Hvis jeg var Agnes er en til tider nattsvart fortelling, til tider en håpefull en. Astrid er 12 år da mammaen går ut døra og ikke kommer tilbake. Astrid lever med en far som kan være voldsom. Noen helger får hun være hos mormoren og hunden Buster, noen helger må hun være hos farens kompis Frank, som ikke behandler henne slik en voksen mann burde møte en ung jente. Astrid finner måter å overleve på, hun gransker naturen og maurene for å se hvordan de klarer seg.
Det er så mye å si om denne boken at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.
Astrid er 12 år og bor i et ustabilt hjem med en voldelig far og en sårbar mor. En dag går moren ut døren. Boken tar for seg de dagene Astrid står og venter og håper på at hun skal komme hjem igjen. Det veksler mellom håp og fortvilelse og man kommer tett på følelsene til Astrid som føler så mye men kan vise så lite. Frykten for å si noe galt, tråkke feil eller bare puste feil- for da blir det konsekvenser. Agnes er Astrid sin trygghet. En søster hun kunne ønske hun hadde, en venn,en rollemodell og en trygghet som hun så sårt hadde trengt.
«Hvis jeg var Agnes, ville noen vært der. Noen ville lagt meg til rette. Pakket dyna rundt meg uten å forklare. Bare gjort det. Ingen spørsmål. Ingen blikk. Men jeg er ikke Agnes. Jeg er Astrid.»
Denne gikk rett i hjertet og jeg håper jeg får lese mer av Lindahl i fremtiden! Om du har lest og likte «Dagene» av Julie Stokkendal vil du digge denne boken, om ikke-les den også🌸