Det sanne, det gode og det skjønne – disse begrepene har filosofene fundert over i tusenvis av år. Donald J. Trump representerer ingen av dem. Likevel kan fenomenet Trump, sett med filosofihistoriske briller, si oss mye om vår tid. Er Trump et symptom på en sivilisasjon der kjærlig heten har mistet sin retning, slik Augustin ville ha hevdet? Hvorfor ville Niccolò Machiavelli ha betraktet Trump som en dårlig politisk håndverker? Og på hvilken måte kan MAGA, ifølge Simone de Beauvoir, forstås som en flukt fra friheten?
Slike spørsmål reflekterer den kjente filosofen og formidleren Lars Fr. H. Svendsen over. Trump og filosofene er både en reise gjennom filosofihistorien og et forsøk på å forstå vår politiske samtid.
Lars Fredrik Händler Svendsen is a Norwegian author and philosopher who is professor at the University of Bergen. He has published several books translated into 24 languages. He is also engaged as project manager in the think tank Civita. In 2008 he was awarded the Meltzer Prize for outstanding research, and in 2010 he was awarded the prisoners' Testament.
En svært interessant idé, men dessverre for rotete utført etter mitt syn. Det blir en svært heseblesende og anstrengende leseopplevelse, ikke fordi det er vanskelig materie, men fordi det hoppes så mye mellom ulike sider av hver filosof og relasjonen til Trumps virkelighet. Det er også svært mye empirisk overlapp, så jeg undrer meg på om det hadde vært bedre å ta utgangspunkt i Trump og la ham strukturere narrativet, heller enn den enkelte filosof.
Veldig spennende idé og en kul måte å lære mer om de forskjellige filosofene (noe jeg absolutt gjorde!), men jeg synes boken er rotete skrevet og gjentar seg selv hele tiden. Jeg følte jeg leste flere av de samme avsnittene med samme konklusjoner i hvert kapittel, og halvveis inn i boken begynte jeg nesten å skumlese fordi jeg følte «jeg har lest dette ti ganger før». Jeg forstår at de fleste filosofene kanskje hadde kommet til de samme konklusjonene, men derfor hadde det kanskje vært bedre å formatere kapitlene på en annen måte og ikke ta for seg én og én filosof av gangen.
Et annet punkt jeg vil legge til (og det kan hende jeg tar helt feil her fordi jeg ikke kan noe særlig om filosofer) er at jeg ikke greier å tro på at INGEN av filosofene hadde hatt noe positivt å si om Trump. Jeg misliker Trump på det sterkeste og har ingenting til overs for ham og hans tyranniske handlinger, men det må være en eller annen filosof som hadde hatt noe positivt å si om ham, selv om de ikke liker hans helhet. Om det bare var en liten ting en filosof kunne påpekt som ikke var helt fordømmende av Trump, ville jeg vært interessert i å lese det. Jeg skulle ønske boken reflekterte mer på både det negative og positive, i stedet for å bare sette alle filosofene helt imot ham. Når det er sagt så vet jeg lite om filosofene, og det kan genuint hende ingen av dem hadde hatt noe positivt å si om Trump. Jeg synes bare det er vanskelig å tro, spesielt med tanke på temaer som innvandring og abort. Hva hadde de høyrevridde filosofene fra 1600-tallet sagt om Trumps handlinger i disse temaene? Jeg vet ikke, jeg skulle gjerne likt å vite.
Boken føles veldig repeterende og tung å lese, ikke fordi innholdet er vanskelig å forstå eller ordene er for store, men fordi den rett og slett gjentar seg selv i hvert kapittel. Konklusjonen i kapitlene er nesten alltid «Trump = tyrann som lyver, og løgnen er strategisk, og han bryter ned institusjoner, og han driver med eksluderingspolitikk i stedet for inkludering, og samfunnsmoralen har falt sammen, og han er et enkelt og tilfredsstillende svar til et folk som føler seg forlatt.» Jeg forstår det etter to kapitler. Jeg er enig. Nå må jeg utfordres med noe nytt i neste kapittel, men det kommer aldri. Derfor tror jeg oppsettet av kapitlene i denne boken er problematisk, fordi det vil naturligvis være gjentakelse når flere filosofer mener det samme. Kanskje det hadde vært bedre å ta for seg en idé/problemstilling per kapittel i stedet for en filosof, og knytte problemstillingen til flere filosofer i kapittelet?