Folk som hater lokalhistorie

by Tyra Teodora Tronstad

I Stor-Elvdal finnes det mange typer folk, mange typer hus, mange typer Gud og kanskje en helt egen type kvinand som hekker nede ved elva. Og det finnes folk som hater lokalhistorie.

I hjembygda til Gunn har faren Ingemar blitt stille og rar. I nabohuset er barndomsvennen Pelle sjukemeldt fra snøbrøytinga på Riksvei 3. De to har ikke snakket sammen på årevis, men når hun kommer hjem, blir de nødt. En gang spilte de i band. En gang hadde Gunn ei søster. En gang hadde Pelle ei mor som husket ting, og ei bestemor som dro til Oslo og ble gravid med en fyr fra Færøyene.

En fortelling om små og store hendelser, liv som rakner, og liv som limes sammen igjen. Og om bygdejenter som må finne ut hvem de er, enten de er landskjente akademikere eller fjortenåringer som gamer i kjellerstua.

Genres: Fiction, Contemporary

314 pages, Hardcover

First published January 1, 2026

Reviews

[Anders Jaarvik · Rating 5 out of 5]

Innertier! Om du likte Kyrre Andreassens «Ikke mennesker jeg kan regne med», vil du bli begeistret for denne også.

«Som de fleste andre steder, finnes det også her mennesker som bruker kreftene sine til å se mer bakover enn framover, som standhaftig leser lokalhistoriske bøker, bøker som nesten uten unntak er skrevet av menn med fast arbeid i skoleverket. Det finnes mennesker som tilbringer et helt liv i dette smale feltet, et felt som i Stor-Elvdals tilfelle handler om et strekke i verden på noen mil, og en tidsepoke på noen hundreår. Lokalhistorien har nærmest ingen kritikere. Den kan være et godt felt å være i for den som sørger.»

[Bodil · Rating 5 out of 5]

Det mest jordnære og fine jeg har lest på lenge. Denne kommer jeg til å lese flere ganger.

[Guro · Rating 3 out of 5]

Eg skjøner jo at eg ikkje kan halde fram med å samanlikne alle desse utflytta bygdejentene som vender heim att med Gunvor Smikkstugun, men når hovedkarakteren heiter GUNN SMEDPLASSEN ...

Sjarmerande roman om det store i det små, om dei historiene som aldri blir trykt i juleheftet frå det lokale historielaget, men som blir delte i kaffislabberas i staden. Lojalitet og svik. Livsløgner. Og ein oldefar på Færøyene.

Lettlesen, lettfordøydd og kanskje litt lettgløymd.

[Heidi S · Rating 5 out of 5]

En nydelig og morsom fortelling om bygdejenter og bygdegutter som har reist eller blitt, om lokalhistorie, kunst og familierelasjoner. Anbefales!

[Merete Bratsberg Aae]

Å, for en herlig leseopplevelse! Jeg slukte boka. Med høye forventninger gikk jeg til denne boka nå som det var helg og litt god tid, samtidig som har Tyra Teodora Tronstad som en favorittforfatter. (Sjekk barne-og ungdomsbøkene hennes). I denne boka følger vi særlig to familier. De er naboer. Dette er i Stor-Elvdal, et bygdesamfunn. Gunn i en villa, med akademikarfar og en død mor og død søster. Pelle i et Moelven-ferdighus, arbeidere og pinsevenner. Faren til Gunn klamrer seg til sorgen, og derfor er Gunn mye hos naboene og får omsorg der. Gunn og Pelle vokser opp som noe som minner om søsken. Så skjer det noe siste året på ungdomsskolen. Pelle bryter brutalt med henne. Gunn drar til Oslo og ser seg (nesten) ikke tilbake. Ikke før hun som 40 åring drar tilbake under nedstengninga i mars 2020 for å hjelpe faren, som har blitt gammel. Hun har doktorgrad, er samfunnsgeograf og nyskilt. Pelle har da nylig amputert foten og er på mange måter nede for telling. Det er ikke til å unngå at de må treffes igjen og ha en viktig samtale.

Fortellinga veksler mellom ulike tidsplan. Vi ser derfor sammenhengene bedre etter hvert som vi leser. Det er som Ingemar, faren til Gunn, som elsker lokalhistorie. Han skriver artikler og lever med hodet i en annen tid, fra tida før han mista kona og eldste datteren. Nåtids-Gunn må også se litt bakover i familiehistoria for å komme i balanse med seg sjøl. Man skal ikke vite så mye om lokalhistorie før man skjønner at det kan skjule seg mye i slektskap og gamle historier. Dessuten har Ingemar og faren til Pelle, altså de to naboene, noe på samvittigheten som (nesten) ingen i bygda vet om. De er to skikkelige karer, og ingen mistenker dem.

Boka handler om tida fra 2. verdenskrig og fram til pandemien. Folks liv knyttes sammen, på tvers av generasjoner. Den viser fram hvor ulike liv folk har, selv om de er nærmeste naboer. Hvordan katastrofer kan skje. Hvordan man kan knuse en tallerken og prøve å komme seg videre. Den handler om å reise bort og det å komme hjem. Og ikke minst, om å rydde på låven.

Jeg la forresten merke til at den udugelige legen på slutten av boka kom fra Skien.

Michelle, den yngste generasjonen, er en tøff tenåring med grønt hår, høyt energinivå og nysgjerrighet. Skulle gjerne lest mer om henne.

Anbefaler boka! Den er lettlest, fengende, gripende og har et aldeles nydelig bokomslag!

//leseeksemplar//

[Aina · Rating 5 out of 5]

Denne likte jeg veldig godt. Skrivestilen minnet meg om Kyrre Andreassen sin Ikke mennesker jeg kan regne med.

[Tea · Rating 5 out of 5]

Ah, denne var en nytelse å lese! Perfekt utførte skifter mellom nåtid og fortid, spennende, men samtidig hverdagslige mysterier, en fantastisk beskrivelse av småsteder og naboskap, nydelige personskildringer. Jeg storkoste meg!

[Michaela · Rating 5 out of 5]

Denne boka koste jeg meg utrolig mye med. Elsker hvordan forfatteren vever fortid og nåtid sammen, de ulike skjebnene. Karakterene fremstår med dybde, og jeg som leser bryr meg oppriktig om hvordan det skal gå med de. Noen av skildringene ga meg også gåsehud, for de traff så bra.

Jeg sammenligner det å lese litt med det å strikke. Du kan strikke en genser og kose deg med prosessen, mønsteret er gøy, garnet er fint, det er akkurat det du har lyst til å strikke der og da. Kanskje er genseren en helt basic glattstrikket raglangenser, noe du har mange av fra før. Men det gjør ikke noe. Det er en verdi i det også.

Jeg vil si at dette er en prosess-bok. Jeg har elsket å være i boka, og få være med hovedpersonene, gledet meg til å sette meg ned med den. Og kost meg gjennom prosessen. Det har vært en kose-bok, en prosess-bok som traff meg på rett tid og sted. Og for det må den få full pott.

[Eva Ulland · Rating 5 out of 5]

Fornøyelig familie- og bygdefortelling, elsker språket!
Lydbok. Veldig god innleser! (Ingrid Vollan)

[Terje · Rating 5 out of 5]

Hvilken særdeles forfriskende skildring av bygde-Norge. Aldri har vel Koppang fått en slik oppmerksomhet i vår litteraturhistorie. Det er så nydelig skrevet, så underholdende og så hjerteskjærende. En historie som stadig hopper i tid uten at det noen gang blir komplisert for leseren. Karakterene er sammensatte og troverdige personligheter, noe som kanskje henger sammen med noe jeg har hørt om at mye er inspirert av virkelige hendelser. Dette litterære møtet med bygda får meg til å tenke på både Øivind Hånes (Det tomme toget) og Kyrre Andreassen (Ikke mennesker jeg kan regne med), men Tyra Teodora Tronstad har en originalitet og en språklig eleganse som gjør at hun uansett står fjellstøtt på egne ben.

[Maria Almli · Rating 5 out of 5]

Bra skildring av bygda, hvordan det trengs en hel landsby for å oppdra barn, sorg, livsløgner - og mye mer. Historien og tema er makalaust godt og naturlig flettet sammen - og forfatteren er av og til detaljert i språket, legger av og til opp til leser å putte inn innhold og sammenheng. Anbefaler 🙏🏼🎉

[Arne · Rating 5 out of 5]

Er inne i en god stim nå. Tre virkelig gode leseopplevelser på rad. Kanskje er dette den beste av dem? En nydelig hyllest til bøgda, folk og jenter som drar. Fantastisk bok!

[Stine Pernille · Rating 4 out of 5]

Artig.

[Azucena · Rating 5 out of 5]

Koste meg så mye med denne. Fint oppbygget historie med flere overraskelser, og en herlig slutt.

[Kristina Aarekol · Rating 5 out of 5]

Universet i denne boka kan man forsvinne inn i!