What do you think?
Rate this book
Linchpin
I LINCHPIN samler T. H. Håvardsen ni lange skrekknoveller som kretser rundt ett skjebnesvangert punkt: øyeblikket der noe uopprettelig settes i gang. Når frykt blir rasjonell. Når håp blir farlig. Når det som skulle beskytte oss, i stedet blir vår undergang. Historiene beveger seg fra okkupert Nord-Norge under andre verdenskrig til moderne, klaustrofobiske rom der ondskapen ikke nødvendigvis kommer utenfra – men vokser frem i mennesker presset til det ytterste. Her finnes barn som forstår mer enn de burde, foreldre som tar valg ingen burde ta, og en verden der døden ofte er den mest barmhjertige utgangen. Håvardsen skriver med en uvanlig kombinasjon av historisk realisme, psykologisk dybde og nådeløs skrekk. Dette er ikke historier som roper høyt – de hvisker, kryper inn under huden og blir værende lenge etter siste side.
LINCHPIN er en samling for deg som liker skrekk med substans. For deg som vet at det mest uhyggelige sjelden er det overnaturlige – men det menneskelige. T. H. Håvardsen er en av Norges mest produktive og kompromissløse skrekkforfattere. Han har gitt ut en rekke grøssere og er kjent for sin stemningsdrevne stil. Han kombinerer historisk realisme med psykologisk horror, og skriver historier der frykt, tap og menneskelige bristepunkter står i sentrum. Med bakgrunn i historiefortelling som både underholder og utfordrer, skriver Håvardsen om frykt slik den faktisk oppleves: stille, intim og uunngåelig. LINCHPIN regnes som et av hans mørkeste og mest ambisiøse verk til nå.
LINCHPIN er en samling for deg som liker skrekk med substans. For deg som vet at det mest uhyggelige sjelden er det overnaturlige – men det menneskelige. T. H. Håvardsen er en av Norges mest produktive og kompromissløse skrekkforfattere. Han har gitt ut en rekke grøssere og er kjent for sin stemningsdrevne stil. Han kombinerer historisk realisme med psykologisk horror, og skriver historier der frykt, tap og menneskelige bristepunkter står i sentrum. Med bakgrunn i historiefortelling som både underholder og utfordrer, skriver Håvardsen om frykt slik den faktisk oppleves: stille, intim og uunngåelig. LINCHPIN regnes som et av hans mørkeste og mest ambisiøse verk til nå.
- GenresHorror
Hardcover
First published March 20, 2026
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 6 of 6 reviews
April 5, 2026
4,5⭐️
Tusen takk Tor-Håkon som nok en gang har publisert en rå bok. Gleder meg til fortsettelsen. Jeg vet du har masse liggende på lur, og vi venter tålmodig
Tusen takk Tor-Håkon som nok en gang har publisert en rå bok. Gleder meg til fortsettelsen. Jeg vet du har masse liggende på lur, og vi venter tålmodig
July 5, 2026
Dette var ekte varer! 9 (vel, 8,5?) noveller full av skrekk
Linchpin er gjennomgående nydelig skrevet og alle noveller hver for seg har noe unikt spennende ved seg. Håvardsen har et utrolig talent for å dra deg inn og skaper en uro og ubekvem følelse med ord. Her trenger man ikke altfor mye visuell fantasi for å kunne dypdykke i angst og spesielt tredje novellen Katarsis sitter veldig dypt hos meg - så dypt at jeg fikk ordentlige mareritt natten etter jeg leste den.
Anbefales på det sterkeste for alle skrekk-elskere!
Linchpin er gjennomgående nydelig skrevet og alle noveller hver for seg har noe unikt spennende ved seg. Håvardsen har et utrolig talent for å dra deg inn og skaper en uro og ubekvem følelse med ord. Her trenger man ikke altfor mye visuell fantasi for å kunne dypdykke i angst og spesielt tredje novellen Katarsis sitter veldig dypt hos meg - så dypt at jeg fikk ordentlige mareritt natten etter jeg leste den.
Anbefales på det sterkeste for alle skrekk-elskere!
August 5, 2026
Jeg elsker tanken på at en norsk forfatter kan skrive og gi ut skrekknoveller i 2026! Selv omfavner jeg novellen som sjanger, for den gir et gøyalt spillerom for grotesk skrekk, uten at alt må forklares eksplisitt. Derfor ble jeg nysgjerrig når jeg fant denne. Linchpin er min introduksjon til T.H Håvardsens forfatterskap. Jeg må nok sjekke ut flere utgivelser etter min gjennomlesing av novellesamlingen Linchpin.
På sitt beste skildrer Håvardsen fortapte menn som i dystre og skremmende lokasjoner blir stilt til veggs av sin dypeste anger og skam. For en kvinne i 30 årene, er det fascinerende å tenke på hvordan skam, frykt og anger kan formere seg over mange tiår, spesielt i det stille. Ved bruk av typiske sjangertrekk og figurer fra skrekkens verden, er det nettopp disse formasjonene Håvardsen lokker frem fra de mørkeste krokene av karakterenes fortid, fremtid og skjebne.
Teddy Lindebergs blikk og silhuett som rykker nærmere og nærmere i «Jacob Munch» minner om et forferdelig mareritt, og er en typisk fremstilling av en dyster skjebne. Denne type skikkelse er ofte vist i kjente amerikanske skrekkfilmer, som nonnen i The Conjuring universet eller den navnløses skapningen i It Follows. Etter å ha lest fortellingen rundt skumring, så frister det lite å kikke ut gjennom de varme og trygge velourgardinene i stua. Hvem vet hvem som kan dukke opp på den andre siden av vinduet? Denne fremstillingen gjorde tydelig inntrykk, og jeg tar meg i å fundere på dette i ettertid.
Den eneste kvinnekarakteren som bemerker seg for meg, er Catharina i Katarsis. Hennes postmoderne kompleks om utseende og frihet skildres på en bemerkelsesverdig måte. Bildene av henne på flisegulvet, og i den gule sommerkjolen som skapes av Håvardsens ord og beskrivelser, er svært groteske, samtidig som jeg tok meg i å nikke forståelsesfullt rundt Catharinas desperasjon. Dette er en problemstilling mange kan kjenne seg igjen i, som også sees gjentatte ganger i de nyere skrekkfortellingene om kvinner, samtidig som Håvardsen selvfølgelig overdramatiserer i god og blodig «body horror» stil. «Smaken av søppel» har fått en ny, om enda verre betydning.
Enkelte av fortellingene fortjener en høyere vurdering (FM, Katarsis, Jacob Munch og Skumringens Bord er mine favoritter), men alt i alt ble enkelte deler av fortellingene noe like eller repeterende. Eksempelvis i beskrivelsen av karakterer som kaster opp, brente kropper og lukt som trenger seg inn under huden og forblir der, er litt for gjentagende. Hallows Inn, en av fortellingene jeg likte best tematisk sett (svak for skumle/hjemsøkte hoteller og tilfeldigvis har jeg akkurat besøkt Hell i Trøndelag), har noe uklar og utdratt spenningskurve. Det gjør at enkelte av historiene minner mer om en muntlig overføring enn en godt skrevet novelle. På en annen side, så spiller enkelte av fortellingene sterkt på et psykoanalytisk perspektiv, som gjør fortellingene dypere, og i min bok mer minneverdige som skrekkhistorier. Det funket effektivt i «Buchart i Halvmørket». Fortellingene er ikke skapt bare for å skremme, men for å fortelle noe om mennesket og vår skremmende natur.
En ting er sikkert, etter å ha lest samlingen; pass på dine egne handlinger og deal med skam og anger. Fortiden din vil innhente deg hvis ikke, på de mest skremmende vis. Dette bekrefter omslaget på boka som advarer; «Det du frykter mest, har allerede sett deg».
3.5/4
På sitt beste skildrer Håvardsen fortapte menn som i dystre og skremmende lokasjoner blir stilt til veggs av sin dypeste anger og skam. For en kvinne i 30 årene, er det fascinerende å tenke på hvordan skam, frykt og anger kan formere seg over mange tiår, spesielt i det stille. Ved bruk av typiske sjangertrekk og figurer fra skrekkens verden, er det nettopp disse formasjonene Håvardsen lokker frem fra de mørkeste krokene av karakterenes fortid, fremtid og skjebne.
Teddy Lindebergs blikk og silhuett som rykker nærmere og nærmere i «Jacob Munch» minner om et forferdelig mareritt, og er en typisk fremstilling av en dyster skjebne. Denne type skikkelse er ofte vist i kjente amerikanske skrekkfilmer, som nonnen i The Conjuring universet eller den navnløses skapningen i It Follows. Etter å ha lest fortellingen rundt skumring, så frister det lite å kikke ut gjennom de varme og trygge velourgardinene i stua. Hvem vet hvem som kan dukke opp på den andre siden av vinduet? Denne fremstillingen gjorde tydelig inntrykk, og jeg tar meg i å fundere på dette i ettertid.
Den eneste kvinnekarakteren som bemerker seg for meg, er Catharina i Katarsis. Hennes postmoderne kompleks om utseende og frihet skildres på en bemerkelsesverdig måte. Bildene av henne på flisegulvet, og i den gule sommerkjolen som skapes av Håvardsens ord og beskrivelser, er svært groteske, samtidig som jeg tok meg i å nikke forståelsesfullt rundt Catharinas desperasjon. Dette er en problemstilling mange kan kjenne seg igjen i, som også sees gjentatte ganger i de nyere skrekkfortellingene om kvinner, samtidig som Håvardsen selvfølgelig overdramatiserer i god og blodig «body horror» stil. «Smaken av søppel» har fått en ny, om enda verre betydning.
Enkelte av fortellingene fortjener en høyere vurdering (FM, Katarsis, Jacob Munch og Skumringens Bord er mine favoritter), men alt i alt ble enkelte deler av fortellingene noe like eller repeterende. Eksempelvis i beskrivelsen av karakterer som kaster opp, brente kropper og lukt som trenger seg inn under huden og forblir der, er litt for gjentagende. Hallows Inn, en av fortellingene jeg likte best tematisk sett (svak for skumle/hjemsøkte hoteller og tilfeldigvis har jeg akkurat besøkt Hell i Trøndelag), har noe uklar og utdratt spenningskurve. Det gjør at enkelte av historiene minner mer om en muntlig overføring enn en godt skrevet novelle. På en annen side, så spiller enkelte av fortellingene sterkt på et psykoanalytisk perspektiv, som gjør fortellingene dypere, og i min bok mer minneverdige som skrekkhistorier. Det funket effektivt i «Buchart i Halvmørket». Fortellingene er ikke skapt bare for å skremme, men for å fortelle noe om mennesket og vår skremmende natur.
En ting er sikkert, etter å ha lest samlingen; pass på dine egne handlinger og deal med skam og anger. Fortiden din vil innhente deg hvis ikke, på de mest skremmende vis. Dette bekrefter omslaget på boka som advarer; «Det du frykter mest, har allerede sett deg».
3.5/4
This entire review has been hidden because of spoilers.
July 2, 2026
Oi så skuffet jeg ble over denne. Fikk den varmt anbefalt og jeg er stor fan av sakprosaen til Håvardsen så gledet meg. Men denne boken er skrevet for de på bakerste rad. Den oppleves som et eneste langt eksempel på tell, dont show. Her mangler det en redaktør med rød penn. Det var så overdrevent mye eksposisjon og karakterene vet så mye og jeg som leser får egentlig ikke lagd meg noen bilder selv, og da har jeg ikke noen følelser om boka. Jeg var hverken skremt eller fascinert.
Jeg synes helt ærlig at etterordet er det best skrevne i hele boken, selvom det også har altfor mange bindestreker.
Jeg synes Skumringens bord er en god historie, den likte jeg. Også synes jeg beskrivelsene i Kataris er godt gjort, den kjente jeg litt bak i munnen.
Jeg synes helt ærlig at etterordet er det best skrevne i hele boken, selvom det også har altfor mange bindestreker.
Jeg synes Skumringens bord er en god historie, den likte jeg. Også synes jeg beskrivelsene i Kataris er godt gjort, den kjente jeg litt bak i munnen.
April 5, 2026
Imponerende skrekksamling.
8 gode noveller. Dommedagsgutten kunne jeg og samlingen klart seg uten, samtidig som den kan med litt godvilje virke samlende for all skrekken som fyller de 300 sidene. Kan så klart også være at siste novelle gikk rett over hodet på meg. Uansett, liker du skrekk er denne boken og resten av skrekkbøkene til Håvardsen å anbefale!
8 gode noveller. Dommedagsgutten kunne jeg og samlingen klart seg uten, samtidig som den kan med litt godvilje virke samlende for all skrekken som fyller de 300 sidene. Kan så klart også være at siste novelle gikk rett over hodet på meg. Uansett, liker du skrekk er denne boken og resten av skrekkbøkene til Håvardsen å anbefale!
April 25, 2026
Som alltid, så skriver Tor-Håkon både vakkert og motbydelig. Denne gangen noveller, som funket veldig bra som korte historier (vs hans lengre bøker, som noen av disse fortellingene har en liten connection med). Novellene gjorde meg emosjonell, kvalm og redd her jeg sitter en sen kveld alene hjemme med barna. Håper jeg ikke får mareritt!
Displaying 1 - 6 of 6 reviews