Drevet av nysgjerrighet på boken som mer enn noen annen har formet vår kultur, bestemte Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug seg for å lese Bibelen.
Lesingen tok de to røde politikerne inn i tekster de trodde de kjente, men som viste seg å by på store overraskelser. Kjæresteparet ble forbauset over hvor hardt Bibelen dømmer ulikhet og fattigdom. De ble også grepet av kraften i budskapet om nåde og kjærlighet.
I Sosialistenes guide til Bibelen gir de to oss et innblikk i Bibelens radikale budskap om solidaritet, likhet og grensesprengende tilgivelse. De deler sine personlige betraktninger om tro og tvil – og argumenterer for at de kristne verdiene bør gis en større plass i samfunnet.
Mímir Kristjánsson er samfunnsdebattant, forfatter og politiker. Han har vært nyhetssjef i Klassekampen, og har i tillegg til Jon Michelet. En Folkets helt (2021) gitt ut bøkene Mamma er trygda (2019), De superrike (2011), Frihet, likhet, Island (2015) og Hva ville Gerhardsen gjort? (2018).
Misforstå meg rett: Sjølv om boka får tre stjerner av meg så meiner eg at dei fleste burde lese han. Han er søt, lettlest og nesten litt feel-good. Men han når ikkje opp til 4 for meg sidan han er litt rotete. Det er dagbok om tru, men og ei innføring i kristensosialismens historie med akademiske siteringar, men og lange rants om formueskatt og stortingsvalet i fjor? Litt mykje å halde styr på. Men eg trur han vil fungere bra som lydbok når den tid kjem 🌹
Boka er på sitt beste når Mimir og Sofie drar oss inn i sine personlige reiser og forteller oss om deres overraskelser i møte med kristne og Bibelen, på sitt verste når det oppleves som at de skyter mot andre parti og politikere for å løfte sin egen poltikk opp. Både fordi det oppleves litt overraskende i en bok om Bibelen og fordi det noen ganger rett og slett ikke passer helt inn.
Savner også litt spenning som drar meg fremover. De avslører ganske raskt hvor de står i forhold til kristen tro og Bibelen, og deretter er boken en guide som kobler sosialisme og kristen tro. Hadde vært mer spennende hvis jeg satt med følelsen: «jeg lurer på hvor dette ender»
Tenkte først at "her var det litt vel mye bibel", hahaha. Men vente meg etter hvert til formen, og syns samlet sett at dette var en interessant og leseverdig liten bok.
Det er jo noen budskap og fortellinger i bibelen som er litt harde å svelge, men den har også fine ting å by på, som nåde, frelse og sterk motstand mot ulikhet.
Veldig interessant hvor lite grunnlag i bibelen noen av de kristenkonservatives hovedsaker har.
Først vil jeg si at jeg egentlig synes boka var skikkelig kul! Det er ikke ofte at innflytelsesrike politikere tar seg tid til å lese Bibelen, og formidler et (delvis i alle fall) positivt syn på "bøkenes bøker". Boka er full av ærlige bekjennelser, og tar leseren med på trosreisen til Kristjansson og Marhaug. Jeg likte spesielt delen om Bibelens radikale tilgivelse. Boka er lett å lese, og har en lystig og ydmyk tone.
Likevel opplever jeg boka som en demonstrasjon av hva Kristjansson kan aller best, nemlig å få sitt venstreradikale budskap til å bli spiselig, ved fine ord og en ydmyk holdning. Jeg føler boka på en eller annen måte rettes mot kristenkonservative, selv om målgruppen selvsagt er mye større. Til tross for noe treffende kritikk av klønete uttalelser fra diverse høyreorienterte politikere (s.55), er boka full av stråmannsargumentasjon. Kristjansson og Marhaug spiller på det alle kan være enige om – Jesu omsorg for fattige, men glemmer at det finnes flere måter å gjøre dette på. Jeg opplever også at de ikke helt tør å skrive eksplisitt hva de selv mener er løsningen. De er mer opptatt av å kritisere Krf og høyresiden.
Den lille røde boka deres er også full av billige bibeltolkninger. Selv om de angivelig skal ha fått hjelp av en av Bibelforlagets egne oversettere, mener jeg en del av tolkningene deres ikke holder mål. Jeg kan trekke frem "kamelen og nåløyet" (og den rike mannen) (s.58), og "den bortkomne sønnen"(s.108). Her mister man hovedpoenget, og tolker lignelsene for å fremme sin egen politiske ideologi, og sende rikinger til helvete. Deler av tolkningene er likevel bra, spesielt dem uten en tydelig sosialistisk konklusjon på slutten (s.126).
Mot slutten av boka kommer forfatterne med en spennende oppfordring til leserne: "Derfor vil vi anbefale alle som leser i Bibelen, å gjøre det uten politiske baktanker." Ironisk nok, mener jeg det er dette mye av boken er viet til.
veldig fint å lesa om en tidligare aggressiv ateist som nå itte å ha lest bibelen innser at den he et fint budskap, og at «Jesu ord kan hjelpe oss på veien mot et mer rettferdig samfunn for alle» ❤️
eg syns det e heilt valid kritikk av at kristne partia og politikara rundt om i verden, au krf i norge, bruge alt for lide krefta på å få fram fokus på kampen mot fattigdom og for rettferdighed enn de bør, i og med at det uden tvil e et av hovedbudskabane i bibelen.
håbe denna kan inspirera flerne som ikje e kristne te å lesa litt i bibelen elle læra mer om kristendom, og at det kan vær en påminner te någen kristne som kanskje e litt for mye opptatt av av å dømma og passa på alt alle andre gjør feil, i stedet for å visa nestekjærlighed og tilgivelse 🙏🏼
Kul og interessant om bibelen - som jeg visste ganske lite om. Fattigdom og ulikhet heller enn abort, fanatisme og autoritet. Tidvis kan noen poeng oppleves litt billig. Alt i alt, kul og verdt å lese! Boom
Jeg har sagt det i hele mitt voksne liv: Jesus var en megawoke sosialist, en ikke-revolusjonær sådan, på grunn av verset "Gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er". Men Jesus og hans følgere er sannelig ikke langt fra å være direkte revolusjonære. Apostlenes gjerninger beskriver egentlig aktivitetene til en slags kommunistisk/anarkistisk sekt.
Høyrevridd kristendom er for meg en selvmotsigelse og har alltid vært det. Man kan ikke lese evangeliene ærlig og lande på individualisme, formuesforsvar og mistro til de fattige som en kristen posisjon, da har du, etter min mening, bevisst tolket feil. Endelig en kort bok som samler beviset for de vantro og blinde. Les den!
Hilsen en agnostisk sentrist som lener bittelitt mot høyre, og som vokste opp delvis som misjonærbarn, omringet av konservativ karismatisk kristendom.
Mimirs lille røde er en fryd å lese, den talentfulle skribenten som Mimir er. Boken vakler dessverre mellom sprikende formål og som politiker sliter Mimir med å stole på leseren og vil helst komme med siste ordet. Det blir litt kjedelig, med hensyn til hvor mangfoldig bok Bibelen er. Mimir er på sin sterkeste når han analyserer Trump, Epstein og på den andre siden teologiske arbeider bevegelser. Også hans egne erfaringer med religion sammen med medforfatteren, kollegaen og kjæresten Sofie Marhaug sine, er skarpe (bortsett fra når Sofie tror at en elektrisk Leaf vekker oppsikt på Kyrjeøy utenfor Stavanger). Å prøve tolke kristen tilgivelse via Mimir sin absurde forhold til sin alkoholisme er en blindspor. Mimir er veldig opptatt av hvor negativt Jesus forholder seg til rikdom, men mangler både downstream og upstream. Hvis vi går ut fra at Bibelen er skrevet av mennesker, vil det være av interesse hvor disse menneskene kom på ideen om at rikdom er moralsk betenkelig. Og når Jesus sin revolusjonære holdninger har funnet grobunn og vi i dag lever i et land der fattigdom berører langt færre, fører denne nye tryggheten til grådighet, overforbruk og miljøkatastrofe. Å gi til fattige har ikke gjort oss ydmyke, men trygge.
4/3. Flere interessante perspektiver, men noe gjentakende. Hovedpoengene, hva angår "guide"-biten, kunne nok fått plass i en kronikk eller to. Synes det varierer hvor godt oppbruddene med "trosbekjennelser" fra forfatterne fungerer. Når det først inkluderes såpass mange av dem, synes jeg det blir ørlite misvisende å kalle boka for en guide. Det blir mer deres personlige perspektiv på kristendom før vs etter Bibellesing, som er et helt fint og interessant prosjekt, men ikke helt det jeg forventet da jeg kjøpte boka. Vil likevel anbefale folk å lese den; Selv om jeg tenker det er noe unødvendig "fluff" her, er det solid argumentasjon og refleksjon når man først kommer til substansen.
En interessant bok som ga meg en fin oppfriskning av bibelkunnskapen fra studietiden på MF. Jeg likte hvordan forfatterne kobler bibeltekstene til dagens samfunn og viser hvordan de mener Bibelen ofte blir brukt og misbrukt i politiske og offentlige debatter.
Boka satte i gang mange refleksjoner. Særlig slutten oppsummerte budskapet godt: at kristendommen ikke bør eies av én politisk side, og at Jesu ord fortsatt kan utfordre oss til å tenke nytt om rettferdighet, fellesskap og hvordan vi møter mennesker. En tankevekkende bok som ga meg noe å gruble over.
Min tolkning av denne tolkningen av bibelen er at bibelen kan tolkes i mer eller mindre hvilken som helst retning han vil. Det er så mye motsigelser at hvis man bare velger riktig vers så kan man fremme hvilken som helst ideologi. Likevel syns jeg denne boka var helt topp. Perfekt for en som har hatt lyst til å lese bibelen bare for å sjekke greia, men aldri har giddet.
Spennende prosjekt! Må jo lese det Mímir (og med Sofie nå) gir ut, og denne ga meg mye! Jeg er ikke den mest oppdaterte på verken Bibelen eller hva de ulike partiene mener om ulike ting, men liker hvordan de fletter dette sammen - også med liv og hverdag generelt. Var mye i Bibelen jeg trodde jeg "visste", men som viser seg å være forstått på feil grunnlag. Fin liten sammendrags-bok.
Det er søtt at de tror presten ber for de som styrer i samfunnet fordi de er der (veldig vanlig bønn). Også modig å skrive en guide om et tema man kan så lite om - og når man ikke tror selv. Jeg unner dem å holde på som dette da, når høyresiden gjør det hele tiden. <3