Raudt, svart

by Jon Fosse

Skulkinga, hybelen, vertinna, foreldra, musikken, spelejobbane, jentene... I denne intenst fortetta debutromanen ligg spenninga både på det psykologiske planet og i dei ytre hendingane.

181 pages, Hardcover

First published January 1, 1983

About the author

Jon Olav Fosse was born in Haugesund, Norway and currently lives in Bergen. He debuted in 1983 with the novel Raudt, svart (Red, black). His first play, Og aldri skal vi skiljast, was performed and published in 1994. Jon Fosse has written novels, short stories, poetry, children's books, essays and plays. His works have been translated into more than forty languages. He is widely considered as one of the world's greatest contemporary playwrights. Fosse was made a chevalier of the Ordre national du Mérite of France in 2007. Fosse also has been ranked number 83 on the list of the Top 100 living geniuses by The Daily Telegraph.

He was awarded The Nobel Prize in Literature 2023 "for his innovative plays and prose which give voice to the unsayable".

Since 2011, Fosse has been granted the Grotten, an honorary residence owned by the Norwegian state and located on the premises of the Royal Palace in the city centre of Oslo. The Grotten is given as a permanent residence to a person specifically bestowed this honour by the King of Norway for their contributions to Norwegian arts and culture.

Reviews

[Kristine Lind]

traurig type, og så mye snakk om den vekkeklokka

[Ingvild]

- Jon Fosse har alltid vært Jon Fosse
- Jon Fosse er en mann, og det er jeg og på mange måter
- Jon Fosse er ferdig preppa for alderdommen

[Åsne Sørlie-Nordnes]

jeg likte denne!! første roman!! og veldig seksuell til tider!!

[Merete Bratsberg Aae]

Eg har lese debutboka til Jon Fosse. Eg veit mykje om forfattarskapen hans, og det er lett å sjå dei typiske kjenneteikna allereie her. Han måtte ta bort mykje av språkrytmen sin, men likevel er det eit typisk Jon Fosse-univers.

Ein ung gymnasiast i opprør mot bedehus og gudstro, mot foreldre og lærarar. Han melder seg ut av statskyrkja, bannar så foreldra blir fortvila. Han skulkar og bryr seg mindre og mindre om skulen. Det er ein angst som heng saman med ei vekkerklokke som tikkar, medan faren hans ligg for døden etter eit hjarteinfarkt. Tida som går, døden som ventar. Ei rotte som han tek livet av og hiv i elva i ein plastpose, roterar utan ende.

Han må lese høgt i timane, og det er det verste han veit. Ein angst lammer han.

Han spelar i band, men går lei. Han møter jenter, men han kan ikkje elske, seier han. Det er noko destruktivt ved tankane hans. Han blir dratt mot noko mørkt. Det er "sex, drugs and rock and roll".

Det er jenta i heimespøta blå genser som kan sjå ut som eit håp i boka. Men ... eg vil ikkje røpe for mykje.

Det var interessant å lese dette som er starten på ein forfattarskap som eg kjenner ganske godt. Las nyleg To forteljingar og no skal eg lese fleire tidleg-bøker av Jon Fosse.

[Edvin Schjerven]

En nobelpris er absolutt ikke et kvalitetsstempel

[Ole Ones]

Var litt forvirret over tidshoppene i starten, men likte dette ordentlig godt etter hvert. Fosse-språket fenger meg.

[Brede Fristad]

Gid jeg skrev så godt da jeg sjøl var 24

[Mette Løkeland]

Byrjar like så godt bokåret 2024 med Fosse si debutbok. Her er det mykje uro - ungdomsuro. Han har flytta på hybel for å gå på skule og kanskje også for å koma vekk frå foreldra. Ikkje kjem han seg på skule og han veit vel knappest kva han vil. Det riv og slit i han. Fosse får godt fram denne udefinerte og uforløyste uroen og varm/kald forholdet til foreldra.

[Arild Sørensen]

Debutromanen til Jon Fosse treffer ikke meg. Jeg har litt problemer med den måten som Fosse har til å gjenta seg selv gjerne ting som er helt irrelevant. I utgangspunktet en skildring av barndommen og oppveksten til Fosse men den fanger ikke meg, dessverre.

[Mads Grødem]

Gjenkjennelig Fosse. Han beskriver en tilstand der fortiden spiser seg inn i nåtiden, og minner graver seg inn i stedene du er. Det blir kanskje litt hardhendt med den tilbakevendende klokke-symbolikken, det er i alle fall et bilde jeg ikke helt klarer å koble meg på.

[Stian Ødegård]

vil bo på vestlandet..

[Steinar]

Pangstart

[Silje Førland Erdal]

Det luktar nobelpris av denne sterke debuten.

[Vegard Hatteland]

Stilsikker allerede i sin første roman. Et rått ungdomsverk fylt med ungdommens angst så vel som mange av temaene og motivene som skulle komme til å bli viktig for han senere