Kjøkken er en varm, vemodig og skarpt observert roman om familien Minde i Vika på 1970-tallet – en bydel der Oslos slum ennå ligger tett på hverdagen. Når sønnen Kaj flytter ut, står Gerd Minde igjen i et hjem der stillheten avdekker mer enn ordene noen gang gjorde. Livet fortsetter som før, men noe har flyttet inn mellom veggene: spørsmålet om hvem vi er når rollene rundt oss faller bort.
Med presis humor, mørke undertoner og et blikk for de små sprekkene i det vanlige, skriver Saabye Christensen frem en fortelling om ensomhet, om hvem vi er og alt som skjer når terningen triller – og ingen helt våger å se hvor den lander.
Lars Saabye Christensen is a gifted storyteller, a narrator who is imaginative, but equally down to earth. His realism alternates between poetic image and ingenious incident, conveyed in supple metropolitan language and slang that never smacks of the artificial or forced. His heroes possess a good deal of self-irony. Indeed, critics have drawn parallels with the black humour of Woody Allen. But beneath the liveliness of his portrayal melancholy always lurks in the books. Since his début in 1976 Saabye Christensen has written ten collections of poetry, five collections of short stories and twelve novels. His great break through came with the novel Beatles in 1984. The book store sale of over 200,000 copies of the Norwegian edition has made this one of the greatest commercial successes in Norway, and it was voted the best novel of the last 25 years by Dagbladet's readers in 2006. In the same year, His Majesty King Lars appointed Lars Saabye Christensen as Commander of the Royal Norwegian Order of St. Olav for his distinguished contributions to Norwegian literature. In 2018, he received Oslo’s highest honor, the St. Hallvard Medal, for his prolific writing career spanning over 40 years, with many of his books set in Oslo, the author’s own city. His books have been translated into 36 languages.
Kunne også blitt en 3er, men jeg tror det er mest fordi den til tider minner litt for mye om Byens spor. Om man ikke har lest de så vil man jo heller ikke føle at man har lest det før, så sett bort fra det er det jo en god, Saabyesk Oslo-/relasjons-/frigjøringsroman det her.
Lars Saabye Christensen får til det mye av samtidslitteraturen mangler - å skape en tydelig og sterk hovedkarakter. Gerd blir med meg videre i livet, og bekrefter hvorfor Saabye Christensen er en av Norges absolutt beste forfattere. «Kjøkken» er stor litteratur.
Den beste boken jeg har lest i år! Jeg vet ikke om noen som briljerer bedre enn Saabye Christensen med det norske språket!! Her kommer det gullkorn som perler på en snor. Historien er sår, overraskende og gir et autentisk bilde av familierelasjoner fra den tidsepoken den beskriver. Skulle ønske den varte lenger….
Jeg har ikke lest Saabye Christensen siden Halvbroren. Det er jaggu lenge siden. 25 år? Mer? Herregud! Men det gjorde kanskje denne leseopplevelsen enda større? I hvert fall er det bare å bøye seg i støvet. Fantastisk fin bok!
En varm og fin historie om en kvinne som har levd i skyggen av familien. Som glatter over og holder hjulene i gang på hjemmebane. Satt igjen med ønsket om en oppfølger etter avslutningen.
Første boken jeg leser av Lars Saabye Christensen og med hans navn på en bok settes forventningene allerede der. Men her følte jeg meg på bortebane. Litt som moderne museum hvor jeg ikke helt skjønner hvordan noen kan bli så amazed over en banan på en pall. Uten en spesielt fangene historie følger man Gerd som lefler litt rundt i Oslo. Kult det altså, og beskrivelsene til Lars er gode og presise, men jeg ble aldri særlig fanget. Han beskriver det hverdagslige fint og setter ord på ting man lar ellers gli forbi selv.
Akkurat som Tomorrow, Tomorrow, Tomorrow, hvor jeg mislikte samtlige karakterer og måtte bare lese ferdig for å håpe at den tok seg opp. Lars skuffet meg.
Denne var velskrevet og lun. Man føler at man kjenner denne lille dysfunksjonelle familien, og vil følge den videre. Slutten var morsom, men den var ikke helt hva jeg ønsket for hovedpersonen. Så jeg trekker av en stjerne for den. Bortsett fra det, var dette en alle tiders leseopplevelse.
Jeg likte den veldig godt. Utrolig bra skrevet. Selv om den ikke var fylt med så mye spenning oppfylte den akkurat det jeg synes den skulle. Den beskriver hverdagslivet til Gerd. Og jeg synes jeg virkelig levde det med henne. Eneste jeg ble lei meg av var at hun ikke fikk revet seg mer løs fra rollen sin i slutten. Jeg håpet for henne å oppleve noe større og nyere for seg selv, men det er vel også poenget. Hun har på en måte landet i sin tilværelse. Og jeg synes absolutt at man merker Gerda utvikling som person. Men 4 stjerner på grunn av slutten. Ellers flott!
This entire review has been hidden because of spoilers.
Saabye er jo en ordkunstner av rang, ikke mange som kan matche. Men det bikker kanskje over til litt mye? Litt som ei høy, mørk, klissete sjokoladekake med sjokoladebiter og sjokoladesaus tjukt rennene ned langs sidene. Fantastisk, men hvor mange biter orker du? Uansett, bra bok i total Saabyestil.