Bly og vatn

by Jon Fosse

Ein journalist går av flybussen og ser ei herja ungjente falle over ende. Skal han hjelpe henne eller ikkje? Snart er den rusa jenta installert på hotellrommet hans. Og dermed er kanskje alt forandra. Frå grunngjevinga til Svenska Akademien for tildelinga av Nobels litteraturpris til Jon Fosse: «Nobelpriset i litteratur år 2023 tilldelas den norska författaren Jon Fosse, 'för hans nyskapande dramatik och prosa som ger röst åt det osägbara'.» «Det finns en djup värme och naiv blottställdhet i hans avskalade bilder av mänsklig erfarenhet.» Anders Olsson, leiar i Nobelkomiteen i Svenska Akademien «Ein blir mana av og fanga inn av Jon Fosse sin forteljemåte.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «Jeg nøler ikke med å kalle den en ubehagelig roman, men ville ikke ha vært den foruten. Så god er den.» Terje Eidsvåg, Adresseavisen «Det er ein ulideleg spennande roman, og det er personar som grip tak i lesaren sterkare enn i nokon tidlegare Fosseroman.»

302 pages, Paperback

First published January 1, 1992

About the author

Jon Olav Fosse was born in Haugesund, Norway and currently lives in Bergen. He debuted in 1983 with the novel Raudt, svart (Red, black). His first play, Og aldri skal vi skiljast, was performed and published in 1994. Jon Fosse has written novels, short stories, poetry, children's books, essays and plays. His works have been translated into more than forty languages. He is widely considered as one of the world's greatest contemporary playwrights. Fosse was made a chevalier of the Ordre national du Mérite of France in 2007. Fosse also has been ranked number 83 on the list of the Top 100 living geniuses by The Daily Telegraph.

He was awarded The Nobel Prize in Literature 2023 "for his innovative plays and prose which give voice to the unsayable".

Since 2011, Fosse has been granted the Grotten, an honorary residence owned by the Norwegian state and located on the premises of the Royal Palace in the city centre of Oslo. The Grotten is given as a permanent residence to a person specifically bestowed this honour by the King of Norway for their contributions to Norwegian arts and culture.

Reviews

[Didrik Nordtveit]

Intens, grafisk og suggererande
Med et tilnærma likt plot som i vinter blir man dratt inn i denna dynamiske relasjonen mellom disse to motpolene av noen folk.

Det e, rart å si det, men ein slags kjent situasjon som oppstår: dette måte med noe fremmed, noe sårbart og eksotisk. Situasjonen e sterk!

[Merete Bratsberg Aae]

Ein bok kor eg-personen lar seg føre i alle andre retningar enn dei han eigentleg skal ta. Han skal sjekke inn på eit hotell og intervjue noen folk. For han er journalist og skal på jobb. Men så ser han ei kvinne som treng hjelp, for ho er så rusa. Han er ein slags barmhjertig samaritan. Han hjelper ho, men mistar seg sjølv.

Språket er i typisk Jon Fosse-stil. Han seier igjen og igjen at dette ikkje går an. Han skulle ringe kona med ein gong han kom på hotellet. Han skulle gjere jobben med intervju. Men han driv lenger og lenger bort frå dette. Han blir meir og meir involvert i ho, som han ikkje kjenner.

Eg har lese Stengd gitar og Raudt svart rett før Bly og vatn. Det er ein kjensle av mareritt i bøkene. Vi ser at hovudpersonen gjer alt anna enn det han/ho skal og bør. Tankar kvernar, angst, rus, tankekjør. Det er vondt å vere i bøkene. Men han skriv godt.

[Connie Lium Selmo]

Alt går i ring, går i ring, går i ring, går i ring.
Det er klaustrofobisk, nevrotisk og stressende, men jeg er evig dypt fascinert over hvordan Fosse klarer å beskrive tanker i real time, som man ikke registrerer, og vanskelig, umulig klarer å følge og registrere selv med fullt fokus og konsentrasjon. Som de sa i Nobeltalen, å gi stemme til det usigelige, noe som er så utrolig imponerende - hvordan hjernene våre spinner og spinner, selv uten at vi oppfatter det, bare Fosse oppfatter det.
Av hans bøker, litt under midt på treet. Bra slutt!

[Theodor Sandal]

Hovedpersonen ankommer med en stresskoffert, bekler seg med en 'veske' i ca ett døgn, før han flykter igjen med stresskofferten....fantastisk bok. Rått, ubehagelig og spennende. Et utrolig godt uttrykk for den uroen som går som en rød tråd gjennom Fosse's forfatterskap. Man blir nesten gærn av å lese det til tider, men det er samtidig helt avhengighetsskapende.

[Toril Johansson]

Handlingen utspiller seg i løpet av et døgn og det skjer ikke så mye. Språket er gjentakende, men ikke til det kjedsommelige. Tar en boka inn, er den rett og slett ubehagelig.

[Nils-Ole Sunde]

Nå en bruker 10 sider på å ta ut og tenne en sigarett, holdt jeg på å gi opp. Når en slit med samme sigarettpakken ette 100 sider, fikk jeg nok……… og etter 150 sider lukket jeg boka, for godt.

[Steinar]

Fin beskriving av prokrastinering