En sønn våker over sin mor, hun bruker sju dager på å dø. Sammen med faren og broren sitter han gjennom de siste dagene: endeløse kaffekopper i grått sykehjemslys, krøllete tepper på hvilerom der sporten flimrer fra en lydløs tv. De lytter etter morens pust. Ser etter tegn til smerter.
Samtidig er minnene overalt. De glir inn i hverandre, minner om andre relasjoner, andre vennskap. Morsdager er et erindringsskrift og en lang avskjed, en fortelling om livserfaring, arbeid og kjærlighet.
2,5 ⭐️ Mye å kjenne seg igjen i fra dødens venterom, og den er er fint skrevet - men den traff meg ikke helt. Kanskje fordi jeg ikke kjente til forfatteren/kunstneren fra før.