En kvinne gjenopplever dagen prinsesse Diana døde, og tenker på hvem som får leve videre i andres hukommelse. En mor har utallige paljettkjoler, men ingen anledninger til å bruke dem. Sandra leter etter sin egen galgenhumor i håp om at den skal redde henne, mens Jørgen sliter med kroniske smerter han ikke vet om han tar som en mann.
Vokter over kroppens dal er en novellesamling om å navigere i kroppens mørke daler med et lyst og positivt sinn – uten helt å få det til. Om ord som setter seg fast i kroppen, om tap og ensomhet, men også om øyeblikk og møter som åpner for et annet liv.
For så vidt velskrevne noveller av Viktoria Lindberg, men i mine øyne blir samlingen for ujevn, og Viktoria Lindberg i overkant opptatt av språklige finesser og etymolgisk fiksfakseri, så flere av personene i samlingen virker i overkant konstruerte. Sterkest et kanskje sistenovellen i boken 'Extra virgin', som jeg mistenker har sterke selvbiografiske trekk. Også tittelnovellen Vokter over kroppens dal, har partier jeg liker godt.