Vanlig ulykkelig utforsker psykoanalysens menneskebilde og viser hvordan vi styres av ubevisste drifter, behov og relasjonsmønstre. Ideen om at vi ikke er herre i eget hus har formet vår tids kulturelle selvforståelse, men psykoanalysen viser også en vei mot et friere liv.
Med bred faglig innsikt tar Siri Gullestad leseren med inn i psykoanalysens frigjørende prosjekt, gjennom samtaler med pasienter, dybdefortolking av litteratur og film og kultur kritisk analyse. Psykoanalysen har et humanistisk perspektiv på personlighetsutvikling, psykisk lidelse og behandling, med relevans langt utover terapirommet. Med usentimental oppriktighet og en dyptloddende teori om menneskenaturen utgjør psykoanalysen en motvekt til samtidens psykologiske strømninger. Å være «vanlig ulykkelig» betyr å kunne leve med tap, savn og konflikter uten å bli nedbrutt av det, og å tåle møtet med sorg, alderdom, sårbarhet og død som vi alle er konfrontert med, og som kulturen vår i stor grad fornekter.
En fantastisk introduksjon til psykoanalysen med kobling til dagens samfunn, litteratur og erfaringer fra terapirommet. Leste den i ett jafs - språket var lett, skrevet med engasjement og setningene fløt godt. Tydelig at det er gjort en god språkvask og alt unødig er tatt bort. Å kunne være vanlig ulykkelig med et liv fylt av relasjonskonflikter, bekreftelsesbehov og tap er også en fin kontrast til dagens optimaliseringskultur og lykkejag.
Svært tidsaktuell bok som viser tydelig psykoanalysens plass i psykoterapi, psykologi og kulturen idag på en lettfattelig måte. Mange fine eksempler fra terapi hvor bedring nettopp kan være å bli mere vanlig ulykkelig, fremfor lovnader som symptomlette eller frihet fra traumer eller angst. Kanskje vanskelig tilbud å selge i dagens samfunn, haha. Fine deler i boka om alderdom og frigjøring også.
Boka bærer preg av å være skrevet noe for kort, så den kunne vært lengre for å fylle ut referansene mer. Synes dog at Gullestad skriver svært selvsikkert, flytende og elegant i denne boken, enda mer enn i «å begjære den du elsker».
En ren fornøyelse fra første til siste side! Eksepsjonell sammensmeltning av fagkunnskap, litterære referanser og pasientkasuistikker. Det er nok ikke en bok som treffer alle, men personlig resonnerer den med noe dypt i meg.
Med det: Tusen takk til Siri Gullestad som deler så generøst av sin livsvisdom. Jeg kan bare håpe og ønske at jeg blir en brøkdel like klok som henne «når jeg blir stor»!