelig.
Den siste delen inneholder mange beskrivelser og detaljer som jeg personlig syntes var lite interessante. Det blir brukt mye tid på ting som ikke oppleves som viktige for handlingen, og tempoet blir tregere. Dermed forsvinner noe av leseopplevelsen som var så sterk i starten.
Alt i alt synes jeg at «I mitt lune hi» var en bok med en svært lovende begynnelse og en original idé, men som etter hvert mistet noe av spenningen og engasjementet.
Min totale vurdering: 3 av 5 stjerner
Den første delen av boka er etter min mening den beste. Det originale grepet med å holde tilbake informasjon gjør at man som leser hele tiden prøver å tolke situasjonen og forstå hovedpersonen.
Men når man har kommet litt over halvveis i boka, og det blir avslørt hva den tiltalte faktisk har gjort, mister historien mye av drivkraften sin. Spenningen faller, og det som tidligere var mystisk og interessant, blir mer forutsigbart og til tider kjedelig.
Den siste delen inneholder mange beskrivelser og detaljer som jeg personlig syntes var lite interessante. Det blir brukt mye tid på ting som ikke oppleves som viktige for handlingen, og tempoet blir tregere. Dermed forsvinner noe av leseopplevelsen som var så sterk i starten.
Alt i alt synes jeg at «I mitt lune hi» var en bok med en svært lovende begynnelse og en original idé, men som etter hvert mistet noe av spenningen og engasjementet.
Min totale vurdering: 3 av 5 stjerner
December 16, 2025
Jeg syns mange bøker med flere perspektiver sliter med at det går for inn i hverandre og man ikke klarer å henge med. Men det var ikke et problem her. Det var tydelige skiller, og god bruk av å hoppe fram og tilbake i tid uten at det skapte fovirring. I tillegg er det tydelig ulikhet i skrivestil mellom karakterene som gjør de gjenkjenbare som er utrolig bra. Karakterutviklingen er fantastisk bra skrevet. Likevel syns jeg boken mangler noe mer grunnlag, og kunne vært lenger for å bygge på historien. Og sist, men absolutt ikke minst - DEN SLUTTEN DER? En av de beste bøkene jeg har lest i år.
April 2, 2026
Veldig lett og lese, flytende og godt språk, men også litt flatt. Jeg er usikker på hva jeg sitter igjen med etter å ha lest den, annet enn å være helt sjokkert over dommen. Uri sier at historien er fiksjon, og kun det som er distraher fra dommen er ekte. Likevel blir jeg sittende p fundere og spekulere, og bruker mer tankekraft på å undere meg over hva den egentlig historien er. Hvis jeg ikke hadde visst at dommen var ekte ville jeg kanskje tenkt annerledes om romanen.
April 1, 2026
Jeg ble oppslukt av boka, samtidig som jeg ble både fascinert og kvalm av den. Fengslende ekkel. Likte måten den var skrevet på og den var spennende. Slutten var litt utilfredsstillende. Skulle ønske det kom noe mer🌸
April 14, 2026
3.5⭐️
January 27, 2026
Man blir så glad i karakterene … det er så pass mye med fra rettskjennelsen at jeg skjønner boka blir vanskelig for de involverte
Displaying 1 - 16 of 16 reviews