Rune Christiansen (f. 1963) ble en sentral og innflytelsesrik litterat allerede med debuten Hvor toget forlater havet i 1986. Han har utgitt tolv diktsamlinger samtidig som han har utviklet et stadig mer markant og bemerkelsesverdig prosaforfatterskap, med romaner som Krysantemum (2009), Ensomheten i Lydia Ernemans liv (2014), Fanny og mysteriet i den sørgende skogen (2017) og Saken med den tapte tidens innfall (2021).
Christiansen er blitt tildelt en rekke priser, bl.a. Dobloug-prisen, Brageprisen og Gyldendalprisen. Han har gjendiktet poeter som Frank Kuppner, Alain Bosquet og Edmond Jabés, og er redaktør for Forlaget Oktobers gjendiktningsserie for samtidspoesi.
I 2019 mottok Christiansen den prestisjefylte franske utmerkelsen Chevalier de l’Ordre des Arts et des Lettres.
Det ligger noe merkelig sårt og sart over alle de nå tre bøkene jeg har lest fra Christiansen. Denne boka er mye mer eksperimentell enn de forutgående to, med blokker av tekster, oppramsinger, poetiske tekstblokker med tydelig handling, og sider med fragmenter og tanker uten synlig sammenheng. Det er sjeldent, det er tett, det er inderlig og veldig intimt. Selv om denne boka var mindre forståelig handlingsmessig, ustrukturert og hoppende så er språket like vakkert.