Sjælesorg

by Dag Johan Haugerud, Martin Bastkjær (Translator)

Thomas er diakon og arbejder i en kirke i Oslo. Han er ikke kristen, men har valgt jobbet, fordi han ønsker at være et ”medmenneske”. Gennem en bekendt møder han en mand, som han bliver både tiltrukket og en smule frastødt af. Samtalen mellem dem tager en drejning, han ikke bryder sig om, da den bevæger sig væk fra det hverdagslige og ind i det eksistentielle. Til at begynde med ville han have sex med manden, måske endda indgå i et forhold, men nu hvor samtalen bærer præg af sjælesorg, frygter han at udnytte sin rolle som diakon og bryde med arbejdsetikken.

”Sjælesorg” er en intenst borende queerroman, som undersøger, hvordan begær og tiltrækning afstemmes med ansvar og omsorg for andre.

Genres: LGBT, Queer, Novels

249 pages, ebook

First published September 3, 2025

About the author

Dag Johan Haugerud er en norsk forfatter, filmskaper og bibliotekar.
Han har bibliotekarutdannelse fra Høgskolen i Oslo mellomfag i filmvitenskap fra Stockholm Universitet, teatervitenskap fra Universitetet i Oslo og forfatterstudium fra Høgskolen i Telemark.

Han debuterte som forfatter i 1999 med romanen "Noe med natur". I 2002 utga han romanen "Den som er veldig sterk, må også være veldig snill", som også ble oversatt og utgitt i Frankrike.
I 2011 kom romanen "Hva jeg betyr" som fikk strålende mottagelse og var blant kritikernes favoritter i Aftenposten. "Enkle atonale stykker for barn" er Haugeruds fjerde roman.

Reviews

[Stine]

Det føles som om han skriver akkurat som jeg tenker, men jeg klarer jo på ingen måte å tenke like bra som han skriver, så jeg har jo litt å jobbe med ser jeg.

[Lee Klein]

Thomas the narrator is a deacon of an Oslo area church. He's a middle-aged gay man and doesn't consider himself a Christian. Whatever he believes, he seeks to a degree or at least ultimately discovers the soul in social work. He negotiates his church’s baby-singing activities, takes some time off to hike, and engages in long deep conversations with volunteers and colleagues. But the novel's primary engine involves Lars, the guy who got away, now getting married to the ridiculously handsome ("super-pen") Sigurd.

I downloaded this excitedly from ebok.no after watching and rewatching the author’s Oslo Trilogy on the Criterion Collection (Sex, Dreams, and Love), totally charmed by the obvious Erik Rohmer influence, the consistent setting, the long conversations, the general steady artful controlled yet naturalistic aesthetic. And it makes sense that the author is primarily known for writing and directing films since there’s a screenplay aspect to this novel despite it seeming not at all spare.

It’s just that the characters are hardly described, they’re disembodied proper nouns for the most part, which makes sense if accustomed to writing screenplays in which actors supply the physical form of the players, their gestures, their way of moving and being in the world. A pony-tailed, short-legged guy of Afghanistan origin is well described toward the end of the book but Lars, at least to my mind, is primarily characterized by his expensive designer jeans. More generously, I suppose since it's a first-person POV the author could be suggesting that the narrator's perception when it comes to other people was somewhat stunted but by the end after the scene with the soaked guy who loves the term "sjelesorg" he's able to see some more, has more perspective, can move on?

Generally this was pretty slow going for me until the final fourth or so. Maybe the language was a different register than Knausgaard and Espedal (the two authors I've read in Norwegian so far)? It seemed simultaneously more casual yet more complicated, maybe employing more colloquialisms in the plentiful conversations.

I felt like it didn’t get going until a bit about Bruce Springsteen’s inherent homosexual appeal, the sort of clever or insightful or unexpected insight that seemed lacking otherwise until that point. Here's the passage in the original suitable for copy/pasting into Google Translate if you feel so moved:

«Det var noe ved Bruce Springsteen, både som person og i musikken hans, som snakket til ham, og han trodde at det handlet om en skeiv holdning, noe det var vanskelig å sette fingeren på, for han kunne ikke finne noen bevis for det, kanskje om han lette i tekstene, men det hadde han ikke gjort, så interessert var han ikke. Men det slo ham likevel, hver gang han så og hørte ham, at om Bruce Springsteen ikke var skeiv selv, så representerte han en virkelighet der skeivhet fantes, man kunne merke det, høre det, se det i blikket hans. Dermed kunne man, om man var homo og lette etter anerkjennelse og respekt og trøst, finne det hos Bruce Springsteen.»

A later character arrives at the church, characterized mostly by being slim and soaked with rain, who saves the novel in a way (knocked it up to four stars -- 3.5 rounded up? -- from a steady consistent three throughout), satisfactorily explicating the title's dual meanings of "Soul Sorrow" and "Pastoral Care," the latter being the novel's official English translation per a page I saw online somewhere.

Also loved the conclusion about warm empathetic people versus cold indifferent people. This novel and his films are essentially essays on this theme or conflict or difference. And how the experience of the novel moves Thomas forward at the end.

Started this in April and just finished in early September, so an ending that calls back to an early character stretched my capacities somewhat. I feel like I need to re-read it to understand how it's structured, and maybe I will do that some day when I can read the language at a much faster clip.

Could see this making an excellent film but only if adapted and directed by the author of course.

If you can’t read Norwegian I’m not sure if there are plans to translate this. Due to the author's films there may be interest in his novels, and I considered trying to translate it at first but ultimately am probably not up to it timewise and still feel like I need more exposure to the language (a trip or two Norway eg) to do it justice. But if interested I’d definitely watch the Oslo Trilogy on the Criterion Collection or Prime Video. They can be watched in any order but the order I watched them in -- Love, Sex, and then Dreams -- was interesting and recommended. I also very much suggest that you read not a word of plot summary before watching them, particularly about Love or Sex. If you’re an Erik Rohmer fan, you’ll probably like these a lot, since they're mostly conversation-based and generally charming. Knausgaard is mentioned for a second in Love, and the writer and star of the recommended Norwegian series Pernille (Pørni), Henriette Steenstrup, makes an appearance too.

[Sausan]

JEG 💙 DJH

[Ole-Morten]

Sååå fin miiihh :’-)

[Jonas Horvli]

Så fin! En slags filosofisk beretning om tru, livet, sjalusi, seksualitet og søken etter «sjelen». Trur mange har godt av å låsså denj her.

[Thea Trøen Bjertnes]

Sjelesorg av Dag Johan Haugerud er en interessant roman som fikk meg til å gråte av en sekvens der forfatteren skildrer et menneskes følelse av håpløshet. Samtidig var det en annen sekvens noen sider seinere som jeg lo høyt av. Haugerud skriver troverdige dialoger. Jeg synes romanen viser hvordan hovedpersonen Thomas er et menneske som står overfor et dilemma og samtidig bare er et menneske i verden. Romanen er underfundig, varm og humoristisk, jeg satte stor pris på å lese den. Sjelesorg er definitivt en av mine favorittbøker som er utgitt i 2025.

[Lars Halvor Andreassen]

Klarer ikke se for meg noe annet enn at de mannlige hovedpersonene i Haugeruds bøker er en blanding av Jan Gunnar Røise og DH selv.

[Nene La Beet]

Ih, altså, jeg er meget begejstret! Det har jeg også været for Dag Johan Haugeruds filmtrilogi (Sex, Drømme og Kærlighed), som jeg har skamrost i mit nyhedsbrev, Serendipitet.

Denne ganske lille roman er beslægtet med landsmanden Karl-Ove Knausgaard i den omhyggelige beskrivelse af detaljer, både fysiske træk og genstande og tanker og følelser. Men mest kom jeg faktisk til at tænke på den gode Marcel Proust og På sporet af den tabte tid. Jeg-fortælleren beskriver sine tanker og følelser med en detaljering (og (mangel på) selvindsigt), der minder meget om fortælleren hos Proust. Først føler han det ene, og øjeblikket efter føler han det andet. Og senere kan han slet ikke forstå sine egne følelser.

Titlen Sjælesorg henviser til, at fortælleren er diakon i en kirke. Samtidig er han ateist og tillige homoseksuel. Kirkens kvindelige præst er imod homoseksualitet, men lader det tilsyneladende ikke påvirke deres forhold. Fortælleren har store moralske dilemmaer om, hvor grænsen går mellem hans private person og hans funktion som sjælesørger. Også noget større, end man skulle synes, det var nødvendigt.

Hele tiden ser jeg scener fra de tre film for mit indre blik. Ikke fordi handlingerne egentlig minder om hinanden, men fordi personerne gør – på deres afvæbnende, men samtidig lidt irriterende facon.

Bogen anbefales varmt – også som en slags introduktion til filmtrilogien.

Igen en fabelagtig indlæsning af min favorit blandt de mandlige indlæsere: Morten Thunbo.

Og et lille kuriosum: På lydbogscoveret (digitalt, jo) står forlaget angivet som "Gudkind". Hvis det er en lille spøg, der refererer til indholdet, så klapper jeg i mine små hænder.

[Kimothy]

Faen! Så god.

[Halvdan Orning]

Akkurat som i filmene sine foregår også denne boka i et univers hvor smalltalk ikke eksisterer. Alle samtaler blir supereksistensielle og intense med en gang.

[Ida Søndergaard]

Humoristisk og dyb. Minder meget om forfatterens film. Kan anbefale<3

[Trine Weydahl]

wow, 4.5 stjerner!!!!!

[Erika Ausker]

Denne kan anbefales! Dag Johan skriver bøger, som han skriver film (sex, drømme, kærlighed-trilogien fx), altså lig - ifølge mig - virkelig gode dialoger. Hehe. Sjælesorg handler om sorg i sjælden. Og omsorg! Hurtigt læst, nem at lade sig rive med af :))

[Maria Hestad]

Fin og søt. Ofte så fin at i vil lese den høyt for andre. Dag Johan Haugerud må ha brukt så ekstremt mye tid til å bare lytte til andre menneska prate. Han gjengir helt alminnelige samtala på en naturtro måte, men løfte dem til å bli så viktige at man sett pris på dem man har selv. En veldig oppløftende bok!

[Randi]

4.5! Denne var fin

[helene ✧]

Alt Dag Johan Haugerud har gitt ut det siste året - fra film, teater og bok - føles ut som en klem for sjelen.

[Bendik GJ]

Likte denne godt. Noen veldig intense og gode dialoger. Og gode observasjoner. Likte også at det er i Oslo hehe. Var først litt skeptisk til om jeg ville bli revet med av en homofil hovedkarakter som jobber i kirken..

[Nora Sværen]

Eg e målløs. Ein bok som gir sjelesorg

[Sverre Eikill]

Kunne blitt hans beste film

[Live]

#targetaudience (inni meg bor det en middelaldrende homofil mann)

[Maria Moe Svalestuen]

Denne var veldig fin!

[Eivor Runde Barlaug]

4,5

[Runar Huse]

4.5

[Maja]

Veldig fin, tror den kanskje kan sitte i en stund og bli en favoritt.

[dina]

Jeg eeeeeelsker Dag Johan Haugerud

[Isabell Aase]

Hadde kanskje litt for høye forventninger. Den er veldig ordtung, og uten kapitler ble den litt tung og ensformig. Likte de siste 30 sidene veldig godt! Spennende tanker fra hovedkarakter! Men litt repetativ. Jeg skjønner at dette er VELDIG i Haugerud sin ånd, og jeg tror kanskje jeg bare har litt for mye maur i rumpa til å klare å kose meg med det gjennom hele. Men når jeg klarte å bare være i teksten, så syns det var veldig mange fine formuleringer og filosofiske tanker!

[Aurora Kallevåg]

Han skrive så nydelig og langsomt på ein fin og behagelig måte og ikkje ein nå kjede eg meg måte

[Ola Gamkinn]

Anbefaling til alle der ute som vil lese en fantastisk bok!

Wow! For en nydelig bok. Det var overaskende mange navn, situasjoner og ting som ble sagt i denne boken, hvor jeg nesten trodde at handlingen var hentet fra mitt eget liv, så man kan kanskje sånn sett si at dette har preget meg til å gi en såpass god tilbakemelding!

Men seriøst! Wow! For en bok!

[Rasma Haidri]

spoiler

The problem is that this lay clergy guy can’t distinguish a first-date with someone who talks about his troubles at work from an on-the-job encounter with someone who has sought his counsel. So when he feels emotional intimacy with a potential lover he loses his sexual desire. Is that a common problem? No. So what makes it this guy’s problem? I don’t think we know. The story isn’t specific enough to be universal, so it ends up feeling, dare I say superficial? Maybe.

The book blurb says the story is about the need to balance lust and attraction with the responsibility of caring for someone. I think that would be true if the counselor found himself attracted to a person who has come to him with an emotional need, but this is about relationships outside the lay clergy’s job. His problem as I see it is that he is in his head 24/7, analyzing others in relation to himself. To me the book is about how over-thinking lets life pass you by; that when it comes to love you need to balance your rational analysis with some kind of intuitive faith in the unknown outcome of your actions.

I confess I grew impatient with the protagonist, and didn’t empathize with him as other reviewers have. Maybe I read too fast. I kept thinking as I read, “Stop talking to yourself!” Well, in the very end he does take action, but … I guess I’m hard-hearted… it was almost too cute. No, it was nice. It was good. It bookended the book, circled back to the beginning. Potential happy ending.

I like the author. I like the prose. I don’t like the characterization, which is problematic in a character-driven book. I don’t like the title. How can an author who comes up with titles like “Enkle atonale stykker for barn” give away the theme of this novel “Sjelesorg” in its title?

This may be one of those books I reread years later, rate 5, look at my review and wonder what I was going on about.

[Edvard Stenersen]

god bok! svakt fire stjerner for meg. minner om filmene hans på de gode måtene, dvs. flott dialog og samspill mellom karakterene, svært rikt indre liv og massevis av fine betraktninger om kjærlighet, religion og annet stort og smått. anbefales om du liker the movies