Hva gjør man når man ønsker seg barn, men ikke får det til? Hvert år gjennomgår over 10 000 norske par behandling med assistert befruktning. Likevel er det mange som synes det er vanskelig å snakke om den sårbare reisen mot å bli gravid og få barn, og skuffelsene når det ikke går. Øystein K. Langberg og Maren Ørstavik fortalte nesten ingen om hva de gikk gjennom. I stedet isolerte de seg mer og mer. Etter 13 IVF-forsøk på fire klinikker i tre ulike land, var de klare for å gi opp. I denne boka forteller de om utfordringene få snakker høyt om: Hvor sint man kan bli på alle man egentlig er glad i fordi de blir gravide eller sier noe som føles feil. Hvordan man skyver gode venner unna fordi man ikke orker å være sammen med andres barn. Skammen over å ikke klare å være en god versjon av seg selv. Hva det koster å beholde håpet. Ingen klarte å finne ut hva som var galt med Maren og Øystein. Det som skjedde, er et mysterium.
Et par forteller åpent om deres ønske om å få barn sammen; en drøm som nærmest blir tatt for gitt (ikke bare av dem, men av de fleste), før de brått innser at de ikke klarer å få barn sammen og at de har havnet i kategorien ufrivillig barnløse. Så følger flere år med stadige forsøk på å få barn, med beintøffe behandlinger, skuffelser etter skuffelser, hemmelighold og såre følelser.
Kudos for at skammen blir tatt på alvor og brettes ut i denne boka. Det er viktig at slike følelser normaliseres og ufarliggjøres, og det er veldig kult at skam får større plass i boka enn f.eks. de fysiske belastningene det er å stå i ulike fertilitetsbehandlinger, eller hvor ufattelig mye styr det kan være.