Petter er 45 år, skilt g bor utenfor Tromsø med tenåringssønnen Emil. En ettermiddag ser Petter seg selv i sønnen, og minnene fra hans egen ungdomstid på 90-tallet strømmer på. Viktigst i denne historien er June. Hva var det som skjedde mellom ham og June, egentlig? Hvorfor gikk det så galt? June var den første kjærligheten, og kanskje også den største. Hun, og de andre vennene som klinte, kranglet, lekte og ble voksne sammen i Østfjordbotn, slipper ikke tak i Petter.
Tenk for en jubel viser hvordan ungdomstiden er med på å prege oss som mennesker, gjennom livet. Med et ømt og energisk blikk skriver Mari Andreassen frem den tiden i livene våre da vi faller dypest og elsker mest intenst.
Synes den var lettlest og grei. Enkel å følge, men vanskelig å vite når det er naturlig å legge den fra seg ettersom den ikke er delt inn i «vanlige» kapitler. Spennende handling og interessant å lese om ungdomstiden, men måtte innimellom holde tunga rett i munnen når det veksler mellom nåtid og ungdomstid uten særlige tydelige skiller. Ikke alt som ga mening, men fortsatt en grei bok. Innimellom veldig klisjé
Rammene for romanen er en begravelse. Det er den gamle læreren fra ungdomsskolen som er død, og Petter, som er i 40-åra, sitter i kirka og tenker tilbake. Slik klinger salmevers med i tankestrømmen. Tenk for en jubel er tittelen på en sang om å komme til himmelen. Himmellengsel er kanskje ikke som preger minnene fra ungdomstida. Men det er mye følelser og mye sårhet.
Det er særlig vennskap og forelskelse og livet i klasserommet som virvles opp i hodet til Petter, der han sitter og lar tankene strømme. Vi møter mange av klassekameratene hans. De lever et intenst ungdomsliv i Østfjordbotn, langt nord i landet. Når guttene vil flørte med jentene, kryner de dem i snøen. Det blir noen basketak. Men når man er 12 - 15 år er det vennskapelig knuffing som måten man får kroppskontakt på. De fleste i klassen forelsker seg i de andre i tur og orden. Men for Petter er det bare June. De sender lapper. Hvem liker du? Det er mye usikkerhet og prøving. June har liksom to ansikter. Hun og Petter blir sammen, flere ganger, men hun trekker seg unna og han får noen skikkelige opp- og nedturer.
Det er flere tidsplan. Den voksne Petter og Petter på ungdomsskolen. Det er også en del paralleller i livet til Emil, sønnen hans. Han har blitt ungdom, og Petter ser seg sjøl. Det er mange tidsmarkører fra 1990-tallet. Bay blade, Bakugan, Killing me softly, Macarena og Gangtas paradise.
Overgangen mellom de korte kapitlene er flere steder slik at setningen fortsetter fra den ene til det andre kapittelet. Jeg likte godt måten minnene spinner rundt. Ble sittende å tenke på mine egne år på ungdomsskolen, og jeg er i barndomsbyen på ferie når jeg leser boka og skriver dette.
Det føltes virkelig som å være tilbake på ungdomsskolen, haha. Andreassen gjør en fantastisk jobb å få fram alle de sære, intense og intime øyeblikkene man har med sine jevnaldrende. Hvordan hun har så mye detaljkunnskap aner jeg ikke. Det var så ofte jeg tenkte "Ja, akkurat sånn var det!". Så veldig gøy.
Jeg er liiiitt mer usikker på selve romansen som står sentralt i boka. Ikke helt slik jeg hadde sett for meg at det kom til å ende, men jaja.