Etter 17 år i Forsvarets hemmelige tjeneste vender Isak Hammer motvillig hjem til det nedslitte sveitserhotellet ved fjorden. Moren er død, hotellet står for fall, og en grådig oppdrettsbaron vil kjøpe alt. Men da Isaks beste venninne forsvinner sporløst etter begravelsen, tvinges han tilbake i kampmodus.
Sammen med sin trofaste hund Mehren starter han en jakt gjennom et landskap der pengemakta har overtatt for demokratiet, der flere kvinner forsvinner og en iskald morder sulter sine ofre i en forlatt silo.
Skogfruen er første bok i serien om Isak Hammer - en mørk og drivende fortelling om skyld, hevn og det som aldri slipper taket.
Skogfruen bærer preg av at det er Sondre Bjørgums debutroman då den tidvis er ujamn, men historien i seg sjølv er god. Det blir tidvis for meget for meg, men mitt harehjarte tåler ikkje så mykje så ikkje ta det som dårleg kritikk. Eg ønsker meg eigentleg ei bok to ganske snart.
Med hunden Mehren ved sin side drar Isak tilbake til hjembygda etter over 15 år siden sist. Hans mor skal nå begraves og spørsmålet om hva som skal gjøres med hotellet han arver er kanskje det enkleste Isak må seg av nå. Stemningen er mørk og uhyggelig som tunge tåkeskyer, korrupsjonen sildrer inn i bygda som små bekker, og vendingene treffer som lyn fra blå himmel. En ekte pageturner!
Upopulær mening, da alle andre virker til å elske denne boka. Så la ikke min negativitet ødelegge. For meg var konseptet og ideen god, en klassisk kriminalroman hvor hovedpersonen vender hjem etter å ha unngått hjembygda i mange år. I dette tilfellet er årsaken morens dødsfall, påfølgende begravelse og organisering/planlegging av videre drift av familiehotellet. Men så skjer det ting som gjør at han blir værende. Etter begravelsen forsvinner venninnen, og vår helt tar opp jakten. Letingen fører til,langt større og skumlere funn enn forventet og snart er han innviklet i en farlig og kompleks kriminalsak. Som sidekick har Isak med seg hunden. Alt dette; overhodet ikke originalt, men det behøver det heller ikke være. Så det er ikke der problemet ligger for min del.
At det er så forutsigbart er imidlertid et problem. Jeg mener ikke nødvendigvis bare kriminalsaken, men «sideplottene», hemmelighetene knyttet til fortiden og bygda. De gjennomskuet jeg helt i starten. Et større problem, er det språklige. Det er så … tilgjort. Så altfor mye. Ofte måtte jeg lese avsnitt på nytt for å forstå, ikke fordi det stod noe mellom linjene, men fordi formuleringer og ordvalg føltes kronglete og jeg slet med å forstå. Språket står i veien for historien heller enn å løfte den. En høy forekomst av adjektiver er det også, noe jeg ikke er begeistret for, men kan komme meg forbi dersom historien er god nok. Det synges ikke jeg at den er når den er såpass forutsigbar og heller ikke karakterene er noen jeg oppriktig følte jeg ble kjent med eller brydde meg om. Kort sagt skyldes min negativitet dette: Middels plott, uengasjerende karakterer og språk til besvær.
Dette er en av få bøker jeg angrer på å ha fullført. Den gav meg mer frustrasjon enn glede.
Skogfruen begynner som en "who did it" krim der militærmannen Isak drar til hjembygda si for sin mors begravelse. Det er antydninger til historikk Isak har liggende hjemme som han helst vil glemme og han ønsker seg derfor fortest mulig vekk. Men hans arv i form av et ærverdig hotell og den plutselige forsvinning av hans venninne som knyttes til en forsvinning/drap for noen måneder siden, gjør at Isak blir hengende. Halvveis i boken tar historien en liten sving og man får mer og mer oppklaringer ikke bare av drapssaken men også av Isaks historie. Historien er spennende men skrivestilen er litt for nøktern for min smak. Med tanken på at dette er en debut, så er jeg spent om forfatteren utvikler seg videre på det området.
En meget god krim med thrillerelementer. Jeg liker ofte det bedre enn ren politikrim. Isak Hammer er en interessant type og hunden Mehren ble jeg skikkelig glad i .. Delvis litt saktegående i første halvdel , men tok seg veldig mye opp etter hvert , spesielt siste halvdel som startet med et viktig vendepunkt .. Bjørgum skriver godt , lett og effektivt og karakterer og miljø sitter som skudd .
Noe treghet etter starten og noe i epilogen med litt mye fakta fra en sykepleier drar litt ned og bryter med den ellers effektive stilen , men alt i alt en strålende krimdebut !
En bok verdt å lese for alle som setter pris på spenning, fra begynnelsen til slutt. Jeg synest det flettes inn nye vinkler og historier som fungerer godt sammen, som igjen gjør at selv om man får svar på enkelte ting tidlig, så åpner det seg nye spørsmål! Det holder meg som leser engasjert og nysgjerrig! Jeg gleder meg til neste bok!