What do you think?
Rate this book
Når ild ser
Ingen liv uten flamme. Ingen flamme uten arbeid.
Under en mørk og ugjennomtrengelig kuppel ligger landet Skifer. Fra midten av kuppelen, dypt inne i fjellet, vokter Dragen over innbyggerne. Rundt den lever de rikeste og mektigste, tett på varmen fra Dragens ild. Lengst ute, i kuppelens rand, bor de som graver etter det livsviktige metallet Zoe - det som holder liv i alles livsflammer.
Graveren Chatta har bare én hun kaller familie: Kessa. Nå er Kessas livsflamme i ferd med å slukne. For å redde henne må Chatta legge ut på en farlig ferd og trosse det hun har blitt fortalt. For alt er ikke slik det ser ut under kuppelen, og når sannheten først avdekkes, finnes det ingen vei tilbake.
Når ild ser er en dystopisk og fengslende fantasyroman om fellesskap, motstand, og håp.
Under en mørk og ugjennomtrengelig kuppel ligger landet Skifer. Fra midten av kuppelen, dypt inne i fjellet, vokter Dragen over innbyggerne. Rundt den lever de rikeste og mektigste, tett på varmen fra Dragens ild. Lengst ute, i kuppelens rand, bor de som graver etter det livsviktige metallet Zoe - det som holder liv i alles livsflammer.
Graveren Chatta har bare én hun kaller familie: Kessa. Nå er Kessas livsflamme i ferd med å slukne. For å redde henne må Chatta legge ut på en farlig ferd og trosse det hun har blitt fortalt. For alt er ikke slik det ser ut under kuppelen, og når sannheten først avdekkes, finnes det ingen vei tilbake.
Når ild ser er en dystopisk og fengslende fantasyroman om fellesskap, motstand, og håp.
378 pages, Hardcover
First published April 13, 2026
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 2 of 2 reviews
May 6, 2026
3,5 stjerner rundet opp for den lekre innpakningen til boka.
Under kuppelen ligger landet Skifer der Chatta, en ung kvinne, lever og arbeider for å utvinne zoe - et livsviktig mineral som gjøres om til luft, lys og er valuta ved handel i Skifer.
Chatta er del av den laveste klassen i hierarkiet i Skifer og har lite lyst å se frem til i en verden hvor mennesker anses å være gammel med 25.
Hun er derimot venn med noen som tror på profetien om en kongen som kan redde dem og blir med i et forsøk å åpne kuppelen for denne kongen - noe som endrer både hennes liv og livet til vennene hennes.
Jeg gikk inn i boken og forventet en dystopisk "voksen" fantasyverden, men boken virker mer som en ungdomsbok og er skrevet i en lettere, nokså nøktern stil som jeg ikke helt får flyt i mens jeg leste.
Historien er spennende nok og med noen tilbakeblikk får man servert litt tvister og overraskelser også.
Alt i alt en underholdende bok fra den debutforfatteren.
Under kuppelen ligger landet Skifer der Chatta, en ung kvinne, lever og arbeider for å utvinne zoe - et livsviktig mineral som gjøres om til luft, lys og er valuta ved handel i Skifer.
Chatta er del av den laveste klassen i hierarkiet i Skifer og har lite lyst å se frem til i en verden hvor mennesker anses å være gammel med 25.
Hun er derimot venn med noen som tror på profetien om en kongen som kan redde dem og blir med i et forsøk å åpne kuppelen for denne kongen - noe som endrer både hennes liv og livet til vennene hennes.
Jeg gikk inn i boken og forventet en dystopisk "voksen" fantasyverden, men boken virker mer som en ungdomsbok og er skrevet i en lettere, nokså nøktern stil som jeg ikke helt får flyt i mens jeg leste.
Historien er spennende nok og med noen tilbakeblikk får man servert litt tvister og overraskelser også.
Alt i alt en underholdende bok fra den debutforfatteren.
May 10, 2026
Jeg leste denne boka for ikke lenge siden. Jeg så den på bordet på bokhandelen, ble forhekset av det vakre omslaget. Da jeg leste på baksiden av boken ble jeg ikke mindre nysgjerrig. Vage beskrivelser av en verden under en kuppel, der sollyset aldri kommer inn og man graver hver dag etter et metall for å overleve, gjorde meg enda mer nysgjerrig. Dette lovet godt. Da jeg likevel fikk vite at forfatteren var norsk, holdt jeg litt tilbake. Norsk fantasy for voksne, som denne boken har blitt kategorisert som på ulike steder, har ikke et godt rykte.
Vi voksne som leser mye fantasy i Norge, leser oftest på engelsk. Både fordi det er lite norsk fantasy, og fordi oversettelser av utenlandsk fantasy ofte er dårlig oversatt eller blir utgitt lenge etter den engelske utgivelsen - da gir det mening å lese på engelsk. Det har blitt en ond spiral som gjør det vanskelig for forfattere og forlag å satse på en sjanger som har fått et dårlig rykte.
Derfor var jeg skeptisk - Men jeg kjøpte den likevel, og leste boka på en uke.
Jeg fikk en veldig positiv opplevelse med boka. Kanskje fordi jeg allerede hadde tenkt at boka kom til være grusom, så det var ingen fallhøyde. Kanskje den faktisk har noe den vil si. Jeg vet ikke. Men jeg ble rørt flere ganger.
Det er ikke en typisk norrøn fantasy eller romantasy - Det er en dystopi, mer enn noe annet, med noen fantasyelementer drysset inn. Denne kombinasjonen likte jeg svært godt. Noen unike elementer jeg ikke har vært borti før, gjorde verdensbyggingen spennende og fersk. Samtidig klarer Adekoya å sette en så god stemning at den sitter med deg gjennom hele boka - mørk, klaustrofobisk og trang. Men historien for meg var i hovedsak rørende og tankevekkende. Språket er enkelt, besparsomt, men ser du mellom linjene får du en mye dypere historie enn det som står svart på hvitt. Det gjør at boken kan passe både unge voksne og voksne, noe Siri Pettersen forøvrig også gjorde bra i sine fantasy-serier.
Et argument jeg har sett blitt brukt mot Chatta, hovedpersonen, er at hun er selvsentrert og usympatisk. Problemet er at historien finner sted i et diktatur, der alle overvåker alle, ingen kan stole på hverandre, og en må gjøre alt for å overleve. For meg er dette mer troverdig, og det hadde blitt latterlig om hun skulle tenke på alle andre hele tiden. Hun er i overlevelsesmodus. Vi får også vite både traumer og tankeprosessen til Chatta, noe som gjør at alle handlinger blir forståelige. Om man er vant til å få forklart alle småting i en handling, er det kanskje vanskelig å følge med på. Men leser man mellom linjene og tenker litt selv, er Chatta en veldig realistisk karakter. En som faktisk går på en reise gjennom historien, som utvikles, og ikke bare er perfekt fra start til slutt.
Selv om karaktergalleriet føles stort, er det bare hovedpersonen som har ekte dybde. De andre er flotte og interessante karakterer som man vil bli bedre kjent med, men som man bare får se stykker av. Dette håper jeg vi får i en eventuell oppfølger. Selve historien føles noen ganger som om den har punkter den skal treffe, og ikke alltid klarer å treffe disse punktene på en organisk måte. Men når det er sagt, klarte jeg aldri å gjette hva som kom til å skje videre - jeg måtte fortsette å lese.
Boken gjorde meg rørt, nysgjerrig og engasjert. Og den var rask å komme gjennom. Det er en annen type norsk fantasy enn vi er vant med, den er mørkere, den er mer rå, og et friskt pust på den norske fantasyhimmelen.
Jeg gav boka 3 av 5 stjerner. For meg betyr dette at boka var engasjerende, den fikk meg til å føle noe, og den er veldig minneverdig, men de andre karakterene kunne ha vært mer utbrodert. Samtidig er historien og språket veldig enkelt, som for min del gjør at det trekkes ned. Men jeg gleder meg til (forhåpentlig) neste bok i serien, og kommer i alle fall til å følge med på denne forfatteren fremover.
Jeg vil anbefale boken til de som likte stemningen i bøker som the hunger games eller metro 2033.
Vi voksne som leser mye fantasy i Norge, leser oftest på engelsk. Både fordi det er lite norsk fantasy, og fordi oversettelser av utenlandsk fantasy ofte er dårlig oversatt eller blir utgitt lenge etter den engelske utgivelsen - da gir det mening å lese på engelsk. Det har blitt en ond spiral som gjør det vanskelig for forfattere og forlag å satse på en sjanger som har fått et dårlig rykte.
Derfor var jeg skeptisk - Men jeg kjøpte den likevel, og leste boka på en uke.
Jeg fikk en veldig positiv opplevelse med boka. Kanskje fordi jeg allerede hadde tenkt at boka kom til være grusom, så det var ingen fallhøyde. Kanskje den faktisk har noe den vil si. Jeg vet ikke. Men jeg ble rørt flere ganger.
Det er ikke en typisk norrøn fantasy eller romantasy - Det er en dystopi, mer enn noe annet, med noen fantasyelementer drysset inn. Denne kombinasjonen likte jeg svært godt. Noen unike elementer jeg ikke har vært borti før, gjorde verdensbyggingen spennende og fersk. Samtidig klarer Adekoya å sette en så god stemning at den sitter med deg gjennom hele boka - mørk, klaustrofobisk og trang. Men historien for meg var i hovedsak rørende og tankevekkende. Språket er enkelt, besparsomt, men ser du mellom linjene får du en mye dypere historie enn det som står svart på hvitt. Det gjør at boken kan passe både unge voksne og voksne, noe Siri Pettersen forøvrig også gjorde bra i sine fantasy-serier.
Et argument jeg har sett blitt brukt mot Chatta, hovedpersonen, er at hun er selvsentrert og usympatisk. Problemet er at historien finner sted i et diktatur, der alle overvåker alle, ingen kan stole på hverandre, og en må gjøre alt for å overleve. For meg er dette mer troverdig, og det hadde blitt latterlig om hun skulle tenke på alle andre hele tiden. Hun er i overlevelsesmodus. Vi får også vite både traumer og tankeprosessen til Chatta, noe som gjør at alle handlinger blir forståelige. Om man er vant til å få forklart alle småting i en handling, er det kanskje vanskelig å følge med på. Men leser man mellom linjene og tenker litt selv, er Chatta en veldig realistisk karakter. En som faktisk går på en reise gjennom historien, som utvikles, og ikke bare er perfekt fra start til slutt.
Selv om karaktergalleriet føles stort, er det bare hovedpersonen som har ekte dybde. De andre er flotte og interessante karakterer som man vil bli bedre kjent med, men som man bare får se stykker av. Dette håper jeg vi får i en eventuell oppfølger. Selve historien føles noen ganger som om den har punkter den skal treffe, og ikke alltid klarer å treffe disse punktene på en organisk måte. Men når det er sagt, klarte jeg aldri å gjette hva som kom til å skje videre - jeg måtte fortsette å lese.
Boken gjorde meg rørt, nysgjerrig og engasjert. Og den var rask å komme gjennom. Det er en annen type norsk fantasy enn vi er vant med, den er mørkere, den er mer rå, og et friskt pust på den norske fantasyhimmelen.
Jeg gav boka 3 av 5 stjerner. For meg betyr dette at boka var engasjerende, den fikk meg til å føle noe, og den er veldig minneverdig, men de andre karakterene kunne ha vært mer utbrodert. Samtidig er historien og språket veldig enkelt, som for min del gjør at det trekkes ned. Men jeg gleder meg til (forhåpentlig) neste bok i serien, og kommer i alle fall til å følge med på denne forfatteren fremover.
Jeg vil anbefale boken til de som likte stemningen i bøker som the hunger games eller metro 2033.
Displaying 1 - 2 of 2 reviews