«Ingen har sett historien din» handler for meg om skam, hemmeligheter og identitet, og om å prøve å være en god person i en verden der «virtue signaling» er et uttrykk. Hva skjer egentlig når du handler på en måte du ikke kan stå inne for, eller som ikke passer i narrativet du har laget om deg selv?
Maren Skolem er født i 1991 og bor i Oslo. Hun er utdannet manusforfatter ved Den Norske Filmskolen, og har gått på forfatterstudiet i Bø og Tromsø. Til daglig skriver hun for film og tv.
«Hva jeg gjorde med pengene» er hennes første bok.
Maren Skolem - Ingen har sett historien din // leseeksemplar fra Gyldendal
Amerikaneren Jamie flykter landet når den berømte ekskjæresten hans produserer og spiller i en avslørende TV-serie om han. Under påskudd av å lage en podcast om forfedrene sine i Norge, oppsøker han bestefarens søster, som ikke vil ha noe med ham å gjøre. I stedet kommer han i kontakt med datteren Ylva som er midt i en 40-års krise. Barna hennes sliter med egne utfordringer på skolen og alt vikler seg sammen i et nett av hemmeligheter og skam.
Etter å ha lest flere bøker av Maren Skolem er det ingen tvil om at hun er en dyktig forfatter. Hun skriver levende, engasjerende og med mye følelse. I denne boka følger vi hovedsaklig tre perspektiv; Øystein, Ylva og Jamie. Alle er like spennende, men sistnevnte er kanskje det mest interessante. Jamie er ingen likandes person. Han mangler selvinnsikt og benekter egne feil og mangler selv når han blir konfrontert med sannheten gjennom eksens serie. Det er et lite sympatisk portrett av ham, men likevel liker jeg å lese fra hans synsvinkel. Han er fanget i et nytt land og kan i grunn starte på nytt. Etter hvert knytter han bånd til Heidi, som har fått falske nakenbilder av seg spredt rundt på nettet. På denne måten tror jeg Jamie klarer å innse sine egne handlinger og hvordan det har påvirket andre.
Ylva er midt i en 40-års krise og blir betatt av en gammel flamme mens ektemannen er ute til sjøs på jobb. En ting leder til noe annet og plutselig føler hun for å gjemme seg. Hvordan kan man skrive en masteroppgave om skjebne og valg, når man selv gjør så grundig feiltakelser?
Øystein er den mest empatiske karakteren og enda et interessant synspunkt. Han gjør alt for å beskytte tvillingsøsteren Heidi, selv når hun ber ham la være. Han har aldri brydd seg om å være populær og foretrekker politikk og sin egen lille nerdegjeng. Når søsteren blir skandalisert får derimot fløyta en annen tone. Han raser fra seg og oppmerksomheten rundt han stiger som aldri før. Er det derimot verdt å miste seg selv og egne prinsipper? Så er det søsteren Heidi, som selvsagt sliter med kommentarer og netthets, men som later som alt er ok. Som ikke vil bry noen og søker tilflukt hos sin fjerne amerikanske slektning.
Ingen har sett historien din utforsker flere viktige tema som skam, identitet, selvbilde, familierelasjoner og forventninger på en fantastisk måte. Boka er reflekterende og sår samtidig som den holder på et spenningsmoment ved karakterutvikling og skildringer. Tross feil og mangler er karakterene gjenkjennelige og du har lyst til at det skal gå dem vel. Du heier på at de skal få sin lykkelige slutt.
Det beste jeg vet med Maren Skolem sine bøker er hvor godt hun fanger språket så historien føles ekte, det mangler noe av dette i akkurat denne. En av hovedkarakterene i boken er «Jamie» fra Amerika. Noen ganger kommuniserer han med andre på engelsk, andre ganger er det implisitt og skrevet på norsk (det er jo en norsk bok tross alt). MEN det er i dette skillet jeg sliter, fordi språk, vokabular og ordtak endrer seg veldig mellom norsk og engelsk. Samtalene som liksom foregår på engelsk er alt for «norske» til at de er troverdige som engelske. Fritidsproblemer? Leisure problems? Det funker liksom ikke helt. Skulle kanskje heller ønske at de engelske delene var engelske, selv om bøker sjeldent tør å ta denne helt ut. (I filmen affeksjonsverdi var dette mer genuint fordi de amerikanske skuespillerne fikk være amerikanske). Det blir liksom litt rart at en amerikaner merker seg kulturforskjeller på grammatisk korrekt norsk.
Sett bort ifra akkurat dette så likte jeg historien, og igjen har Skolem klart å skrive en bok med flere lag som bare blir mer og mer interessante jo mer man graver. Her er det massevis av materiale man kan diskutere og reflektere rundt. Deepfake, skam, skyld, arv, miljø osv osv. jeg bøyer meg i støvet, mektig imponert - igjen. Hun skuffer liksom aldri. 👏👏👏