What do you think?
Rate this book
Alternativt statsbudsjett - Løsninger for landet som ble for rikt
Hvordan kan Norge komme seg ut av oljefondets felle? Det er fullt mulig å skape den veksten vi trenger, samtidig som vi utvikler en robust velferdsstat og gir folk bedre råd.
I bestselgeren Landet som ble for rikt pekte Martin Bech Holte på en rekke utfordringer for Norge. Han ønsket å utfordre politikerne til å ta de nødvendige grepene, slik at vår store kollektive rikdom blir en velsignelse og ikke en forbannelse over tid. I boken Alternativt statsbudsjett utfordres politikere og befolkning i enda større grad. Her skriver Holte om hvordan en markant annerledes og bedre anvendelse av vår kollektive rikdom kan se ut.
Det handler blant annet om å normalisere offentlige utgifter, styrke arbeidslinjen og gi vanlige familier råd til å ta gode beslutninger på egne vegne. Og om å lære av våre nordiske naboer.
I bestselgeren Landet som ble for rikt pekte Martin Bech Holte på en rekke utfordringer for Norge. Han ønsket å utfordre politikerne til å ta de nødvendige grepene, slik at vår store kollektive rikdom blir en velsignelse og ikke en forbannelse over tid. I boken Alternativt statsbudsjett utfordres politikere og befolkning i enda større grad. Her skriver Holte om hvordan en markant annerledes og bedre anvendelse av vår kollektive rikdom kan se ut.
Det handler blant annet om å normalisere offentlige utgifter, styrke arbeidslinjen og gi vanlige familier råd til å ta gode beslutninger på egne vegne. Og om å lære av våre nordiske naboer.
230 pages, Hardcover
First published November 18, 2025
19 people are currently reading
35 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 8 of 8 reviews
January 15, 2026
Det er umulig å anmelde denne uten å ta stilling til 1) bruken av feil tall for produktivitet 2) forslagene for et alternativt statsbudsjett.
Men før det, litt om selve håndverket: språket er vesentlig strammere enn forgjengeren. Selv om "likeledes" og andre pompøse formuleringer sniker seg inn titt og ofte er det ikke lenger plagsomt, og formuleringene er mer pedagogiske enn i Landet som ble for rikt.
Grafene er ofte overdrevent kompliserte. Som datamann og økonom skjønner jeg fristelsen til å lage et diagram som oppsummerer alle aspektene av poenget ditt, og de ser jo fancy ut, men det er nesten alltid mer informativt å lage to stolpediagram fremfor et firedimensjonalt kombinert linje- og boblediagram.
Forslagene er det beste med boka, uten at det betyr at jeg kjøper alle. De er langt mindre radikale enn jeg fikk inntrykk av, et inntrykk som er skapt først og fremst av at alle Linkedin-formuesskattetrollene digget denne. Her er det nemlig flust av ukontroversielle, fornuftige forslag som ikke har blitt diskutert i media, men som hadde fortjent mer oppmerksomhet i disse skattekommisjon-tider.
Aller best er Martin Bech Holte (MBH) når han skriver om skattesystemet. Turistskatt, lavere skatt for lave inntekter og reduserte skattefordeler for eiendom er fasit dersom målet er å stimulere til arbeid og verdiskaping. Skattesystemet vårt er nå et lappeteppe av forskjellige partiers politiske prosjekter og forfordeling av særinteresser – la oss håpe Jens Stoltenbergs skattekommisjon gjør noe med det.
Når det kommer til tallklusset likner situasjonen på den ved forrige utgivelse. MBH gjør en feil som viser seg å være objektivt feil, deretter bruker han litt tid før han innrømmer feilen sånn halvveis. Det gjør dessverre boka dobbelt så polemisk med en gang: du får én gjeng som mener MBH bevisst misinformerer, og du får én gjeng som mener kritikergjengen ikke vil se sannheten i hvitøyet.
Kanskje er svaret så enkelt som at det bare har vært regnet feil, og beregningene ikke er sidemannskontrollerte av andre samfunnsøkonomer. I så fall: innrøm det klart, tydelig og raskt, MBH! Surret og etterspillet svekker legitimiteten til boka. Det er graverende nok til at jeg gir den 3/5 og ikke 4/5.
Ja, så er vi kanskje mer på linje med sammenlignbare land enn MBH fremstiller det, og nærmere SSBs fortelling enn han vil innrømme. Vil du stoppe der, og mener et land med verdens beste forutsetninger skal si seg fornøyd med å være på linje med resten, er du uenig i både diagnosen og forslagene til MBH.
Dersom du derimot mener det er verdt å se på hvorfor vi ikke gjør det bedre enn resten når alt ligger til rette for det, og hvordan vi kan komme dit: kos deg, her vil du finne mye interessant – selv om produktivitetstallene i figur 4.2 er feil.
Men før det, litt om selve håndverket: språket er vesentlig strammere enn forgjengeren. Selv om "likeledes" og andre pompøse formuleringer sniker seg inn titt og ofte er det ikke lenger plagsomt, og formuleringene er mer pedagogiske enn i Landet som ble for rikt.
Grafene er ofte overdrevent kompliserte. Som datamann og økonom skjønner jeg fristelsen til å lage et diagram som oppsummerer alle aspektene av poenget ditt, og de ser jo fancy ut, men det er nesten alltid mer informativt å lage to stolpediagram fremfor et firedimensjonalt kombinert linje- og boblediagram.
Forslagene er det beste med boka, uten at det betyr at jeg kjøper alle. De er langt mindre radikale enn jeg fikk inntrykk av, et inntrykk som er skapt først og fremst av at alle Linkedin-formuesskattetrollene digget denne. Her er det nemlig flust av ukontroversielle, fornuftige forslag som ikke har blitt diskutert i media, men som hadde fortjent mer oppmerksomhet i disse skattekommisjon-tider.
Aller best er Martin Bech Holte (MBH) når han skriver om skattesystemet. Turistskatt, lavere skatt for lave inntekter og reduserte skattefordeler for eiendom er fasit dersom målet er å stimulere til arbeid og verdiskaping. Skattesystemet vårt er nå et lappeteppe av forskjellige partiers politiske prosjekter og forfordeling av særinteresser – la oss håpe Jens Stoltenbergs skattekommisjon gjør noe med det.
Når det kommer til tallklusset likner situasjonen på den ved forrige utgivelse. MBH gjør en feil som viser seg å være objektivt feil, deretter bruker han litt tid før han innrømmer feilen sånn halvveis. Det gjør dessverre boka dobbelt så polemisk med en gang: du får én gjeng som mener MBH bevisst misinformerer, og du får én gjeng som mener kritikergjengen ikke vil se sannheten i hvitøyet.
Kanskje er svaret så enkelt som at det bare har vært regnet feil, og beregningene ikke er sidemannskontrollerte av andre samfunnsøkonomer. I så fall: innrøm det klart, tydelig og raskt, MBH! Surret og etterspillet svekker legitimiteten til boka. Det er graverende nok til at jeg gir den 3/5 og ikke 4/5.
Ja, så er vi kanskje mer på linje med sammenlignbare land enn MBH fremstiller det, og nærmere SSBs fortelling enn han vil innrømme. Vil du stoppe der, og mener et land med verdens beste forutsetninger skal si seg fornøyd med å være på linje med resten, er du uenig i både diagnosen og forslagene til MBH.
Dersom du derimot mener det er verdt å se på hvorfor vi ikke gjør det bedre enn resten når alt ligger til rette for det, og hvordan vi kan komme dit: kos deg, her vil du finne mye interessant – selv om produktivitetstallene i figur 4.2 er feil.
December 29, 2025
Alternativ statistikkbruk
Det Martin Bech Holte kaller «svært vellykket», er en svensk tragedie
Under presidentvalgkampen snakket Donald Trump mye om prisøkninger på matvarer. Det gjør ham ikke unik. Heller ikke det faktum at det ikke gikk som han lovet. Det som er spesielt med Trump, er at han ikke bruker mye tid på å prøve å (bort)forklare utfallet ved å peke på kompliserende faktorer. Han hevder ganske enkelt fast at prisene har gått ned. Dette endrer premissene for den offentlige samtalen.
Når Martin Bech Holte – forfatteren av den mye omtalte boken Landet som ble for rikt – nå kommer med en ny bok, Alternativt statsbudsjett, er det mange tall i sving. Men tilnærmingen til statistikk som viser noe annet enn det forfatter-profeten forkynner, utgjør i norsk sammenheng en «fornyelse» i trumpistisk retning.
Også den nye boka er så proppet med merkelig bruk av statistikk og misvisende historieskriving at det er vanskelig å komme med en detaljert kritikk. Men la meg si noen ord om det første av Bech Holtes «fem prosjekter» for å løse Norges problemer. Det handler om «mobilisering av arbeidskraften». Her lener Bech Holte seg tungt på Sverige for å redusere «utenforskapet» og dermed redusere offentlige utgifter på 70–90 milliarder kroner.
Bech Holte forklarer at Reinfeldt-regjeringen i 2006 gikk til valg på «en styrket arbeidstidslinje», gjennom «lavere skatt på arbeidsinntekt», det vil si at arbeidsledige, syke og uføre straffes med høyere skatt på den samme inntekten. Fortellingen er effektiv: «Vips, så fikk flere svensker seg jobb», og «andelen arbeidsledige som kom ut i arbeid, skjøt i været i løpet av senhøsten 2006, 2007 og 2008, til nivåer vi ikke har sett verken før eller siden».
Andelen i arbeid i Sverige var på vei oppover allerede i 2005. Sysselsettingsgraden økte med rundt 1,5 prosentpoeng i denne perioden – en ganske mild konjunkturoppgang – før den falt igjen i forbindelse med finanskrisa. Sysselsettingsnivået har både vært høyere og økt raskere, både før og siden. Den var for øvrig på sitt høyeste i 1990, like før de hardhendte markedsreformene som Bech Holte lovpriser.
Hvordan løser Bech Holte problemet med at fakta om sysselsetting og arbeidsledighet ikke viser det han påstår? Jo, han endrer målvariabelen. Nå er det «arbeidsdeltakelse» som er beviset på Sveriges suksess. Det han ikke forklarer, er at dette måler de som er i arbeid pluss de som er arbeidsledige.
I Sverige har «styrket arbeidslinje» betydd ekstremt tøffe regler for langtidssyke og uføre. Mange mister sine rettigheter og tvinges til å registrere seg som arbeidssøkere. De blir da regnet med i statistikken for «arbeidsdeltakelse».
16. november rapporterte Sveriges Radio om Alexander, som har kjempet i ni år for retten til trygdeytelser. Alexander – som i løpet av disse årene har måttet amputere begge beina – har nå vunnet mot Försäkringskassan i retten. Men Försäkringskassan understreker at verken amputerte ben eller attester fra leger og sakkyndige gir noen gitt rett til fremtidige ytelser.
Bech Holte presenterer dette som en svensk suksess. Han viser en graf over «offentlig finansiert utenforskap», der man kan se en nedgang for Sverige og en økning for Norge. Det er nettopp «offentlig finansiert» som er nøkkelen her. Det faktiske utenforskapet er høyere i Sverige. Men det er langt flere i Sverige som blir presset ut av de offentlige støtteordningene, noe som fører til avhengighet av pårørende, lavere levestandard og økt risiko for fattigdom.
Bech Holte fortsetter med en graf over «årlige arbeidstimer i Norge og Sverige per bosatte person», som viser en økning for Sverige sammenlignet med Norge. Også dette er i realiteten en illustrasjon av en svært negativ utvikling i Sverige. I rapporten «Sverige arbetar mycket» (2025) viser svensk LO hvordan antall faktisk utførte arbeidstimer per sysselsatt har gått ned i alle de andre nordiske landene siden 1970-tallet, mens utviklingen i Sverige har stagnert og snudd siden 1980-tallet. Det betyr i praksis at den svenske produktivitetsutviklingen har gått mer i retning av å berike kapitaleierne, mens arbeidstakerne presses hardere.
Bech Holtes oppsummering av denne utviklingen er at «svenskenes fornyelse av arbeidslinjen [har] vært svært vellykket, noe som har gjort Sverige til et foregansland både innad i Norden og globalt». Dette sammenligner han med «det ambisjonsløse samfunnet» Norge, der det «utvikles […] en kultur som skaper slikt utenforskap», særlig blant unge.
Andelen unge (15–29 år) som ikke er i arbeid, går i lære eller studerer i Norge (6,2 prosent), er den nest laveste av alle OECD-landene, lavere enn i Sverige og under halvparten av OECD-gjennomsnittet. Det er selvfølgelig gode grunner, både for de utsatte og for økonomien, til å presse disse tallene ytterligere ned. Det er imidlertid ingenting som tyder på at Bech Holtes oppskrift – lavere skatter, strammere velferd og «personaliserte KI-agenter» i skolen – er den rette veien å gå. Det som derimot står på spill, er selve muligheten for å føre seriøse diskusjoner om økonomi og velferd dersom hans tilnærming til fakta og statistikk får større gjennomslag i den offentlige debatten.
Ali Esbati
Klassekampen 1 desember
Det Martin Bech Holte kaller «svært vellykket», er en svensk tragedie
Under presidentvalgkampen snakket Donald Trump mye om prisøkninger på matvarer. Det gjør ham ikke unik. Heller ikke det faktum at det ikke gikk som han lovet. Det som er spesielt med Trump, er at han ikke bruker mye tid på å prøve å (bort)forklare utfallet ved å peke på kompliserende faktorer. Han hevder ganske enkelt fast at prisene har gått ned. Dette endrer premissene for den offentlige samtalen.
Når Martin Bech Holte – forfatteren av den mye omtalte boken Landet som ble for rikt – nå kommer med en ny bok, Alternativt statsbudsjett, er det mange tall i sving. Men tilnærmingen til statistikk som viser noe annet enn det forfatter-profeten forkynner, utgjør i norsk sammenheng en «fornyelse» i trumpistisk retning.
Også den nye boka er så proppet med merkelig bruk av statistikk og misvisende historieskriving at det er vanskelig å komme med en detaljert kritikk. Men la meg si noen ord om det første av Bech Holtes «fem prosjekter» for å løse Norges problemer. Det handler om «mobilisering av arbeidskraften». Her lener Bech Holte seg tungt på Sverige for å redusere «utenforskapet» og dermed redusere offentlige utgifter på 70–90 milliarder kroner.
Bech Holte forklarer at Reinfeldt-regjeringen i 2006 gikk til valg på «en styrket arbeidstidslinje», gjennom «lavere skatt på arbeidsinntekt», det vil si at arbeidsledige, syke og uføre straffes med høyere skatt på den samme inntekten. Fortellingen er effektiv: «Vips, så fikk flere svensker seg jobb», og «andelen arbeidsledige som kom ut i arbeid, skjøt i været i løpet av senhøsten 2006, 2007 og 2008, til nivåer vi ikke har sett verken før eller siden».
Andelen i arbeid i Sverige var på vei oppover allerede i 2005. Sysselsettingsgraden økte med rundt 1,5 prosentpoeng i denne perioden – en ganske mild konjunkturoppgang – før den falt igjen i forbindelse med finanskrisa. Sysselsettingsnivået har både vært høyere og økt raskere, både før og siden. Den var for øvrig på sitt høyeste i 1990, like før de hardhendte markedsreformene som Bech Holte lovpriser.
Hvordan løser Bech Holte problemet med at fakta om sysselsetting og arbeidsledighet ikke viser det han påstår? Jo, han endrer målvariabelen. Nå er det «arbeidsdeltakelse» som er beviset på Sveriges suksess. Det han ikke forklarer, er at dette måler de som er i arbeid pluss de som er arbeidsledige.
I Sverige har «styrket arbeidslinje» betydd ekstremt tøffe regler for langtidssyke og uføre. Mange mister sine rettigheter og tvinges til å registrere seg som arbeidssøkere. De blir da regnet med i statistikken for «arbeidsdeltakelse».
16. november rapporterte Sveriges Radio om Alexander, som har kjempet i ni år for retten til trygdeytelser. Alexander – som i løpet av disse årene har måttet amputere begge beina – har nå vunnet mot Försäkringskassan i retten. Men Försäkringskassan understreker at verken amputerte ben eller attester fra leger og sakkyndige gir noen gitt rett til fremtidige ytelser.
Bech Holte presenterer dette som en svensk suksess. Han viser en graf over «offentlig finansiert utenforskap», der man kan se en nedgang for Sverige og en økning for Norge. Det er nettopp «offentlig finansiert» som er nøkkelen her. Det faktiske utenforskapet er høyere i Sverige. Men det er langt flere i Sverige som blir presset ut av de offentlige støtteordningene, noe som fører til avhengighet av pårørende, lavere levestandard og økt risiko for fattigdom.
Bech Holte fortsetter med en graf over «årlige arbeidstimer i Norge og Sverige per bosatte person», som viser en økning for Sverige sammenlignet med Norge. Også dette er i realiteten en illustrasjon av en svært negativ utvikling i Sverige. I rapporten «Sverige arbetar mycket» (2025) viser svensk LO hvordan antall faktisk utførte arbeidstimer per sysselsatt har gått ned i alle de andre nordiske landene siden 1970-tallet, mens utviklingen i Sverige har stagnert og snudd siden 1980-tallet. Det betyr i praksis at den svenske produktivitetsutviklingen har gått mer i retning av å berike kapitaleierne, mens arbeidstakerne presses hardere.
Bech Holtes oppsummering av denne utviklingen er at «svenskenes fornyelse av arbeidslinjen [har] vært svært vellykket, noe som har gjort Sverige til et foregansland både innad i Norden og globalt». Dette sammenligner han med «det ambisjonsløse samfunnet» Norge, der det «utvikles […] en kultur som skaper slikt utenforskap», særlig blant unge.
Andelen unge (15–29 år) som ikke er i arbeid, går i lære eller studerer i Norge (6,2 prosent), er den nest laveste av alle OECD-landene, lavere enn i Sverige og under halvparten av OECD-gjennomsnittet. Det er selvfølgelig gode grunner, både for de utsatte og for økonomien, til å presse disse tallene ytterligere ned. Det er imidlertid ingenting som tyder på at Bech Holtes oppskrift – lavere skatter, strammere velferd og «personaliserte KI-agenter» i skolen – er den rette veien å gå. Det som derimot står på spill, er selve muligheten for å føre seriøse diskusjoner om økonomi og velferd dersom hans tilnærming til fakta og statistikk får større gjennomslag i den offentlige debatten.
Ali Esbati
Klassekampen 1 desember
December 31, 2025
Lenge har jeg tenkt at det må finnes alternative måter å drive norsk økonomi på en mer effektiv og bedre måte, verken ved å gå i FrP-fella, eller selge sjela til planøkonomien. Jeg har våget meg til å tenke at verden trenger et økonomisk paradigmeskifte som kan knele beina til superkapitalisten, og fordele ting mer rettferdig - mer valuta pr. krone med andre ord for hver av oss. Verden har mer penger en hver av oss til sammen trenger for å leve gode liv.
Dette tenker jeg altså uten å ha forutsetninger for å vurdere gehalten i noen som helst sin økonomiske tenkning. Jeg har lest Ha-Joon Changs "23 Thing they don't tell you about Capitalism", og har en rekke økonomibøker ulest i bokhylla, fra Thomas Piketty til Maria Mazzucato. Men å ta stilling til Holtes alternative statsbudsjett, eller skjønne kritikerne hans er hevet over min kompetanse. Men dette vet jeg: Jeg liker forfattere som stiller spørsmål ved etablerte sannheter og måter å tenke på, og jeg syns det er interessant å lese noen som gir et annet bilde av Argentinas Gabriel Millei enn det som skriker mot deg i norske medier.
Dessuten skriver Holte forståelig og pedagogisk, og jeg tror jeg skjønner hva han mener. Dessuten er jeg enig i dette premisset: Vi sløser veldig med den norske rikdommen, som kan brukes på en langt mer vettug måte. Men om det er venstresiden eller høyresidens vei å gå som er den rette aner jeg ikke. Jeg merker bare at jeg plutselig stiller spørsmål ved verdien av subsidier.
God lesing!
Dette tenker jeg altså uten å ha forutsetninger for å vurdere gehalten i noen som helst sin økonomiske tenkning. Jeg har lest Ha-Joon Changs "23 Thing they don't tell you about Capitalism", og har en rekke økonomibøker ulest i bokhylla, fra Thomas Piketty til Maria Mazzucato. Men å ta stilling til Holtes alternative statsbudsjett, eller skjønne kritikerne hans er hevet over min kompetanse. Men dette vet jeg: Jeg liker forfattere som stiller spørsmål ved etablerte sannheter og måter å tenke på, og jeg syns det er interessant å lese noen som gir et annet bilde av Argentinas Gabriel Millei enn det som skriker mot deg i norske medier.
Dessuten skriver Holte forståelig og pedagogisk, og jeg tror jeg skjønner hva han mener. Dessuten er jeg enig i dette premisset: Vi sløser veldig med den norske rikdommen, som kan brukes på en langt mer vettug måte. Men om det er venstresiden eller høyresidens vei å gå som er den rette aner jeg ikke. Jeg merker bare at jeg plutselig stiller spørsmål ved verdien av subsidier.
God lesing!
January 4, 2026
Velskrevet og pedagogisk. God fremstilling av utfordringer vi har i Norge og forslager til endring.
Håper det blir mange politikere som leser boken med åpent sinn
Håper det blir mange politikere som leser boken med åpent sinn
January 18, 2026
Boka er på 230 sider, og det føles som to tredjedeler er repetisjon av Landet som ble for rikt. Lite verdi for de 449 kronene den koster. Forfatteren mister meg når han foreslår KI-agenter som effektiviseringstiltak i skolen. Han burde ikke skrive dette når han verken ser ut til å ha inngående kunnskap om teknologi- eller utdanningsbransjene.
Anbefaler den første boka, men denne opplevdes usammenhengende. Det gir dog mer mening etter å ha lest Ola Innsets Kampen om verdiene: En del av de litt rare kommentarene om for eksempel Elon Musk kan leses som et forsvar mot Innsets likhetstegn mellom Bech Holte og Musk. Men det er ikke en kontekst boka gir deg. Tilsvarende kan det hende andre mer rablende seksjoner er svar på annen kritikk man må vite om for å se sammenhengen, men helhetsinntrykket er dessverre svakt, og fremstår mer som en unnskyldning for å kapitalisere på suksessen fra forrige bok.
Anbefaler den første boka, men denne opplevdes usammenhengende. Det gir dog mer mening etter å ha lest Ola Innsets Kampen om verdiene: En del av de litt rare kommentarene om for eksempel Elon Musk kan leses som et forsvar mot Innsets likhetstegn mellom Bech Holte og Musk. Men det er ikke en kontekst boka gir deg. Tilsvarende kan det hende andre mer rablende seksjoner er svar på annen kritikk man må vite om for å se sammenhengen, men helhetsinntrykket er dessverre svakt, og fremstår mer som en unnskyldning for å kapitalisere på suksessen fra forrige bok.
January 1, 2026
Mye det samme som sist. Virker ikke som vi har lært mye av første boken, så blir jo ikke mindre mørkredd av oppfølgeren…
January 19, 2026
Bra - anbefales sterkt!
January 21, 2026
Jeg var veldig enig i boken’s budskap, men den mangler slagkraft. Datagrunnlaget er også noe tvilsomt, som trekker i rangeringen for min del.
Likevel, står det noen idéer igjen om Norge’s konkurranseevne, og hvilke grep som kunne blitt tatt for å styrke langsiktig økonomisk (og kulturell) vekst.
Likevel, står det noen idéer igjen om Norge’s konkurranseevne, og hvilke grep som kunne blitt tatt for å styrke langsiktig økonomisk (og kulturell) vekst.
Displaying 1 - 8 of 8 reviews