Hun er nitten år og har nettopp flyttet til Bergen, der hun skal bo i en ettromsleilighet. Hun søker på jobber hun håper hun ikke får, og møter ikke til forelesningene på universitetet. Hun har en venn i den nye byen, Julie. Det er alltid Julie som ringer, aldri omvendt. Og mannen hun pleide å treffe før, vil komme på besøk.
Iblant er stedet hun kommer fra så tydelig for henne: den døde ormen hun syklet forbi hver dag en hel sommer, den glødende elgkroppen som hang fra taket etter jakten hun var med på, moren som mistet et barn.
Men nå har hun valgt et voksenliv i byen på den andre siden av fjellet. Aller mest ønsker hun å være alene, selv om det betyr å være blakk, ensom, langsom.
Klokken og sengen er et fininnstilt portrett av en ung kvinne som utsetter seg for blottleggelse og forvandling.
Jeg hadde gitt denne boka 3.5 stjerner. Av en eller annen grunn kjøper jeg ikke at dette er tankene til en 19 åring, men jeg syns dog boka er svært godt skrevet og er absolutt interessant å lese.
Igjen ei svært god bok fra Lund Fjæren. Svært visuell og temmelig forstyrrende om ung jente (19) som flytter fra østlandet til Bergen for å studere - noe hun ender opp med å ikke gjøre.
Med unntak av noen fine formuleringer er det veldig lite å hente her. Ingen handling, ingen progresjon, ingen gjenkjennelsesglede, til tross for at jeg selv var en ensom student i Bergen på et tidspunkt. Boka var i det hele tatt lite følelsesmessig engasjerende.
Likte språket veldig godt de første sidene, også ble det seigt. Kanskje jeg ikke liker å lese om 19-åringers angivelige følelsesliv? Sikkert en fin bok for folk med bedre tålmodighet enn meg og folk som er glad i null handling.
Om isolasjon, og den vanskelige sirkelen som spinnes rundt og ut fra det. Ny student, i ny by, med familien på den andre siden av fjellet.
En helt ok bok, litt interessant fra et psykologisk perspektiv, men opplevdes likevel litt overfladisk behandlet. Noen logiske brister (hvordan har hovedpersonen hele tiden råd til mat og å gå ut for å drikke når hun "hele tiden" er nesten blakk?), og usannsynlige bi-personer.
Foruten en påminnelse om student-alene-i-ny-by-følelsen så gjorde den ikke noe større inntrykk.
Jeg har hatt lyst til å gi opp denne boka flere ganger fordi språket irriterte meg. Det ble rett og slett litt for mye... Jeg greide ikke å leve meg inn i det eller føle det. Selve historien var ok. Mye interessant, men jeg lengtet etter mer hele tiden. Ble for mye refleksjoner rundt, som ofte kjedet meg... Rett og slett ikke en bok i en stil som falt i smak hos meg. Sikkert mye bedre for andre.