What do you think?
Rate this book
I Call my Brothers
A car has exploded. A city is crippled by fear. Amor wanders, doing his best to blend in. He’s going to exchange a drill head. He’s going to call his brothers. He’s going to stop stalking Valeria and take care of his long-since-dead grandma. Most important of all: he must not attract any suspicious glances. But what is normal behavior?
96 pages, Paperback
First published January 1, 2012
About the author
Jonas Hassen Khemiri
29 books758 followersJonas Hassen Khemiri, born in 1978, has a Tunisian father and a Swedish mother. He grew up in Stockholm, has studied economics in Paris and been an intern at the UN in New York.
He made a celebrated debut in 2003 with Ett öga rött/One Eye Red, which has sold over 200,000 copies in Sweden and became the best-selling paperback of any category in 2004. For Ett öga rött/One Eye Red Jonas Hassen Khemiri received the Borås Tidning award for best literary debut, Sweden’s most important award for a first book. In the fall of 2007 the film based on Ett öga rött/One Eye Red will open in Swedish cinemas.
Jonas Hassen Khemiri’s second novel, Montecore, was published to unanimous raving reviews in 2006. In strong international competition it was awarded to 2006 year’s P O Enquist Prize. Later the same year, Montecore was nominated for the August literary award. Montecore also received Sveriges Radio’s Romanpris award for best novel of 2007. The listener jury’s motivation reads: "Because Jonas Hassen Khemiri leaves his mark on every single word in Montecore in an inspirational “transpiration” of creativity. Montecore is a beautiful, melancholic but also wonderfully funny book that depicts Sweden in a unique light, making it hard to think of anyone who shouldn’t read it."
Jonas Hassen Khemiri has also had a praised start as a playwright. His first play “Invasion!” was written for The Stockholm City Theatre and played two seasons of sold out performances. His drama debut also opened the doors for Khemiri to participate at Royal Court’s International Residency in London. His new play will open at Riksteatern in 2007.
Translation rights to Khemiri’s novels have so far been sold to: Germany, France, The Netherlands, Finland, Denmark, Norway, Russia and Serbia.
He made a celebrated debut in 2003 with Ett öga rött/One Eye Red, which has sold over 200,000 copies in Sweden and became the best-selling paperback of any category in 2004. For Ett öga rött/One Eye Red Jonas Hassen Khemiri received the Borås Tidning award for best literary debut, Sweden’s most important award for a first book. In the fall of 2007 the film based on Ett öga rött/One Eye Red will open in Swedish cinemas.
Jonas Hassen Khemiri’s second novel, Montecore, was published to unanimous raving reviews in 2006. In strong international competition it was awarded to 2006 year’s P O Enquist Prize. Later the same year, Montecore was nominated for the August literary award. Montecore also received Sveriges Radio’s Romanpris award for best novel of 2007. The listener jury’s motivation reads: "Because Jonas Hassen Khemiri leaves his mark on every single word in Montecore in an inspirational “transpiration” of creativity. Montecore is a beautiful, melancholic but also wonderfully funny book that depicts Sweden in a unique light, making it hard to think of anyone who shouldn’t read it."
Jonas Hassen Khemiri has also had a praised start as a playwright. His first play “Invasion!” was written for The Stockholm City Theatre and played two seasons of sold out performances. His drama debut also opened the doors for Khemiri to participate at Royal Court’s International Residency in London. His new play will open at Riksteatern in 2007.
Translation rights to Khemiri’s novels have so far been sold to: Germany, France, The Netherlands, Finland, Denmark, Norway, Russia and Serbia.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 160 reviews
August 23, 2023
Upeasti toteutettu yhdenpäivän- tai oikeastaan muutaman tunnin romaani vähemmistöstressistä ja sen aiheuttamasta vainoharhaisuudesta. Kauniisti sekoittuivat erilaiset suoran ja epäsuoran kerronnan sekä dialogin muodot. Hotkaisin yhdeltä istumalta!
April 20, 2022
Un'esplosione in pieno centro a Stoccolma.
Un attentato terroristico alza un muro tra il "NOI" e il "VOI", tra i presunti colpevoli e i normali cittadini.
Questo romanzo è un atto di denuncia nei confronti di quei "normali cittadini" che si fermano all'esteriorità, al colore della pelle; quei "normali cittadini", che poiché hanno la pelle bianca, allora per definizione, sono onesti; come se gli attentatori non potessero che essere persone dalla pelle non bianca.
Khemiri denuncia la mentalità razzista svedese, che nel 2013, mise in atto il Reva, il «Piano di Implementazione Efficace e Garantista», "un progetto di collaborazione tra polizia, dipartimento dell’immigrazione e amministrazione penitenziaria per rendere piú efficace il processo di espulsione degli immigrati irregolari". Khemiri, che si è opposto fermamente a questo progetto, sostiene che "il Reva è la prosecuzione logica di una costante oppressione a bassa intensità, il Reva si perpetua nella nostra incapacità di riformulare un’immagine nazionale irrigidita."
Quanta strada c'è ancora da fare per non fermarsi al dualismo colore della pelle/onestà della persona?
Khemiri in questo breve romanzo crea la tensione giusta per descrivere la paranoia che può attanagliare un uomo dalla pelle non bianca, quando, da un momento all'altro si ritrova gli occhi puntati addosso, perché è tra i possibili sospettati.
"E voi direte: Ma come si fa a conciliare una rete di protezione sociale il piú ampia possibile con l’accoglienza per tutti? E noi ci guardiamo i piedi e ci raschiamo la gola, perché a essere del tutto sinceri non abbiamo una risposta. Però sappiamo che un essere umano non può mai essere illegale, e che quando le uniformi diffondono insicurezza e la Legge si rivolta contro la popolazione che dovrebbe difendere è arrivato il momento di fare qualcosa."
Quanto il colore della pelle è ancora fonte di mille pregiudizi?
Uno Stato di diritto cosa può fare per smantellare questi pregiudizi?
Cosa può fare la società perché ci sia una reale e fattiva inclusione?
Un attentato terroristico alza un muro tra il "NOI" e il "VOI", tra i presunti colpevoli e i normali cittadini.
Questo romanzo è un atto di denuncia nei confronti di quei "normali cittadini" che si fermano all'esteriorità, al colore della pelle; quei "normali cittadini", che poiché hanno la pelle bianca, allora per definizione, sono onesti; come se gli attentatori non potessero che essere persone dalla pelle non bianca.
Khemiri denuncia la mentalità razzista svedese, che nel 2013, mise in atto il Reva, il «Piano di Implementazione Efficace e Garantista», "un progetto di collaborazione tra polizia, dipartimento dell’immigrazione e amministrazione penitenziaria per rendere piú efficace il processo di espulsione degli immigrati irregolari". Khemiri, che si è opposto fermamente a questo progetto, sostiene che "il Reva è la prosecuzione logica di una costante oppressione a bassa intensità, il Reva si perpetua nella nostra incapacità di riformulare un’immagine nazionale irrigidita."
Quanta strada c'è ancora da fare per non fermarsi al dualismo colore della pelle/onestà della persona?
Khemiri in questo breve romanzo crea la tensione giusta per descrivere la paranoia che può attanagliare un uomo dalla pelle non bianca, quando, da un momento all'altro si ritrova gli occhi puntati addosso, perché è tra i possibili sospettati.
"E voi direte: Ma come si fa a conciliare una rete di protezione sociale il piú ampia possibile con l’accoglienza per tutti? E noi ci guardiamo i piedi e ci raschiamo la gola, perché a essere del tutto sinceri non abbiamo una risposta. Però sappiamo che un essere umano non può mai essere illegale, e che quando le uniformi diffondono insicurezza e la Legge si rivolta contro la popolazione che dovrebbe difendere è arrivato il momento di fare qualcosa."
Quanto il colore della pelle è ancora fonte di mille pregiudizi?
Uno Stato di diritto cosa può fare per smantellare questi pregiudizi?
Cosa può fare la società perché ci sia una reale e fattiva inclusione?
March 22, 2022
➥ 1 Star *:･ﾟ✧
the premise of this book seemed important and i was genuinely intrigued, although i had to read this for school. but it was so bad.
the dialogue is strange, nothing substantial or important and they had such strange/rude conversations.
the man stalked a girl for years after she rejected him, so much that she had to move schools, yet he calls her "a fucking bitch".
and they joke about sexually assaulting a police man and actually do it as a dare.
the outro scene was good but it's super cliche and unoriginal. the "i saw someone doing/wearing _____" and then the "i realised i was looking at my reflection". like okk.
this is so bad, never read it willingly. my teacher said a better book with a similar premise would be The Reluctant Fundamentalist.
take care my loves
the premise of this book seemed important and i was genuinely intrigued, although i had to read this for school. but it was so bad.
the dialogue is strange, nothing substantial or important and they had such strange/rude conversations.
the man stalked a girl for years after she rejected him, so much that she had to move schools, yet he calls her "a fucking bitch".
and they joke about sexually assaulting a police man and actually do it as a dare.
the outro scene was good but it's super cliche and unoriginal. the "i saw someone doing/wearing _____" and then the "i realised i was looking at my reflection". like okk.
this is so bad, never read it willingly. my teacher said a better book with a similar premise would be The Reluctant Fundamentalist.
take care my loves
July 26, 2017
Ju mer jag läser av Khemiri desto mer gillar jag honom. Älskar (!!) hans sätt att skriva, det är angeläget och förvirrande och träffsäkert. Jag beundrar hans sätt att fullkomligt naila sina samhällskildringar och fortfarande vara subtil.
July 30, 2017
Den här uppläsningen är genialisk. Tror att detta är en av de böcker som verkligen gör sig bäst som ljudbok, jag skulle aldrig ha lyckats få till karaktärernas röster så bra ifall jag läst den själv.
March 14, 2018
Odlična kritika švedskog društva. Kratak, sažet roman. Morala sam se napregnuti da razlučim što je stvarnost, a što plod Amorovog uma. Mada ovaj plod Amorovog uma je način kojim većina promatra manjinu.
Sve počinje eksplozijom automobila. Nakon nje je zamjena i svrdla za bušilicu problem jer reklamira je tamnoput mladić. S ruksakom na leđima. Možda priprema novi eksploziv. A možda je eksploziv već u njegovom ruksaku. U svakom slučaju, treba ga držati na oku. Jel ruksak još na njegovim leđima? Zvoni mu mobitel. Tko ga zove?
Ili je kose poglede prolaznika, kupaca u trgovini, policajaca s motoroloma umislio? Ta on nije terorist. On je Šveđanin kao i oni.
Jako mi se svidjelo otvoreno pismo na kraju romančića upućeno jednoj od glavnih huškača, ministrici pravosuđa Beatrice Ask u kojem ju poziva da na 24 sata "razmijene kožu i iskustvo".
Sve počinje eksplozijom automobila. Nakon nje je zamjena i svrdla za bušilicu problem jer reklamira je tamnoput mladić. S ruksakom na leđima. Možda priprema novi eksploziv. A možda je eksploziv već u njegovom ruksaku. U svakom slučaju, treba ga držati na oku. Jel ruksak još na njegovim leđima? Zvoni mu mobitel. Tko ga zove?
Ili je kose poglede prolaznika, kupaca u trgovini, policajaca s motoroloma umislio? Ta on nije terorist. On je Šveđanin kao i oni.
Jako mi se svidjelo otvoreno pismo na kraju romančića upućeno jednoj od glavnih huškača, ministrici pravosuđa Beatrice Ask u kojem ju poziva da na 24 sata "razmijene kožu i iskustvo".
May 3, 2026
CHIAMO I MIEI FRATELLI E BISBIGLIO:
Okay. Confesso. Sono stato io.
Sei stato tu cosa?
Sono stato io a... La macchina. L'esplosione.
Di cosa stai parlando? È ovvio che non sei
stato tu.
Sí, invece. Sono stato io.
Ma... no, non sei stato tu. Sappiamo che non sei stato tu.
Dev'essere cosí invece. Tutto punta in quella direzione. Sono stato io.
No, non pensarci nemmeno. Non sei stato tu.
Ma mi sembra di essere stato io.
Però non è cosí.
Ne siete sicuri? Siete sicuri al cento per cento
che non sono stato io?
4 ⭐️ Una storia che dura ventiquattr’ore, la storia di Amor vista dai suoi occhi spaventati e ansiosi. Perché? Shiva, il suo migliore amico lo chiama e gli dice che c’è stata un’esplosione in centro a Stoccolma, potrebbe trattarsi di una macchina piena di dinamite e che i poliziotti hanno già diramato una descrizione dell’uomo. Il livello di allerta è massimo ma Amor non si spiega perché il suo amico ce l’avesse tanto con lui.
Nel frattempo tutti i canali alla tv riportano il fatto e parlano di attentatore e terrorista.
Amor deve uscire per andare a prendere un ricambio per il trapano per sua cugina Ahlem, ma quando vaga per la città si sente come sorvegliato dalla polizia che è ovunque.
Cammina piano, non farti notare, sii normale. Questo si disse Amor, ma cosa vuol dire?
Perché tutti gli occhi sembrano essere puntati su di lui?
Durante la lettura ci sono delle pagine dove Amor dice “chiamo i miei fratelli e dico..”
- siete innocenti
- staccate la tv e il cellulare
- buttate il giornale
- chiudete a chiave
- se uscite lasciata a casa la kefiah
- non portate borse sospette
Lui e i suoi fratelli non sono sicuri da nessuna sorte perché quando capitano questo genere di attentati i primi a essere sospettati sono loro. Ma loro chi? C’è un mondo di “noi” e un mondo di “loro”?
Un piccolo libro molto coinvolgente dove Jonas fa una scelta di termini interessante. Tutti noi che siamo colpevoli fino a prova contraria.Quand'è che una percezione personale diventa razzismo? Quand'è che diventa discriminazione, oppressione, violenza? E come può una « visione d'insieme» non tener conto delle percezioni di un gran numero di cittadini? Quali sono le percezioni che contano?
Il finale comunque è da vera e propria BOMBA
Okay. Confesso. Sono stato io.
Sei stato tu cosa?
Sono stato io a... La macchina. L'esplosione.
Di cosa stai parlando? È ovvio che non sei
stato tu.
Sí, invece. Sono stato io.
Ma... no, non sei stato tu. Sappiamo che non sei stato tu.
Dev'essere cosí invece. Tutto punta in quella direzione. Sono stato io.
No, non pensarci nemmeno. Non sei stato tu.
Ma mi sembra di essere stato io.
Però non è cosí.
Ne siete sicuri? Siete sicuri al cento per cento
che non sono stato io?
4 ⭐️ Una storia che dura ventiquattr’ore, la storia di Amor vista dai suoi occhi spaventati e ansiosi. Perché? Shiva, il suo migliore amico lo chiama e gli dice che c’è stata un’esplosione in centro a Stoccolma, potrebbe trattarsi di una macchina piena di dinamite e che i poliziotti hanno già diramato una descrizione dell’uomo. Il livello di allerta è massimo ma Amor non si spiega perché il suo amico ce l’avesse tanto con lui.
Nel frattempo tutti i canali alla tv riportano il fatto e parlano di attentatore e terrorista.
Amor deve uscire per andare a prendere un ricambio per il trapano per sua cugina Ahlem, ma quando vaga per la città si sente come sorvegliato dalla polizia che è ovunque.
Cammina piano, non farti notare, sii normale. Questo si disse Amor, ma cosa vuol dire?
Perché tutti gli occhi sembrano essere puntati su di lui?
Durante la lettura ci sono delle pagine dove Amor dice “chiamo i miei fratelli e dico..”
- siete innocenti
- staccate la tv e il cellulare
- buttate il giornale
- chiudete a chiave
- se uscite lasciata a casa la kefiah
- non portate borse sospette
Lui e i suoi fratelli non sono sicuri da nessuna sorte perché quando capitano questo genere di attentati i primi a essere sospettati sono loro. Ma loro chi? C’è un mondo di “noi” e un mondo di “loro”?
Un piccolo libro molto coinvolgente dove Jonas fa una scelta di termini interessante. Tutti noi che siamo colpevoli fino a prova contraria.Quand'è che una percezione personale diventa razzismo? Quand'è che diventa discriminazione, oppressione, violenza? E come può una « visione d'insieme» non tener conto delle percezioni di un gran numero di cittadini? Quali sono le percezioni che contano?
Il finale comunque è da vera e propria BOMBA
January 7, 2021
Just because you're paranoid don't mean you're not after them. Eller nåt. Säger mer på 120 sidor än de flesta försök att skriva om erfarenheten att vara annan i svenska samhället lyckas med på det tredubbla.
October 2, 2024
Vanskelig å henge med her. Det e vel kanskje litt av poenget også. Paranoiaen og angsten e til å ta og føle på. Forstår ka den vil fortelle om å være utenfor, men ingen højdare for min del.
AKUUL september. Justert ned til 2 svake stjerne, 3/10 på epleskalaen.
AKUUL september. Justert ned til 2 svake stjerne, 3/10 på epleskalaen.
May 7, 2022
die brief op het einde naar Beatrice Ask breekt echt mijn hart. fuck white privilege.
"men vi vet att en människa aldrig kan vara illegal"
"men vi vet att en människa aldrig kan vara illegal"
February 7, 2021
Jonas Hassen Khemirin Soitan veljilleni -pienoisromaani on rakennettu puhelinkeskustelujen varaan. Kaupungissa on tapahtunut pommi-isku ja romaanin henkilöiden keskuudessa kulkee kysymys: Mitä nyt tapahtuu? Kuka sen teki? Epäilläänkö meitä?
Entä jos se olin minä?
Kyse ei kuitenkaan ole terrorismista tai varsinkaan terroristeista, vaan pelosta ja pelottelusta, yhteiskuntamme kauhukuvista ja niiden seurauksista todellisissa ihmisissä. Kirja on hieno ja painostava päänsisäinen kuvaus ulkopuolisuudesta ja yhteiskunnan marginaaliin työntämisestä, rasismista ja ennakkoluuloista. Miltä tuntuu olla epäilty, aina ja kaikesta? Miltä tuntuu sisäistää muiden ennakkoluulot ja miten päästä niistä eroon?
Todellisten ja kuviteltujen keskustelujen varassa etenevä pienoisromaani toimii täydellisesti mittansa ajan, tunnelma ja kokeellinen rakenne kannattelevat toisiaan.
Khemiriä on paljon kehuttu, ilmeisesti syystä. Pakko saada lisää.
Entä jos se olin minä?
Kyse ei kuitenkaan ole terrorismista tai varsinkaan terroristeista, vaan pelosta ja pelottelusta, yhteiskuntamme kauhukuvista ja niiden seurauksista todellisissa ihmisissä. Kirja on hieno ja painostava päänsisäinen kuvaus ulkopuolisuudesta ja yhteiskunnan marginaaliin työntämisestä, rasismista ja ennakkoluuloista. Miltä tuntuu olla epäilty, aina ja kaikesta? Miltä tuntuu sisäistää muiden ennakkoluulot ja miten päästä niistä eroon?
Todellisten ja kuviteltujen keskustelujen varassa etenevä pienoisromaani toimii täydellisesti mittansa ajan, tunnelma ja kokeellinen rakenne kannattelevat toisiaan.
Khemiriä on paljon kehuttu, ilmeisesti syystä. Pakko saada lisää.
November 1, 2020
Jag ringer mina bröder was a truly short, intense and confusing book. To my understanding, it is based on some articles written by JHK following the first act of terrorism in Stockholm in 2010, and focuses on the feelings of paranoia experienced by him after the event (i.e. due to looking similar to the perpetrator).
The book is quite confusing, and largely occurs through a series of telephone calls. It is however not always really clear who says what, or whether the dialogue is taking place for real (or only inside the main character's, Amor, mind). To me, the book was a little too messy and confusing, and too short.
This is the second book I've read by JHK, and I cannot say that I quite am sold on his style yet. He is obviously quite skilled with words, and at writing in an effortless and easy way, but I never really feel captivated. Perhaps third time is the charm.
The book is quite confusing, and largely occurs through a series of telephone calls. It is however not always really clear who says what, or whether the dialogue is taking place for real (or only inside the main character's, Amor, mind). To me, the book was a little too messy and confusing, and too short.
This is the second book I've read by JHK, and I cannot say that I quite am sold on his style yet. He is obviously quite skilled with words, and at writing in an effortless and easy way, but I never really feel captivated. Perhaps third time is the charm.
September 27, 2013
This book is amazing. A pure pleasure to read. If you haven't read it yet, just pick it up this second. It's a short book but a story that stays with you for so long after you finished it. I was just blown away by Jonas Hassen Khemiri writting. His way of using language and his way of 'mixing' this story works so well. I read it in about an hour, it's just about 100 pages, but I could not put it down. This is a book I would recommend to everyone and will give to and make my friends read. Jonas Hassen Khermiri is, the more I read what he has written, becoming one of my favorite author.
July 4, 2024
Jag tror att Jonas Hassen Khemiri kan vara den bästa samtida författare Sverige har? Jävlar vad han kan skriva. Jag ringer mina bröder var inte den bästa bok jag läst av honom, och jag funderar på om jag borde ha lyssnat på den som ljudbok för att höra de olika rösterna tydligare. Vet också att den sattes upp som pjäs och den kändes som gjord för det.
JHK beskriver dom psykologiska effekterna av misstänkliggörande och rasism, att bli en främling även inför sig själv, att löpa som ett villebråd genom Stockholm, på ett sätt som gör att jag - även om jag själv inte vet hur det är att bli utsatt för rasism - känner att jag förstår mer. Berättaren är opålitlig och verklighet och fantasi smälter ihop vilket delvis förvirrar men den fångar känslan av att vara jagad och fast samtidigt, att vara på flykt och att se en misstänkt speglas i ett skyltfönster och inse efter ett ögonblick att det är sig själv man ser. ”Bara för att du är paranoid betyder inte det att dom inte är ute efter dig”.
Som sagt nådde den här inte hela vägen för mig, men JHK är alltid bra och boken tog typ en timme att läsa, så gör det!
JHK beskriver dom psykologiska effekterna av misstänkliggörande och rasism, att bli en främling även inför sig själv, att löpa som ett villebråd genom Stockholm, på ett sätt som gör att jag - även om jag själv inte vet hur det är att bli utsatt för rasism - känner att jag förstår mer. Berättaren är opålitlig och verklighet och fantasi smälter ihop vilket delvis förvirrar men den fångar känslan av att vara jagad och fast samtidigt, att vara på flykt och att se en misstänkt speglas i ett skyltfönster och inse efter ett ögonblick att det är sig själv man ser. ”Bara för att du är paranoid betyder inte det att dom inte är ute efter dig”.
Som sagt nådde den här inte hela vägen för mig, men JHK är alltid bra och boken tog typ en timme att läsa, så gör det!
December 10, 2021
A bomb has gone off in central Stockholm. Amor is an ordinary guy, but he’s an Arab and looks just like the suspected terrorist. People look at him with suspicion, at least in his own mind. He roams the city and begins to call his friends.
This text was published in a condensed form in a daily newspaper the day after the suicide terror attack in December 2010. I remember reading it, and thought it was absolutely brilliant
Therefore, I had high expectations when I started to read this book. I’ve previously heard Khemiri lecturing on literature, and he’s really an intellectual giant (and annoyingly cute). But unfortunately, I found the book too confusing. Too many people involved, too much irrelevant stuff.
The book has also been adapted to a play. Maybe it works better in that format. An extra plus for Amor being a chemistry nerd.
This text was published in a condensed form in a daily newspaper the day after the suicide terror attack in December 2010. I remember reading it, and thought it was absolutely brilliant
Therefore, I had high expectations when I started to read this book. I’ve previously heard Khemiri lecturing on literature, and he’s really an intellectual giant (and annoyingly cute). But unfortunately, I found the book too confusing. Too many people involved, too much irrelevant stuff.
The book has also been adapted to a play. Maybe it works better in that format. An extra plus for Amor being a chemistry nerd.
October 14, 2020
Gebaseerd op de terroristische aanslag in Stockholm in 2010 en verweven met eigen ervaringen van de auteur, is het verhaal van Amor tot stand gekomen. In de 24 uur na de aanslag volgen we deze jongen die zich door de stad waant, met het besef dat hij door zijn uiterlijk gewoon als verdachte gezien kan worden. Het boek bevat maar weinig bladzijden, maar weet luid en duidelijk binnen te komen.
August 3, 2017
(Ljudbok) Inte min favorit av Khemiris verk, men i vanlig ordning är hans samhällsskildringar mitt i prick. Vacker och trovärdig intensitet, jag tappar dock bort mig lite ibland.
September 16, 2020
En super velskrevet lille bog der bærer på så mange vigtige budskaber og giver en velskrevet original indsigt i oplevelsen af at være af andet etnisk afstamning. Den er så god
September 8, 2023
James joyce gå och lägg dig
January 27, 2024
Vaikuttava teos! Hetki meni että pääsi sisään kirjoitustyyliin, mutta sen jälkeen kirja soljui todella hyvin. Nopealukuinen. Olisi kiinnostava joku päivä lukea alkuperäiskielellä (ruotsiksi), vielä ei rahkeet siihen riittäneet.
May 27, 2023
Bok 13 på min fysiska TBR. Jag har inte läst så mycket av Jonas Hassen Khemiri innan men "Jag ringer mina bröder" fick mig verkligen att vilja läsa mer. Jag såg en pjäs baserad på texten för flera år sedan och det är fortfarande en av det bästa pjäserna jag har sett. Jag tycker mycket sättet som Hassen Khemiri skriver på och sättet narrativet utvecklas samt ständigt vrids till. Det var en snabb och spännande läsning som stundvis var både rolig och tung.
July 28, 2016
"Jag ringer mina bröder" av Jonas Hassen Khemiri är en kort roman som behandlar mycket aktuella ämnen i dagens terrorhotade västerländska samhälle: Är en mörkhårig person med utländskt utseende alltid skum och skyldig tills motsatsen bevisats, när samhället känner sig hotat? Behandlas verkligen alla medborgare lika eller diskrimineras de på grund av sitt utseende eller sin (förmodade) religion? Är det västerländska samhället överhuvudtaget så demokratiskt och jämställt som det påstår sig vara eller är det helt enkelt rasistiskt?
Boken berättar om en bilbomb som exploderat i Stockholm och om en ung svensk man med arabiskt ursprung, Amor, som irrar omkring i City och känner sig förföljd och hotad på grund av sitt "främlingskap". Khemiri har valt ett originellt sätt att berätta historian - största delen av texten är skriven i form av dialoger mellan huvudpersonen och andra personer - hans barndomsvän Shavi, hans kusin Ahlem, tjejen han älskar - Valeria, en Djurensrättsaktivist som påstår sig heta Karolina, hans mormor. I ett av kapitlen får vi även höra rösten av en polis som skuggar honom. Hela tiden blandas verklighet med fantasi och läsaren får direkt uppleva Amors rädsla och oro. Romanen är helt kort, bara 120 sidor, men påverkar mycket starkt, oavsett vilken inställning man har till frågan om invandring.
Som bonus får vi läsa Khemiris brev till justitieminister Beatrice Ask i vilket han berättar hur man som mörkhårig svensk med utländskt utseende och namn kan bli utpekad som skum och farlig utan några som helst grunder och rentav bli diskriminerad när man exempelvis söker jobb i Sverige.
Dessutom innehåller den tunna boken ytterligare en novell av Khemiri - "Tusen ett tusen två tusen tre", också den ytterst välskriven och gripande.
Boken berättar om en bilbomb som exploderat i Stockholm och om en ung svensk man med arabiskt ursprung, Amor, som irrar omkring i City och känner sig förföljd och hotad på grund av sitt "främlingskap". Khemiri har valt ett originellt sätt att berätta historian - största delen av texten är skriven i form av dialoger mellan huvudpersonen och andra personer - hans barndomsvän Shavi, hans kusin Ahlem, tjejen han älskar - Valeria, en Djurensrättsaktivist som påstår sig heta Karolina, hans mormor. I ett av kapitlen får vi även höra rösten av en polis som skuggar honom. Hela tiden blandas verklighet med fantasi och läsaren får direkt uppleva Amors rädsla och oro. Romanen är helt kort, bara 120 sidor, men påverkar mycket starkt, oavsett vilken inställning man har till frågan om invandring.
Som bonus får vi läsa Khemiris brev till justitieminister Beatrice Ask i vilket han berättar hur man som mörkhårig svensk med utländskt utseende och namn kan bli utpekad som skum och farlig utan några som helst grunder och rentav bli diskriminerad när man exempelvis söker jobb i Sverige.
Dessutom innehåller den tunna boken ytterligare en novell av Khemiri - "Tusen ett tusen två tusen tre", också den ytterst välskriven och gripande.
January 25, 2013
Sjukt bra. Eller soft, som brushurna säger. Är det poesi eller prosa? I vilket fall är det bra. Bra komposition, nej, sjukt bra komposition, bra dialoger, dialoger i huvudpersonens hjärna misstänker jag, bra språk. Klockrent på alla sätt.
March 1, 2020
En intressant bok om att misstänka och att hålla varann om ryggen. Inte riktigt ”my cup of tea”, men ändå en tankeväckande historia. Den lämnade dock lite väl mycket osagt för att komma upp till en trea.
July 4, 2021
Tycker om innehållet och språket var helt ok, men sättet som det presenterades på är nog inte något jag föredrar. Det var för rörigt, och även om det fanns vissa delar som var vackert beskrivna så var helhetsintrycket inte tillräckligt fängslande.
April 22, 2013
Mer aktuell än någonsin! Intelligent och välskrivet på sättet som fängslar direkt. Nyligen även översatt till engelska där även har man satt upp pjäs baserat på novellen.
November 25, 2013
Upprepa för er själva:
Vi är inte rädda.
V-v-visst är vi inte?
Vi är inte rädda.
V-v-visst är vi inte?
September 22, 2016
Honestly it was just a bit too confusing..
December 11, 2016
Powerful and really amazing. Definitely worth checking out.
January 7, 2018
Priča 3, pismo 5.
Displaying 1 - 30 of 160 reviews