Hun var en varm og god mamma og hadde nylig blitt bestemor da alt endret seg. Mørke konspirasjonsfortellinger overbeviste henne om at pandemier og jordskjelv blir iscenesatt av en hemmelig maktelite og at det vandrer aliens forkledd som mennesker blant oss. Er det mulig å få en som tror på konspirasjonsteorier tilbake til familien og virkeligheten?
Forfatter Christine Rehn Jensen prøver å finne ut hvordan et helt vanlig menneske plutselig kan begynne å tro på ekstraordinære forklaringer. Hvilke sosiale, psykologiske og kulturelle krefter driver slike prosesser, og hvordan påvirker det familier og fellesskap? Forfatteren har vært undercover i konspirasjonsgrupper på nett og blitt sjokkert over hatet og antisemittismen. Hun har også undersøkt hvem som tjener på dette.
Konspirasjonsteorier og desinformasjon fører til mistillit til både medier, myndigheter og vitenskap – og kan i ytterste konsekvens utarte til vold. «Som datter har jeg fått et unikt innblikk i livet og tankene til en norsk konspirasjonsteoretiker. Som journalist føler jeg på et ansvar for at denne innsikten blir delt», skriver forfatteren.
Mamma er konspirasjonsteoretiker er en unik og modig bok om en datters kjærlighet til sin mor og om et problem som splitter familier og samfunn
Christine Rehn Jensen is a Norwegian journalist and author with more than two decades of experience at some of Norway's leading news organizations, including VG, E24, Aftenposten, Amedia and NRK. Her debut book, "Mamma er konspirasjonsteoretiker" (Defending Reality: Losing My Mom to Conspiracy Theories) combines personal experience with investigative journalism to examine the psychology, culture, and human consequences of conspiracy thinking. Drawing on her own family's story, the book has received widespread critical acclaim in Norway, including a top rating from Nettavisen, and was selected as one of NORLA's Spring 2026 Focus Titles.
Denne burde alle lese. Kudos til forfatteren for ekstremt viktig folkeopplysning. Dette kommer definitivt til å være en av de beste bøkene jeg leser dette året.
«Jeg tror ikke mamma er syk. Men jeg tror hun trenger hjelp». !!! —————————
«Men mest av alt lurte jeg på hvordan man får en konspirasjonsteoretiker tilbake til virkeligheten.»
«Selv om jeg avskyr mammas metoder og datagrunnlag, beundrer jeg drivkraften hennes. Ser man det med hennes øyne, jobber hun hardt hver eneste dag for å gjøre verden til et bedre sted. Det er bare så synd at hun ikke er ute etter konstruktive løsninger, men legger skylden for alt […] på hemmelige sammensvergelser»
«Det virker ikke som konspirasjonsteoretikeren ønsker noen debatt eller dialog. Det er ikke mangelen på åpenhet fra dem rundt som er problemet, det er fraværet av en felles realitetsbasert virkelighetsforståelse.»
Fascinerende og skremmende lesing på samme tid. Flere av oss bør nok vite noe om hvordan vi skal møte de som er på vei ned i disse mørke kaninhullene. Svaret fra moren på slutten viser hvor langt avsted det bærer for noen, for å ikke nevne alle de andre eksemplene underveis.
Mamma er konspirasjonsteoretiker gir virkelig et innblikk i hvordan en konspirasjonsteoretiker tenker. Den er både interessant og litt frustrerende å lese. Vi blir gitt et tydelig bilde av hvordan en virkelighetsforståelse kan bygges opp rundt ideen om at ingenting skjer tilfeldig, og at alt henger sammen på et dypere nivå.
Ganske tidlig i boken fikk jeg en tanke om at konspirasjonsteoretikere må være dyktig på å løse krimgåter og Maskorama. De ser ting jeg virkelig ikke legger merke til, og tolker de minste detaljene og ser hint. Vel og merke hint som ikke alltid er der heller.
Jeg likte godt at vi mot slutten får innblikk i morens egne tanker. Klarer å følge henne og andre konspirasjonsteoretikere på en del av veien, men så stopper det for min del. Ting blir for usannsynlig og jeg henger ikke med på resonneringen.
Det er en bok som virkelig engasjerer og gir god innsikt, men som også viser hvor lett det er å miste fotfeste når alt skal henge sammen. Jeg har kost meg, ristet på hode og ledd mye underveis. Selv om jeg selvsagt også ser hvor ufattelig vanskelig det må være å ha et slikt menneske i livet sitt.
Christine Rehn Jensen er både dypt personlig og faglig grundig i denne berettelsen og utforskingen. Fortellingen om hvordan det er å ha en mamma som har ramlet ned i konspi-gryta, utlegningene om alt det ville de tror på, morens svar når Jensen konfronterer og kritiserer er alt i alt hjerteskjærende. Hun har mistet en god og nær mamma som med en motivasjon som kom fra et riktig godt sted; natur, økologi og helse, ble en fullskala konspi foliehatt. For oss som har nære som er konspi, er det stor trøst i boka. Jensen har også lest enormt mye, som gjør at vi andre kan slippe, men heller ta tak i de tingene vi kanskje kan ha aller mest utbytte av. Jeg er takknemlig for boka, ikke bare som en med-pårørende, men også fordi hun er så systematisk og grundig. Og ikke minst fordi boka faktisk avslutter med litt håp. Takk!!